Innhold
Om statistikken
Definisjoner
-
Navn og emne
-
Navn: Pengemengden M2
Emne: Bank og finansmarked
-
Ansvarlig seksjon
-
Seksjon for finansmarkedsstatistikk
-
Definisjoner av viktige begrep og variabler
-
Basispengemengden (M0) defineres som summen av bankenes og pengeholdende sektors (se under) beholdning av norske sedler og mynt i omløp samt deres innskudd i Norges Bank (herunder bankenes folioinnskudd og F-innskudd). Beholdningstallene hentes fra Norges Banks månedsbalanse.
Det smale pengemengdebegrepet (M1) defineres som pengeholdende sektors beholdning av norske sedler og mynt samt sektorens innestående på transaksjonskonti i Norges Bank og forretnings- og sparebanker (i norske kroner og utenlandsk valuta). Bankinnskudd på transaksjonskonti omfatter innskudd (i kroner eller valuta) som umiddelbart kan konverteres til sedler og mynt eller som det kan foretas betalinger direkte fra uten at det påløper andre kostnader enn vanlige transaksjonsgebyrer.
Merk at fra og med juni 2001 er avgrensingen av M1 i forhold til resten av M2 endret, noe som har gitt et brudd i seriene. Tolvmåneders vekstrater for M1 for perioden juni 2001 til mai 2002 bør derfor ikke benyttes.
Det brede pengemengdebegrepet (M2) defineres som summen av M1 og pengeholdende sektors øvrige bankinnskudd (i norske kroner og utenlandsk valuta), inklusive deres beholdning av banksertifikater og andeler i pengemarkedsfond (fra og med mai 2006). Bundne innskudd (premiefond, skattetrekkskonti, pensjonssparing i bank (IPA), boligsparing for ungdom (BSU) og garanterte/strukturerte produkter) inngår ikke i pengemengden.
Med pengeholdende sektor for M1 og M2 menes publikum (kommuneforvaltningen, ikke-finansielle foretak og husholdninger) samt andre finansielle foretak enn banker og statlige låneinstitutter. Fra og med publiseringen for mai 2006 er ikke lenger pengemarkedsfond inkludert i pengeholdende sektor. For M0 består pengeholdende sektor i tillegg av forretnings- og sparebanker.
Med pengeutstedende sektor for M1 og M2 menes Norges Bank og forretnings- og sparebankene. Fra og med publiseringen for mai 2006 er også pengemarkedsfond inkludert i definisjonen av pengeutstedende sektor. For M0 består pengeutstedende sektor kun av Norges Bank.
Stats- og trygdeforvaltningen, statlige låneinstitutter og utlandet utgjør pengenøytral sektor for M0, M1 og M2.
Tidligere omlegging av pengemengdedefinisjonene
Det ble innført nye definisjoner i forbindelse med publiseringen av tall for november 2000. Den viktigste endringen fra tidligere definisjoner av M1 og M2 er at ´´ubenyttede kredittmidler´´ ikke lenger inkluderes i disse begrepene. Det ble i tillegg gjort omklassifiseringer mellom M1 og ´´rest-M2´´ i forhold til tidligere definisjoner.
-
Standard klassifikasjoner
-
Klassifisering og sektorisering
Klassifiseringen av de fleste finansobjektene og sektorinndelingen som benyttes i pengemengdestatistikken følger prinsippene i MFSM (se avsnitt 6.2). Sammensetningen av Norges Banks fordringer på utlandet (inkl. Statens pensjonsfond - utland) gjenspeiler retningslinjer for forvaltningen av Norges Banks internasjonale reserver og fordringer forvaltet på vegne av Statens pensjonsfond - utland. Som følge av dette har Norges internasjonale reserver et betydelig innslag av obligasjoner som er knyttet til gjenkjøpsavtaler. Statistisk sentralbyrå følger i dag Finanstilsynets forskrifter som sier at obligasjoner underlagt gjenkjøpsavtaler skal forbli i obligasjonsbeholdningen. Dette avviker fra prinsippene i MFSM som sier at obligasjoner underlagt gjenkjøpsavtaler skal trekkes ut av internasjonale reserver.
