Kredittindikator, mai 2020

Kun på nasjonalt nivå.

K1 og K2: Månedlig. Publiseres om lag 30 dager etter referanseperiodens utløp.

K3: Kvartalsvis. Foreløpig publisering av lånegjelden til ikke-finansielle foretak tilknyttet næringsgrupperingen Fastlands-Norge publiseres om lag 55 dager etter referanseperiodens utløp. Hele K3 publiseres endelig om lag 60 dager etter referanseperiodens utløp.

K2 inngår i IMFs Special Data Dissemination Standard (SDDS). Data legges ut på SSBs "Økonomiske nøkkeltall".

Innsamlede og publiserte data lagres i databaser hos Statistisk sentralbyrå.

Kredittindikatoren måler utvalgte sektorers lånegjeld i Norge. Indikatoren er en av kildene til informasjon for utforming av den norske pengepolitikken. Statistikken gir oversikt over kredittutviklingen på et tidlig tidspunkt og er en viktig indikator for det økonomiske aktivitetsnivået.

Norges Bank begynte å utarbeide kredittindikatorstatistikk i desember 1985. I forbindelse med at Statistisk sentralbyrå overtok alt arbeid med innhenting og publisering av finansmarkedsstatistikk fra Norges Bank i 2007 ble arbeidet med kredittindikatorstatistikken overført til Statistisk sentralbyrå.

Pengepolitiske myndigheter, dvs. Norges Bank og Finansdepartementet. Andre viktige brukere er Finanstilsynet, finansmarkedene, forskningsinstitusjoner, internasjonale organisasjoner, media samt studenter.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no. Publiseringsdato forhåndsvarsles senest tre måneder før i Statistikkalenderen. For mer informasjon, se Prinsipper for likebehandling.

Statistikkene er basert på retningslinjene i nasjonalregnskapsstandardene "System of National Accounts" fra 2008 (SNA 2008), "European System of Accounts" fra 2010 (ESA 2010) og IMFs «Monetary and Financial Statistics Manual and Compilation Guide» (2016) og ECBs «Manual on MFI Balance Sheet Statistics» (2019).

Statistikkene bruker samme datagrunnlag for utlån fra banker, kredittforetak, statlige låneinstitutter og finansieringsforetak som i Finansforetak, balanser. Utlån fra livs- og skadeforsikringsselskaper er det samme som i statistikken Livs- og skadeforsikringsselskaper, regnskap. Utlån fra pensjonskasser kommer fra statistikken Pensjonskasser. Verdipapirlån hentes fra samme datagrunnlag som statistikk for Verdipapirer registrert i Verdipapirsentralen (VPS).

Ikke relevant.

Er avledet statistikk uten egne rådsdirektiver eller rådsforordninger fra EU.

Kredittkilder inkludert i K2 er banker, statlige låneinstitutter, finansieringsforetak, livs- og skadeforsikringsselskaper, kredittforetak, pensjonskasser, Statens Pensjonskasse, Eksportkreditt Norge AS og Norges Bank. I tillegg inngår rentebærende, omsettelige verdipapirlån tatt opp i det innenlandske markedet. Eieren av et slikt verdipapir er långiver, mens utstederen er låntaker.

Lån fra banker og andre finansforetak inkluderer nedbetalingslån inkl. boliglån, rammelån/rammekreditter, leasing, kredittkortgjeld, factoring og repoavtaler.

K3 består av summen av publikums innenlandske bruttogjeld, gitt ved K2-statistikken, og publikums utenlandske lånegjeld.

Utlandsdelen av K3 omfatter lånegjeld overfor utlandet for de institusjonelle sektorene kommuneforvaltning, ikke-finansielle foretak og husholdninger mv. Lånegjelden omfatter langsiktig gjeld til utlandet i form av obligasjonslån, lån fra kredittinstitusjoner, lån fra konsernselskaper, ansvarlige lån mv. og kortsiktig gjeld i form av sertifikatlån, kassekreditt, kortsiktig gjeld til foretak i samme konsern. Utlandets beholdning av aksjer i norske foretak er ikke inkludert.

