4320_om_not-searchable
/bank-og-finansmarked/statistikker/m2/maaned
4320_om
statistikk
2010-02-01T10:00:00.000Z
Bank og finansmarked
no
false

Pengemengden M2desember 2009

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Pengemengden M2
Emne: Bank og finansmarked

Ansvarlig seksjon

Seksjon for finansmarkedsstatistikk

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Basispengemengden (M0) defineres som summen av bankenes og pengeholdende sektors (se under) beholdning av norske sedler og mynt i omløp samt deres innskudd i Norges Bank (herunder bankenes folioinnskudd og F-innskudd). Beholdningstallene hentes fra Norges Banks månedsbalanse.

Det smale pengemengdebegrepet (M1) defineres som pengeholdende sektors beholdning av norske sedler og mynt samt sektorens innestående på transaksjonskonti i Norges Bank og forretnings- og sparebanker (i norske kroner og utenlandsk valuta). Bankinnskudd på transaksjonskonti omfatter innskudd (i kroner eller valuta) som umiddelbart kan konverteres til sedler og mynt eller som det kan foretas betalinger direkte fra uten at det påløper andre kostnader enn vanlige transaksjonsgebyrer.

Merk at fra og med juni 2001 er avgrensingen av M1 i forhold til resten av M2 endret, noe som har gitt et brudd i seriene. Tolvmåneders vekstrater for M1 for perioden juni 2001 til mai 2002 bør derfor ikke benyttes.

Det brede pengemengdebegrepet (M2) defineres som summen av M1 og pengeholdende sektors øvrige bankinnskudd (i norske kroner og utenlandsk valuta), inklusive deres beholdning av banksertifikater og andeler i pengemarkedsfond (fra og med mai 2006). Bundne innskudd (premiefond, skattetrekkskonti, pensjonssparing i bank (IPA), boligsparing for ungdom (BSU) og garanterte/strukturerte produkter) inngår ikke i pengemengden.

Med pengeholdende sektor for M1 og M2 menes publikum (kommuneforvaltningen, ikke-finansielle foretak og husholdninger) samt andre finansielle foretak enn banker og statlige låneinstitutter. Fra og med publiseringen for mai 2006 er ikke lenger pengemarkedsfond inkludert i pengeholdende sektor. For M0 består pengeholdende sektor i tillegg av forretnings- og sparebanker.

Med pengeutstedende sektor for M1 og M2 menes Norges Bank og forretnings- og sparebankene. Fra og med publiseringen for mai 2006 er også pengemarkedsfond inkludert i definisjonen av pengeutstedende sektor. For M0 består pengeutstedende sektor kun av Norges Bank.

Stats- og trygdeforvaltningen, statlige låneinstitutter og utlandet utgjør pengenøytral sektor for M0, M1 og M2.

Tidligere omlegging av pengemengdedefinisjonene

Det ble innført nye definisjoner i forbindelse med publiseringen av tall for november 2000. Den viktigste endringen fra tidligere definisjoner av M1 og M2 er at ´´ubenyttede kredittmidler´´ ikke lenger inkluderes i disse begrepene. Det ble i tillegg gjort omklassifiseringer mellom M1 og ´´rest-M2´´ i forhold til tidligere definisjoner.

Standard klassifikasjoner

Klassifisering og sektorisering

Klassifiseringen av de fleste finansobjektene og sektorinndelingen som benyttes i pengemengdestatistikken følger prinsippene i MFSM (se avsnitt 6.2). Sammensetningen av Norges Banks fordringer på utlandet (inkl. Statens pensjonsfond - utland) gjenspeiler retningslinjer for forvaltningen av Norges Banks internasjonale reserver og fordringer forvaltet på vegne av Statens pensjonsfond - utland. Som følge av dette har Norges internasjonale reserver et betydelig innslag av obligasjoner som er knyttet til gjenkjøpsavtaler. Statistisk sentralbyrå følger i dag Finanstilsynets forskrifter som sier at obligasjoner underlagt gjenkjøpsavtaler skal forbli i obligasjonsbeholdningen. Dette avviker fra prinsippene i MFSM som sier at obligasjoner underlagt gjenkjøpsavtaler skal trekkes ut av internasjonale reserver.

