4100_om_not-searchable
/bank-og-finansmarked/statistikker/regnaff/aar
4100_om
statistikk
2009-03-09T10:00:00.000Z
Bank og finansmarked
no
true

Næringsoppgaver og hjelpevirksomhet for finansielle foretak (opphørt)2002-2007

Denne statistikken er opphørt.

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Næringsoppgaver og hjelpevirksomhet for finansielle foretak (opphørt)
Emne: Bank og finansmarked

Ansvarlig seksjon

Seksjon for finansmarkedsstatistikk

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Driftsinntekter og driftskostnader er ordinære inntekter og kostnader utenom de finansielle. Driftsinntektene deles inn i salgsinntekter (avgiftspliktige og avgiftsfrie), leieinntekter, provisjonsinntekter, gevinster ved avganger av anleggsmidler og andre driftsrelaterte inntekter. Driftskostnadene omfatter beholdningsendringer, varekostnader, lønnskostnader, av- og nedskrivninger på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler samt en rekke ulike typer øvrige driftskostnader. Eksempler på driftskostnader som er spesifisert er fremmedytelser og underentrepriser, reparasjon og vedlikehold og kostnader knyttet til transportmidler.

Varekostnad er inklusive beholdningsendringer av varer under tilvirkning og ferdig tilvirkede varer.

Lønnskostnad omfatter kostnader til lønn, feriepenger, arbeidsgiveravgift, pensjonskostnader og andre personalkostnader.

Finansinntekter og finanskostnader er ordinære inntekter og kostnader knyttet til pengeplasseringer, verdipapirer, fordringer og gjeld. Finanspostene omfatter også resultatandel vedrørende investeringer i andre foretak (datterselskaper, tilknyttede selskaper og felles kontrollert virksomhet), gevinster og tap på valuta (agio) og verdiendring av markedsbaserte finansielle omløpsmidler.

Ekstraordinære inntekter og kostnader gjelder vesentlige poster som er uvanlige for virksomheten og som ikke opptrer regelmessig.

Skattekostnaden representerer skatt knyttet til det regnskapsmessige resultatet, og består av betalbar skatt, forventede refusjonskrav fra eiere og endring i utsatt skatt. Betalbar skatt er den skatten som forventes å bli utlignet på årets skattepliktige inntekt korrigert for eventuelt avvik mellom beregnet og utlignet skatt året før.

Anleggsmidler omfatter eiendeler som hovedsakelig inngår i aksjeselskapets langsiktige verdiskapning og som er bestemt til varig eie eller bruk, samt fordringer og verdipapirer som forutsettes innløst senere enn ett år etter oppgjørstidspunktet. Her inngår varige driftsmidler som fordeles på bygninger og anlegg, anlegg under utførelse, transportmidler, maskiner med videre. Også langsiktige fordringer og investeringer inngår som anleggsmidler, som for eksempel investeringer i andre virksomheter og lån til foretak i samme konsern.

Omløpsmidler er eiendeler knyttet til aksjeselskapets omsetning av varer og tjenester, eller som forventes å ha en funksjonstid på under ett år i virksomheten. Her inngår betalingsmidler og kortsiktige kapitalplasseringer (kontanter, bankinnskudd, aksjer, obligasjoner mv.), fordringer og varelager. Fordringer er omløpsmidler dersom det er avtalt eller forutsatt at de skal betales tilbake innen ett år etter regnskapsårets utløp.

Egenkapitalen er den delen av totalkapitalen som tilhører eierne, og fremkommer som verdien av eiendelene fratrukket gjeld. Egenkapitalen klassifiseres med hovedinndeling i innskutt og opptjent egenkapital. Innskutt egenkapital består av aksjekapital, egne aksjer og overkursfond. Opptjent egenkapital består av fond for vurderingsforskjeller og annen egenkapital/udekket tap.