Verdsettelse
Statistisk sentralbyrå følger norske regnskapsprinsipper for verdsettelse av fordringer og gjeld. Disse er ikke fullt ut i overensstemmelse med anbefalingen i MFSM om at fordringer og gjeld skal verdsettes til markedsverdier. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler verdsettes til markedsverdi. Øvrige omløpsmidler verdsettes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Anleggsmidler verdsettes til anskaffelseskost og avskrives lineært.
Lån til bankene fra Norges Bank verdsettes til pålydende verdier, som er konsistent med manualens anbefalinger. Verdipapirer som er en del av Norges Banks handelsportefølje verdsettes til markedspriser, som også er på linje med de internasjonale anbefalingene. Et lite antall verdipapirer og langsiktige investeringer er verdsatt til pålydende verdi.
Bankene følger norsk regnskapsstandard som krever dobbelt verdsetting, markedspriser for handelsporteføljer (som er i henhold til internasjonale normer) mens langsiktige/mer likvide fordringer verdsettes til bokførte verdier, som ikke er i henhold til MFSM. På gjeldssiden av bankenes balanser er verdipapirer og aksjer verdsatt til pålydende verdier, som er konsistent med standarden. Innskudd og egenkapital i bankene verdsettes til pålydende verdier og påløpte renter er inkludert i balansen. I pengemengdestatistikken er imidlertid en del av de påløpte rentene ikke knyttet sammen med de underliggende finansobjektene i balansen, men bare registrert som en sum av påløpte renter for alle finansobjektene og registrert under andre fordringer og annen gjeld. MFSM anbefaler at påløpte renter knyttes til det respektive finansobjektet, mens statistikkstandarden ´´A System of National Accounts´´ (SNA1993) i §§ 11.101 og 13.81 anbefaler at påløpte renter blir ført atskilt for lån og innskudd.
Ut fra bankenes rapporter er det mulig å beregne utlånene brutto (dvs. før spesifiserte tapsavsetninger) og netto (etter spesifiserte tapsavsetninger). I motsetning til anbefalingene i MFSM, publiserer Statistisk sentralbyrå i pengemengdestatistikken bare utlån etter spesifiserte tapsavsetninger, som er det lånebegrep som benyttes både i kredittindikatorstatistikkene og i øvrig finansmarkedsstatistikk. Etter Statistisk sentralbyrås vurdering er nettoføring av utlånene mer konsistent med prinsippet om markedsverdier som er det generelle prinsippet som er anbefalt i MFSM. Utlånsbegrepet er imidlertid under vurdering.
Finansielle derivater rapporteres av bankene på balansen, og derivater som er en del av handelsporteføljen verdsettes til markedsverdi (eller fair value) som er konsistent med MFSM. Noen derivater blir imidlertid ikke rapportert på egne poster, men sammen med andre fordringer og annen gjeld. MFSM anbefaler at finansielle derivater spesifiseres som egne finansobjekter.
Statistisk sentralbyrå har tilpasset seg MFSM-anbefalingen om å ta hensyn til ´´andre verdi- og volumendringer´´ ved beregningen av strømningsdata og har utviklet beregningsmetoder for transaksjoner, omvurderinger og ´´andre volumendringer´´. Det er imidlertid ikke korrigert for tap på utlån.
Opptjeningsprinsippet
Statistisk sentralbyrå benytter transaksjonsdag (trade date) ved føringen av fordringer på utlandet. Uoppgjorte kjøp og salg av utenlandske verdipapirer balanseres av netto fordringer under bankinnskudd i utlandet (for internasjonale reserver gjøres dette også når nettofordringer/-gjeld er negative for å unngå å blåse opp internasjonale reserver.).
I tråd med opptjeningsprinsippet fører bankene påløpte ikke-betalte renter og opptjente ikke-forfalte renter i balansene etter hvert som rentene påløper/opptjenes.
Brutto- og nettoføring
I tråd med generelle prinsipper i MFSM, føres bankenes fordringer og gjeld på bruttobasis. Det innebærer at fordringer på enkeltaktører ikke nettes mot gjeld overfor de samme aktørene. Ved oppstillingen av sektoriserte balanser for Norges Bank og bankene, blir dataene aggregert i hovedkategorier av finansobjekter. Selv om oppstillingen generelt sett bygger på prinsippet om bruttoføring, blir mange av kategoriene presentert på nettobasis av brukerhensyn, som enkelte av motpostene i pengeutstedende sektors konsoliderte balanse.
Statistikken publiseres nå sammen med Pengemengde.