Verdsettelse

Statistisk sentralbyrå følger norske regnskapsprinsipper for verdsettelse av fordringer og gjeld. Disse er ikke fullt ut i overensstemmelse med anbefalingen i MFSM om at fordringer og gjeld skal verdsettes til markedsverdier. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler verdsettes til markedsverdi. Øvrige omløpsmidler verdsettes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Anleggsmidler verdsettes til anskaffelseskost og avskrives lineært.

Lån til bankene fra Norges Bank verdsettes til pålydende verdier, som er konsistent med manualens anbefalinger. Verdipapirer som er en del av Norges Banks handelsportefølje verdsettes til markedspriser, som også er på linje med de internasjonale anbefalingene. Et lite antall verdipapirer og langsiktige investeringer er verdsatt til pålydende verdi.

Bankene følger norsk regnskapsstandard som krever dobbelt verdsetting, markedspriser for handelsporteføljer (som er i henhold til internasjonale normer) mens langsiktige/mer likvide fordringer verdsettes til bokførte verdier, som ikke er i henhold til MFSM. På gjeldssiden av bankenes balanser er verdipapirer og aksjer verdsatt til pålydende verdier, som er konsistent med standarden. Innskudd og egenkapital i bankene verdsettes til pålydende verdier og påløpte renter er inkludert i balansen. I pengemengdestatistikken er imidlertid en del av de påløpte rentene ikke knyttet sammen med de underliggende finansobjektene i balansen, men bare registrert som en sum av påløpte renter for alle finansobjektene og registrert under andre fordringer og annen gjeld. MFSM anbefaler at påløpte renter knyttes til det respektive finansobjektet, mens statistikkstandarden ´´A System of National Accounts´´ (SNA1993) i §§ 11.101 og 13.81 anbefaler at påløpte renter blir ført atskilt for lån og innskudd.

Ut fra bankenes rapporter er det mulig å beregne utlånene brutto (dvs. før spesifiserte tapsavsetninger) og netto (etter spesifiserte tapsavsetninger). I motsetning til anbefalingene i MFSM, publiserer Statistisk sentralbyrå i pengemengdestatistikken bare utlån etter spesifiserte tapsavsetninger, som er det lånebegrep som benyttes både i kredittindikatorstatistikkene og i øvrig finansmarkedsstatistikk. Etter Statistisk sentralbyrås vurdering er nettoføring av utlånene mer konsistent med prinsippet om markedsverdier som er det generelle prinsippet som er anbefalt i MFSM. Utlånsbegrepet er imidlertid under vurdering.

Finansielle derivater rapporteres av bankene på balansen, og derivater som er en del av handelsporteføljen verdsettes til markedsverdi (eller fair value) som er konsistent med MFSM. Noen derivater blir imidlertid ikke rapportert på egne poster, men sammen med andre fordringer og annen gjeld. MFSM anbefaler at finansielle derivater spesifiseres som egne finansobjekter.

Statistisk sentralbyrå har tilpasset seg MFSM-anbefalingen om å ta hensyn til ´´andre verdi- og volumendringer´´ ved beregningen av strømningsdata og har utviklet beregningsmetoder for transaksjoner, omvurderinger og ´´andre volumendringer´´. Det er imidlertid ikke korrigert for tap på utlån.

Opptjeningsprinsippet

Statistisk sentralbyrå benytter transaksjonsdag (trade date) ved føringen av fordringer på utlandet. Uoppgjorte kjøp og salg av utenlandske verdipapirer balanseres av netto fordringer under bankinnskudd i utlandet (for internasjonale reserver gjøres dette også når nettofordringer/-gjeld er negative for å unngå å blåse opp internasjonale reserver.).