Gjeld omfatter alle forpliktelser som kan komme til å legge restriksjoner på den fremtidige bruken av aksjeselskapets ressurser, og deles i avsetning for forpliktelser (pensjonsforpliktelser, utsatt skatt, mv.), annen langsiktig gjeld og kortsiktig gjeld. Langsiktig gjeld er rettslige eller finansielle forpliktelser som ikke skal innløses i kommende regnskapsperiode, og som ikke er knyttet til aksjeselskapets kortsiktige omsetning av varer og tjenester. Kortsiktig gjeld er gjeldsposter som forfaller til betaling innen ett år fra oppgjørstidspunkt, eller som er direkte knyttet til aksjeselskapets kortsiktige omsetning av varer og tjenester.

Standard klassifikasjoner

Institusjonelle sektorer: Aktørene grupperes i de institusjonelle hovedsektorene offentlig forvaltning, finansielle foretak, ikke-finansielle foretak og husholdninger, i henhold til Det europeiske nasjonalregnskapssystemet ESA 1995.

Næring: Næringsgrupperingen er i samsvar med norsk Standard for næringsgruppering (SN 02) som bygger på EUs næringsstandard NACE Rev. 1.1 og FNs næringsstandard ISIC Rev. 3. Nærmere opplysninger om næringsstandarden er gitt i publikasjonen Standard for næringsgruppering (NOS C 182). Standarden finnes på http://www.ssb.no/emner/10/01/nace/.

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Nasjonalt nivå

Hyppighet og aktualitet

Årlig

Internasjonal rapportering

Enkelte strukturtall rapporteres til EUs statistiske kontor Eurostat innen 18 måneder etter regnskapsåret

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Mikrodata blir lagret i en Oracle- database sammen med regnskapene til de ikke-finansielle foretakene. Publiseringsklare tabeller lagres som flate filer.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken er å skaffe tallmateriale til regnskapsstatistikk over finansielle foretak og makroøkonomisk statistikk. Enkelte strukturtall rapporteres også til Eurostat.

Brukere og bruksområder

De viktigste brukerne er nasjonalregnskapet, internasjonale organisasjoner, offentlige myndigheter og allmennheten.

Sammenheng med annen statistikk

Tallene inkluderes i nasjonalregnskapet og finansielle sektorbalanser.

Lovhjemmel

Gjenbruk av næringsoppgaver med hjemmel i Statistikkloven § 2-2 og § 3-2.

EØS-referanse

Rådsdirektiv (EF) nr 635/86. Rådsforordning (EF) nr. 58/97, 2223/96 og 2056/2002. Kommisjonsforordning (EF) nr. 2700/98, 2702/98, 1616/99 og 1614/2002.

Produksjon

Omfang

Populasjonen er foretak i de to institusjonelle sektorene 390 Andre finansielle foretak og 490 Finansielle hjelpeforetak. Fra sektor 390 Andre finansielle foretak er det tatt med investerings- og utviklingsselskaper som investerer i verdipapirer, fortrinnsvis aksjer i andre bedrifter og foretak, samt finansielle holdingselskaper.

Fra sektor 490 er det tatt med verdipapirbørser, opsjonsbørser, Verdipapirsentralen, Sparebankenes og Forretningsbankenes sikringsfond, fonds- og aksjemekling, verdipapirforetak, forsikringsmeglere, kreditt- og låneformidling drevet som selvstendig virksomhet ellers, administrasjon av forsikringsmarkedet og assurandørvirksomhet drevet som selvstendig virksomhet.

Følgende typer selskaper som tilhører sektor 390 og 490 er også med i statistikken selv om de har egen datainnsamling og publisering: Finansielle holdingselskaper, verdipapirforetak og forsikringsmeglere.

Datakilder og utvalg

Statistikken bygger i hovedsak på Næringsoppgave 2 og skjema for avstemming av egenkapital m.v. Næringsoppgaven dokumenterer inntekter og kostnader overfor skattemyndighetene, og er et vedlegg til selvangivelsen i forbindelse med ligning av aksjeselskapene. Aksjeselskaper og andre foretak som utarbeider årsregnskap etter regnskapsloven eller IFRS (regnskapspliktige) skal benytte Næringsoppgave 2. Næringsoppgaven inneholder selskapsregnskapet og ikke konsernregnskapet. Skjema for avstemming av egenkapital mv. er et pliktig vedlegg til næringsoppgave 2.