K2-statistikkene er avledet av informasjon i ORBOF (Offentlig regnskapsrapportering fra banker og finansieringsforetak), FORT (Forsikringsselskapenes offentlige regnskaps- og tilsynsrapportering) og PORT (Pensjonskassenes offentlige regnskaps- og tilsynsrapportering). Informasjon om publikums verdipapirlån er basert på bearbeidet statistikk for verdipapirer som er registrert i VPS (Verdipapirsentralen). I tillegg inngår utlån fra Statens Pensjonskasse og Eksportkreditt Norge AS.

For beregning av omvurderinger som følger av valutakursendringer, benyttes informasjon om omfanget av utlån i ulike typer valuta fra en kvartalsvis utvalgsundersøkelse for banker i ORBOF. Valutakurser hentes fra Norges Bank.

Fra og med 2005 ble et nytt system for innsamling og bearbeiding av data til utenriksregnskapet tatt i bruk, etter avviklingen av Norges Banks valutastatistikk. Den største endringen i datainnsamlingen er at Statistisk sentralbyrå har etablert nye utvalgsundersøkelser. Utvalget som er med i denne undersøkelsen, består av foretak innenfor sektoraggregatet ikke-finansielle foretak og foretak innenfor sektorene private næringsdrivende og ideelle organisasjoner, som i K3 ligger under sektoraggregatet husholdninger mv. Utlandets beholdning av aksjer i norske foretak er ikke inkludert i publikums utenlandsgjeld i likhet med publikums "annen kapital, gjeld". Dette er i samsvar med definisjonene av K2 som heller ikke inkluderer disse finansobjektene.

For utenlandsgjelden til foretakene i utvalget benyttes data fra UT-rapporteringen (Utenrikstransaksjoner). Det benyttes også verdipapiropplysninger fra VPS.

Informasjon om utenlandsgjelden innhentes gjennom kvartalsvise utvalgsundersøkelser og en årlig utvalgsundersøkelse rettet mot ikke-finansielle foretak. Foretak av en viss størrelse rapporterer data om sine økonomiske forbindelser med utlandet. Årlig rapporterer et utvalg som dekker størstedelen av data man ønsker å fange opp. I kvartalene er utvalget mindre da kravet om rapportering kun gjelder de største foretakene. Kvartalsutvalgene dekker om lag 90 prosent av samlede fordringer og gjeld overfor utlandet, mens årsutvalget i gjennomsnitt skal dekke 95 prosent. Kvartalsutvalget består av om lag 650 foretak og årsutvalget består av om lag 2700 foretak.

Statistisk sentralbyrå har ansvaret for å hente inn regnskapsopplysningene fra banker, kreditt- og finansieringsforetak, forsikringsselskaper og pensjonskasser. Datafangsten foregår i samarbeid med Finanstilsynet og Norges Bank. I tillegg innhentes data fra VPS, Statens Pensjonskasse og Eksportkreditt Norge AS.

For utenlandskomponenten i K3 innhentes i tillegg informasjon kvartalsvis om et utvalg ikke-finansielle foretaks gjeld fra Næringslivets rapportering om utenriksøkonomi (UT). Informasjon om husholdningenes gjeld i utlandet innhentes fra Skattemeldingen.

Siden vi ikke samler inn like mye data om utenlandsgjelden på kvartal som for år, vektes dataene opp i kvartalsperiodene, ved å legge til årsdata fra foretak som ikke rapporterer kvartalsvis, til dataene vi samler inn i kvartalet. Siste ferdigreviderte år er basisår. Ved publisering for fjerde kvartal endres basisår med tilbakevirkende kraft fra og med fjerde kvartal i basisåret. Bytte av basisår gir revisjoner i tidligere publiserte data, da vi justerer gjelden for foretakene som kun rapporterer årlig (restårsutvalget). Hvis bytte av basisår fører til at restårsutvalget har vesentlig større eller mindre gjeld enn tidligere, blir vekst- og transaksjonsserier korrigert, slik at seriene ikke påvirkes av denne endringen.

Editering av finansinstitusjonenes regnskapsoppgaver foretas av Statistisk sentralbyrå og Finanstilsynet. Dataene fra Statens Pensjonskasse, Eksportkreditt Norge AS og VPS blir konsistenssjekket av Statistisk sentralbyrå. Det foregår manuell kontroll ved mottaket av dataene for publikums utenlandsgjeld og det er automatiske kontrollrutiner for innhold og logiske sammenhenger i databasen.