I tråd med opptjeningsprinsippet fører bankene påløpte ikke-betalte renter og opptjente ikke-forfalte renter i balansene etter hvert som rentene påløper/opptjenes.

Brutto- og nettoføring

I tråd med generelle prinsipper i MFSM, føres bankenes fordringer og gjeld på bruttobasis. Det innebærer at fordringer på enkeltaktører ikke nettes mot gjeld overfor de samme aktørene. Ved oppstillingen av sektoriserte balanser for Norges Bank og bankene, blir dataene aggregert i hovedkategorier av finansobjekter. Selv om oppstillingen generelt sett bygger på prinsippet om bruttoføring, blir mange av kategoriene presentert på nettobasis av brukerhensyn, som enkelte av motpostene i pengeutstedende sektors konsoliderte balanse.

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Kun på nasjonalt nivå.

Hyppighet og aktualitet

Månedlig. Pengemengden publiseres innen 1 måned etter statistikkmånedens utløp.

Internasjonal rapportering

Rapportering til IMF/IFS og BIS og data legges ut på Statistisk sentralbyrås ´´Økonomiske nøkkeltall´´.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Innsamlede og reviderte data lagres i henhold til Statistisk sentralbyrå sin standard for arkivering av filer (DataDok).

Bakgrunn

Formål og historie

Pengemengdestatistikken brukes som beslutningsgrunnlag for pengepolitikken. Statistikken ble etablert av Norges Bank i 1971 og lagt om til IMF-standard i forbindelse med publisering av tall for november 2000.

Norge har sluttet seg til dataspredningsstandarden SDDS (Special Data Dissemination Standard) i det internasjonale pengefondet (IMF). Denne standarden forplikter Norge å publisere en detaljert oversikt over pengemengden.

Etter at Statistisk sentralbyrå tok over det meste av arbeidet med innhenting og publisering av finansmarkedsstatistikk fra Norges Bank fra 1. januar 2007, ble også arbeidet med pengemengdestatistikken overført til Statistisk sentralbyrå.

Brukere og bruksområder

Pengepolitiske myndigheter, dvs. Norges Bank og Finansdepartementet. Andre viktige brukere er finansmarkedet og forskningsinstitusjoner.

Sammenheng med annen statistikk

Statistikken er basert på retningslinjene i nasjonalregnskapsstandardene ´´System of National Accounts´´ fra 1993 (SNA 1993), ´´European System of Accounts´´ fra 1995 (ESA 1995) og IMFs MFSM og ´´Balance of Payments Manual´´ fra 2002.

Lovhjemmel

Ikke relevant

EØS-referanse

Er avledet statistikk uten egne rådsdirektiver eller rådsforordninger fra EU.

Produksjon

Omfang

Populasjonen er Norges Bank, forretningsbanker, sparebanker og pengemarkedsfond. I henhold til næringsstandarden omfatter dette næringene 65.11,65.12 og den delen av 65.231 som omfatter pengemarkedsfond.

Datakilder og utvalg

Den konsoliderte balansen for pengeutstedende sektor (se avsnitt 4.1), som er hovedkilden for pengemengdestatistikken, bygger på regnskaper fra alle enhetene i sektoren (Norges Bank og forretnings- og sparebankene). Fra og med publiseringen for mai 2006, hvor pengemarkedsfond er inkludert i pengeutstedende sektor, benyttes også data for disse i beregningene. Statistisk sentralbyrås kvartalsstatistikk for verdipapirfond er kilde for kvartalstallene når disse foreligger. Øvrige månedstall er beregnet på grunnlag av data fra Verdipapirfondenes forening, jf. http://www.vff.no/ .