Dataene om hvert enkelt aksjeselskap tilføres opplysninger om næring og institusjonell sektor fra Det Sentrale Bedrifts- og Foretaksregisteret. For de selskapene det ikke foreligger næringsoppgaver for ved tidspunktet for utarbeiding av statistikken benyttes enten årsregnskap fra Brønnøysundregistrene eller opplysninger fra selskapenes årsberetninger

Utvalget består av alle de foretak innen sektorene 390 og 490 hvor det har vært mulig å få tak i årsregnskaper. Dette betyr at for organisasjonsformer som AS/ASA så er det tilnærmet totaltelling, mens det for organisasjonsformer som ENK, ANS, DA, FLI og NUF er noe begrenset tilgang på offentlige årsregnskaper.

Datainnsamling, editering og beregninger

Statistikken har ingen selvstendig datainnhenting, men bygger på næringsoppgaver som innhentes til andre statistikker i Statistisk sentralbyrå, årsregnskap fra Brønnøysundregistrene eller opplysninger fra selskapenes årsberetninger. I tillegg hentes næringsoppgaver for aksjeselskaper som velger å rapportere elektronisk (System for ligning av næringsdrivende) fra Skattedirektoratet.

Det gjennomføres både maskinelle og manuelle kontroller av materialet. Det er utarbeidet kontroller som både gjelder konsistens innenfor den enkelte oppgave, og i forhold til tilgjengelige opplysninger, blant annet årsregnskapet innsendt til Regnskapsregisteret i Brønnøysund.

Konfidensialitet

Dette håndteres i samsvar med SSBs prinsipper for å unngå offentliggjøring av opplysninger om enkeltforetak.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Endringer i regnskapsloven og aksjeloven, samt endringer i postgrupperingen i næringsoppgaven, kan føre til brudd i tidsserier.

Statistikken er utarbeidet i sin nåværende form fra og med regnskapsåret 2002.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

I de tilfellene det benyttes næringsoppgave som innhentes fra ligningsmyndighetene, kan også ligningsbehandlingen medføre endringer i næringsoppgaven som ikke lar seg spore tilbake til postene hvor endringen reelt sett finner sted. Opplysningene som fremkommer på næringsoppgaven er i første rekke å anse som selskapets påstand overfor lignings-myndighetene. Det vil si at i de tilfellene næringsoppgaven hentes direkte fra selskapet, har den ikke vært gjenstand for noen ligningsmessig behandling. Også ved innhenting av næringsoppgaver fra ligningsmyndighetene vil det store flertallet av næringsoppgaver ikke inneholde endringer som en følge av ligningsbehandlingen. Det er kun i enkelte tilfeller at ligningen har medført endringer som kan spores tilbake til forhold i næringsoppgaven.

Våre rutiner for kontroll av næringsoppgaver avslører feil når det er logisk brist i skjemaene, og avvik mot informasjon i Regnskapsregisteret i Brønnøysund. På noen områder er det forskjeller mellom regnskapsloven og skatteloven, samt mellom regnskapspraksis og ligningspraksis. Dette kan medføre at opplysninger i regnskapet avlagt etter Regnskapslovens spesifikasjonskrav og næringsoppgaven kan være forskjellige. Kontrollene er derfor i første rekke benyttet som et hjelpemiddel for å avdekke enheter i statistikken som inneholder feil og innkonsistenser. I mange tilfeller vil utslag på kontrollene vise seg å ikke være feil i regnskapsoppstillingen, men et resultat av ulike tilpasninger selskapet har anledning til å benytte.

Frafallet er beskjedent, jf. for øvrig punkt 3.3.

Varians: Beregnes ikke

Skjevhet: Beregnes ikke

Frafall: Frafallet er beskjedent for visse organisasjonsformer og skyldes som oftest konkurs, opphør mv., jf. for øvrig punkt 3.3.