Verdipapirer, 1. kvartal 2016

Markedsverdien til de noterte aksjene, som omfatter aksjer notert ved markedsplassene Oslo Børs og Oslo Axess, falt med 76 milliarder kroner i 1. kvartal 2016 til 1 734 milliarder kroner. Verdifallet kan i hovedsak tilskrives det relativt kraftige børsfallet i januar. Aksjeindeksen Oslo Børs All-Share Index (OSEAX) som følger kursutviklingen til alle noterte aksjer på Oslo Børs, hadde en nedgang på 3,2 prosent fra forrige kvartal. At verdifallet til aksjene i statistikken, som tilsvarer 5,1 prosent, var såpass mye større enn fallet i indeksen skyldes i hovedsak at indeksen kontinuerlig vektes og justeres for kapitalhendelser og utbyttebetalinger. Det meste av differansen i 1. kvartal skyldes imidlertid at et større utenlandsk selskap ble tatt av børs og flyttet til en annen markedsplass i et annet land.

Verdipapirfond og husholdninger nettokjøper mest aksjer

Norske verdipapirfond som nettokjøpte noterte aksjer for 3,4 milliarder kroner, var sektoren med de største plasseringene i noterte aksjer i 1. kvartal. Av dette ble det meste plassert i aksjer utstedt av private aksjeselskaper og statlig eide aksjeselskaper.

For andre kvartalet på rad var husholdningene nettokjøpere av noterte aksjer. Nettokjøpene beløp seg til 1,3 milliarder kroner i 1. kvartal. Av dette ble 0,5 milliarder kroner plassert i utenlandske selskaper, mens det resterende ble plassert i aksjer tilhørende ulike innenlandske sektorer. Banker og utlendinger sto for de største nettosalgene av noterte aksjer i 1. kvartal 2016, med henholdsvis 2,3 og 2,4 milliarder kroner.

Redusert vekst i verdipapirgjelden

Ved utgangen av 1. kvartal 2016 var samlet pålydende verdi av obligasjoner og sertifikater som er emittert i Norge på 1 945 milliarder kroner. Dette er en vekst i gjelden på vel 2 prosent sammenliknet med 1. kvartal året før. 87 prosent av gjelden var registrert på norske låntakere. Disse hadde i tillegg en gjeld fra obligasjoner og sertifikater emittert i utlandet tilsvarende 1 823 milliarder kroner. Sammenliknet med 1. kvartal 2015 økte denne gjelden marginalt, det vil si med vel en prosent. At gjelden fra emisjoner i utlandet har vokst skyldes i hovedsak større verdi på utenlandsk valuta i forhold til norske kroner i 1. kvartal 2016 enn ett år tidligere, men valutakurseffekten er mindre enn før og har reversert i det siste kvartalet. Til sammenlikning var veksten i slik gjeld på 8 prosent som følge av valutakurseffekten i løpet av 2015.

Finansielle foretak utsteder og eier flest gjeldspapirer

Ved utgangen av 1. kvartal 2016 var andre finansielle foretak enn banker og statsforvaltningen de største låntakergruppene, begge med 25 prosent hver av obligasjons- og sertifikatgjelden. Andre finansielle foretak enn banker hadde også størst eierandel, tilsvarende 44 prosent av beløpet fra obligasjonene og sertifikatene som er emittert i Norge. Ikke-finansielle foretak og utlendinger sto for henholdsvis 14 prosent og 11 prosent av lånemassen. Utlendinger var registrert med en eierandel på hele 26 prosent. En stor del av utlendingenes eierandeler (90 prosent) gjelder nominelle eiere, herunder selskaper som forvalter verdipapirer på kunders vegne, der en del av de reelle eierne kan være innlendinger.

Moderate låneopptak i Norge, større opptak av lån i utlandet

I 1. kvartal 2016 ble det registrert færre nye obligasjoner, men noe større volumer av nye sertifikater i Norge sammenliknet med 1. kvartal 2015. I alt ble det emittert obligasjoner og sertifikater i Norge for 181 milliarder NOK. Dette er 3 prosent mindre enn i 1. kvartal 2015. Til gjengjeld tok norske låntakere opp verdipapirlån i utlandet for i alt 254,7 milliarder kroner, som er 10 prosent mer enn ett år tidligere. Offentlig forvaltning og finansielle foretak tok som tidligere opp mest lån innenlands i 1. kvartal 2016, henholdsvis 55 og 30 prosent. De finansielle foretakene tok i tillegg opp over 90 prosent av lånene utenlands.

Store nettokjøp av obligasjoner

I første kvartal 2016 ble det nettokjøpt obligasjoner og sertifikater lagt ut i Norge for totalt 55 milliarder kroner. Bankene, statsforvaltningen og utlendinger kjøpte mest, det vil si for henholdsvis 30, 18 og 11 milliarder kroner.