Beregningene av pengeholdende sektors (se avsnitt 4.1) banksertifikater bygger i tillegg til regnskapsstatistikken på opplysninger fra VPS og Folketrygdfondet. Sektorfordelingen av sedler og mynt følger samme mønster som i Norges Banks kvartalsvise finansielle sektorregnskaper.

Beregningene av omvurderinger på grunn av valutakursendringer utnytter data for pengeholdende sektors konsoliderte balanse, offisielle valutakurser og data om valutasammensetningen av bankenes fordringer og gjeld fra den kvartalsvise BIS-undersøkelsen.

For data innhentet fra Norges Bank, forretningsbanker og sparebanker er statistikken basert på totaltelling. Data innhentet fra Statistisk sentralbyrås kvartalsstatistikk for verdipapirfond er også basert på totaltall. Data for ikke-kvartalsmånedene blir anslått ved å kombinere interpolering mellom kvartalstallene med månedstall fra Verdipapirfondenes forening, jf. http://www.vff.no/ .

Datainnsamling, editering og beregninger

Fra 1.1.2007 overtok Statistisk sentralbyrå arbeidet med innhenting av regnskapsopplysningene for 65- næringene. Data til pengemengdestatistikken innhentes fra Norges Bank, forretningsbanker, sparebanker, verdipapirfond (kvartalsdata) og Verdipapirfondenes forening (månedsdata).

Revisjon av regnskapsoppgavene blir foretatt av Statistisk sentralbyrå og Finanstilsynet.

Dataseriene blir revidert fortløpende. Dette innebærer at reviderte data for tidligere måneder blir publisert sammen med data for den nye statistikkmåneden. En del av det rapporterte datamaterialet kan inneholde foreløpige data som også vil bli revidert etter hvert som endelige tall foreligger. Dersom det oppdages større feil i datamaterialet, vil statistikken bli publisert på nytt så snart feilene er rettet opp. Ved revisjoner av betydning vil det bli offentliggjort informasjon om dette.

Beregning av motposter

I forbindelse med omleggingen til IMF-standard i forbindelse med publisering av tall for november 2000, ble det innført en ny beregning av motposter til det brede pengemengdebegrepet (M2), basert på prinsippene i IMF’s ´´ Monetary and Financial Statistics Manual ´´ (MFSM) som Norge følger med noen få unntagelser (se under). I MFSM kalles denne oppstillingen ´´ Depository Corporation Survey ´´. Oppstillingen av motpostene viser hvordan beholdningstall for og endringer i pengemengden (M2) kan forklares ut fra en konsolidert balanse for pengeutstedende sektor.

Den konsoliderte balansen stilles opp ved å summere balansene til Norges Bank og forretnings- og sparebankene for deretter å trekke ut interne fordringer og gjeld innenfor pengeutstedende sektor. Fra og med publiseringen for mai 2006 inngår også pengemarkedsfondene i denne oppstillingen. Merk at Statens petroleumfond (som inngår i Norges Banks publiserte balanse) ikke inngår i den konsoliderte balansen for pengeutstedende sektor fordi enheten er definert som en del av statsforvaltningen i offisiell statistikk.

Den konsoliderte balansen for pengeutstedende sektor kan stilles opp med følgende hovedposter:

Aktiva

  • I. Nettofordringer overfor utlandet
  • II. Nettofordringer overfor stats- og trygdeforvaltningen og statlige låneinstitutter
  • III. Bruttofordringer overfor pengeholdende sektor

Passiva

  • IV. Pengemengden (M2)
  • V. Andre passivaposter (netto)

Pengemengden (M2) er lik summen av motpostene I, II og III fratrukket V i den konsoliderte balansen.

Hovedpostene beregnes slik:

Nettofordringer overfor utlandet beregnes ved å summere nettofordringer overfor utlandet for pengeutstedende sektor. Aksjekapitalen mv. inngår ikke i dette nettofordringsbegrepet.