Dataseriene blir editert fortløpende. Det innebærer at editerte data for tidligere måneder blir publisert sammen med data for den nye statistikkmåneden. Ved hver K2-publisering oppdateres som regel beholdninger for de siste 25 periodene, mens transaksjoner og vekst oppdateres for de siste 13 periodene. Når K3 publiseres blir beholdninger som regel oppdatert med 10 perioder. Tilsvarende blir transaksjons- og vekstserier oppdatert med 6 perioder. En del av det rapporterte datamaterialet kan inneholde foreløpige data som også vil bli korrigert etter hvert som endelige tall foreligger. Dersom det oppdages større feil i datamaterialet, vil statistikken bli publisert på nytt så snart feilene er rettet opp. Ved endringer av betydning informeres dette om i publiseringen. Datakildene kan ha ulik rapporteringsfrekvens. Siste innrapporterte data benyttes frem til ny informasjon foreligger. Når nye data tas inn gir dette revisjon i tidligere publiserte perioder. Eksempelvis rapporterer pensjonskassene årlig. Data for siste år benyttes frem til ny informasjon foreligger, normalt i juni etterfølgende år.

Kredittindikatorene fokuserer på rene transaksjonsrelaterte endringer, det vil si opptak av nye lån fratrukket nedbetaling av eksisterende lån. I alle vekstberegninger med utgangspunkt i beholdningstall hvor valutabeløp inngår, blir det korrigert for valutakursendringer. Vekstberegningene er også korrigert for strukturelle brudd. Eksempler på slike brudd kan være at et foretak endrer sektor- eller næringstilhørighet. Vekst- og transaksjonsberegninger fra og med 2019/01 er også korrigert for rapporterte konstaterte tap fra banker, kredittforetak, statlige låneinstitutter og finansieringsforetak. Slike korrigeringer vil føre til avvik mellom beholdnings- og transaksjonsbaserte vekstberegninger. Revisjoner i standarder og endringer i regnskapslovverket kan også føre til brudd i tidsserier.

Ved sesongjustering av dataseriene for kredittindikatoren K2 benyttes metoden X12-ARIMA. Sesongkomponentene beregnes på nytt ved hver publisering og sesongjusterte beholdninger, samt månedstransaksjoner og -vekst oppdateres. Den sesongjusterte totalserien for innenlandsk kreditt i norske kroner, K1, blir indirekte sesongjustert som summen av de tre sesongjusterte seriene K1- husholdninger, K1-ikke-finansielle foretak og K1-kommuneforvaltningen. Den sesongjusterte totalserien for innenlandsk kreditt i norske kroner og utenlandsk valuta, K2, blir beregnet som summen av den ujusterte serien for K2-valuta og den sesongjusterte serien for K1. For flere detaljer, se punktet «Om sesongjustering» lenger ned.

Normalt tilsier reglene for publisering at data for færre enn tre enheter hvor det kan være fare for identifisering, ikke publiseres. Unntak fra dette er at enkelte data for Norges Bank og Statens Pensjonskasse fremkommer der man har godkjent at slike data kan publiseres.

Revisjoner i internasjonale standarder, store endringer i regnskapslovverket og skifte av sektorer kan føre til brudd i tidsseriene. Vi forsøker på best mulig måte å korrigere transaksjonsberegninger for brudd ved at slike endringer blir holdt utenfor (bruddkorreksjoner).

Statistikken for utenlandskomponenten i K3 ble i sin nåværende form innhentet av SSB for første gang i mars 2005 (tall for januar 2005).

Omlegging av bankstatistikken i 2018

Tilpasningen av ORBOF til IFRS (International Financial Reporting Standards) medførte en større omlegging av bankstatistikken fra og med januar 2018. For kredittindikatoren K2 innebar det at påløpte ikke-forfalte renter og verdiendringer nå føres på underliggende finansobjekt. Videre ble utlån fratrukket spesifiserte tapsavsetninger erstattet med brutto utlån i kredittindikatoren for innenlandsk kreditt. Her ble også brutto verdipapirlån erstattet med netto, dvs. brutto verdipapirlån fratrukket egenbeholdning. Metoden for å beregne valutakursomvurderinger ble endret til anbefalt metode i IMFs standard. Fra og med januar 2018 er ikke beholdningene sammenliknbare med tidligere perioder. Transaksjons- og vekstserier er korrigert for dette bruddet. Detaljert informasjon om denne omleggingen finnes her.

Endret hyppighet i K3-statistikken i 2017