54127_not-searchable
/bank-og-finansmarked/statistikker/m2/maaned
54127
Økning i pengemengdeveksten
statistikk
2011-11-04T10:00:00.000Z
Bank og finansmarked
no
m2, Pengemengden M2, penger, sedler og mynt, fordringerFinansielle indikatorer , Bank og finansmarked
false

Pengemengden M2september 2011

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Økning i pengemengdeveksten

Tolvmånedersveksten i pengemengden (M2) var på 8,9 prosent fram til utgangen av september, opp fra 7,0 prosent måneden før. Det var økning i alle sektorer, bortsett fra husholdningssektoren som var uendret.

Den totale pengemengden var 1 697 milliarder kroner ved utgangen av september, opp fra 1 671 milliarder kroner ved utgangen av august.

Husholdningenes pengemengdevekst uten endring

Husholdningenes pengemengde utgjør over halvparten av den totale pengemengden. Ved utgangen av september var denne 906 milliarder kroner, ned fra 909 milliarder kroner måneden før. Tolvmånedersveksten i husholdningenes pengemengde forble uendret og lå på 6,6 prosent ved utgangen av september.

Veksten i husholdningenes pengemengde var lavere enn veksten i bruttogjelden. Ifølge kredittindikatoren K2 var veksten i bruttogjelden på 7,2 prosent fram til utgangen av september. For mer om husholdningenes finansielle situasjon, se finansielle sektorregnskaper i nasjonalregnskapet.

Økning i veksten for ikke-finansielle foretak

Ved utgangen av september utgjorde pengemengden for ikke-finansielle foretak 554 milliarder kroner, opp fra 542 milliarder kroner i august. Tolvmånedersveksten gikk også opp fra 7,6 prosent fram til utgangen av august, til 8,8 prosent fram til utgangen av september. Ikke-finansielle foretaks pengemengde utgjorde om lag 44 prosent av deres innenlandske bruttogjeld målt ved kredittindikatoren K2 ved utgangen av september.

Økning i pengemengdeveksten for kommunene

Kommuneforvaltningens pengemengde var 72 milliarder kroner ved utgangen av september, opp fra 63 milliarder kroner måneden før. Tolvmånedersveksten gikk opp fra 11,1 prosent fram til utgangen av august, til 18,5 prosent fram til utgangen av september.

Sterk økning i veksten for andre finansielle foretak

Pengemengden for andre finansielle foretak utgjorde 166 milliarder kroner ved utgangen av september, opp fra 157 milliarder kroner i august. Årsveksten for disse foretakenes pengemengde var 18,5 prosent fram til utgangen av september, opp fra 5,2 prosent måneden før.

Vekst i pengemengden

Pengemengden, vekst i prosent
 
  Mars
2011
   April
2011
   Mai
2011
   Juni
2011
   Juli
2011
   Aug.
2011
   Sep.
2011
 
M0 - 12 md. 25,2 -19,3 -8,7 -8,6 0,2 8,4 3,6
M1 - 12 md. 7,5 7,9 11,2 7,0 8,1 6,7 8,5
M2 - 12 md. 7,4 8,8 10,1 8,0 8,1 7,0 8,9
M2 - 3 md. glidende gjennomsnitt1 11,4 12,1 9,9 6,8 2,3 4,2  
M2 husholdninger - 12 md. 5,9 6,3 6,0 5,9 6,6 6,6 6,6
M2 ikke-finansielle foretak - 12 md. 8,2 11,0 15,0 9,8 8,0 7,6 8,8
 
1  Omregnet til årlig rate.

Pengemengdens sammensetning

Bankinnskudd utgjorde 91,3 prosent av den totale pengemengden på 1 697 milliarder kroner ved utgangen av september, mens sedler og mynt kun utgjorde 2,6 prosent. Den resterende delen bestod av banksertifikater og andeler i pengemarkedsfond, som utgjorde henholdsvis 0,4 prosent og 5,7 prosent.

Definisjoner

Pengemengden M2 består av sedler og mynt, ubundne bankinnskudd, banksertifikater og andeler i pengemarkedsfond som eies av pengeholdende sektor (husholdninger, ikke-finansielle foretak, kommuneforvaltningen og andre finansielle foretak enn statlige låneinstitutter, banker og pengemarkedsfond).

Basispengemengden (M0) defineres som summen av bankenes og pengeholdende sektors beholdning av norske sedler og mynt i omløp samt deres innskudd i Norges Bank (herunder bankenes folioinnskudd og F-innskudd).

Andre finansielle foretak omfatter finansielle foretak utenom banker, statlige låneinstitutter og pengemarkedsfond.

Veksten i det glidende tremånedersgjennomsnittet:

Vekst i gjennomsnittlig pengemengde (sesongjusterte tall) i siste tremånedersperiode i forhold til foregående tremånedersperiode, korrigert for valutakursomvurderinger og statistikkbrudd, omregnet til årlig rate. Beregningen er sentrert, det vil si at observasjonen legges til den midterste av månedene i den siste tremånedersperioden.

 

Tabeller

Tabeller til publiseringen