Nettofordringer overfor stats- og trygdeforvaltningen og statlige låneinstitutter beregnes ved å summere pengeutstedende sektors nettobeholdning av sertifikater, obligasjoner og lån overfor stats- og trygdeforvaltningen og statlige låneinstitutter. Fra dette trekkes innskudd fra stats- og trygdeforvaltningen (ekskl. Statens pensjonsfond - utlands innskudd i Norges Bank) og statlige låneinstitutter.

Bruttofordringer overfor pengeholdende sektor beregnes ved å summere pengeutstedende sektors bruttofordringer overfor pengeholdende sektor. Bruttofordringene består av sertifikater, obligasjoner, utlån samt aksjer, andeler og grunnfondsbevis. Herunder utgjør utlån fra banker til publikum (som er en hovedstørrelse i kredittindikatoren K2) størsteparten av denne posten.

Andre passivaposter (netto) består av pengeutstedende sektors nettoinntekter, aksje- og egenkapital samt øvrige passiva- og aktivaposter som ikke inngår i postene I, II eller III eller i pengemengden (M2).

Vekstrateberegningene

Fra utgangen av oktober 2002 (dvs. ved publiseringene av septembertall) ble vekstberegningene for pengemengden lagt om ved at det ble innført transaksjonsbaserte vekstberegninger:

I alle vekstrateberegninger med utgangspunkt i beholdningstall hvor valuta inngår, er det justert for valutakursendringer for å få fram kun transaksjonsrelaterte endringer. Vekstberegningene er også justert for brudd i statistikken som ikke kan relateres til transaksjoner eller omvurderinger.

Det mest benyttede vekstbegrepet i pengemengdestatistikken er 12-månedersvekst, beregnet på grunnlag av ikke-sesongjusterte beholdningstall, men justert for omvurderinger og brudd.

Veksten i det glidende tremånedersgjennomsnittet er definert som vekst i gjennomsnittlig pengemengde (sesongjusterte tall) siste tremånedersperiode i forhold til foregående tremånedersperiode korrigert for valutakursomvurderinger og statistikkbrudd, omregnet til årlig rate. Beregningen er sentrert, dvs. at observasjonen legges til den midterste av månedene i den siste tremånedersperioden.

Sesongjusteringsmetode

Ved sesongjustering av dataseriene for pengemengden (M2) benyttes sesongjusteringsprogrammet X12-Arima (versjon 0.2.7). Sesongkomponentene beregnes for et år frem i tid i forbindelse med publisering av januartall. Revisjoner av sesongkomponenter for tidligere perioder blir også foretatt ved publisering av januartallene. Dette påvirker de historiske tallene for sesongjusterte beholdninger, samt vekstrater beregnet på grunnlag av sesongjusterte tall.

Konfidensialitet

Ikke relevant

Sammenlignbarhet over tid og sted

Revisjoner i internasjonale standarder og store endringer i regnskapslovverket kan føre til brudd i tidsseriene. De samme konsekvenser kan følge av sektorskifter. Vi forsøker på best mulig måte å korrigere i våre transaksjonsberegninger for brudd ved at slike endringer blir holdt utenfor (bruddkorreksjoner).

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Pengemengdestatistikken er hovedsakelig avledet av finansmarkedsstatistikken. Feil og uoverensstemmelser i denne statistikken vil også slå ut i pengemengdestatistikken, og det vises i denne sammenheng til avsnittene om måle og bearbeidingsfeil i disse statistikkene. Kildene til uoverens-stemmelser fra Verdipapirfondsstatistikken vil delvis være av samme type som de ovennevnte statistikkene. I denne forbindelse vises også til behandlingen av dette punktet under ´´Om statistikken´´ for verdipapirfondsstatistikken. I tillegg kan det oppstå feil i anslagene for ikke-kvartalsmånedene, jf. 3.3 over.

For pengemengdestatistikken er svarprosenten lik 100 prosent.