3972_om_not-searchable
/bank-og-finansmarked/statistikker/vpfond/aar
3972_om
statistikk
2018-09-25T08:00:00.000Z
Bank og finansmarked
no
false

Verdipapirfond2017

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Verdipapirfond
Emne: Bank og finansmarked

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for finansmarkedsstatistikk

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Verdipapirfond: Verdipapirfondene foretar investeringer i verdipapirmarkedet på vegne av små og store investorer. Fondene grupperes etter hvilke verdipapirer som inngår i porteføljen og dermed etter avkastningsmuligheter, tidshorisont og skattemessige vilkår.

Balanseregnskapet: Balansen viser eiendeler, gjeld og egenkapital ved utgangen av regnskapsåret.

Resultatregnskapet: Viser inntekter og utgifter i løpet av kalenderåret.

Verdipapirer: Brukes ofte som en fellesbetegnelse for de papirer som er gjenstand for omsetning på fondsbørsen. Ved siden av ihendehaverobligasjoner og aksjer regnes også sertifikater, grunnfondsbevis og andeler i verdipapirfond.

I finansmarkedstatistikken er det foretatt en inndeling i fire fondstyper; aksjefond, obligasjonsfond, pengemarkedsfond og kombinasjonsfond.

Fondstyper

I oversikten over verdipapirfondenes andelskapital deles fondene inn i seks hovedgrupper/fondstyper; henholdsvis aksjefond, kombinasjonsfond, obligasjonsfond, pengemarkedsfond, andre rentefond og øvrige fond:

Aksjefond er et verdipapirfond hvor minimum 80 prosent av andelseiernes kapital investeres i aksjemarkedet.

Obligasjonsfond er et verdipapirfond, eller nærmere bestemt et rentefond, som investerer andelskapitalen i langsiktige rentepapirer.

Pengemarkedsfond er et verdipapirfond, eller nærmere bestemt et rentefond, som investerer andelskapitalen i kortsiktige rentepapirer med en bindingstid på mindre enn ett år, slike som med en fellesbetegnelse kalles pengemarkedsinstrumenter.

Kombinasjonsfond er et verdipapirfond som er en kombinasjon av et aksjefond og et rentefond. Fordelingen mellom aksjer og renter vil variere mellom ulike kombinasjonsfond og kan også variere over tid i samme kombinasjonsfond.

Andre rentefond er et fond som ikke faller inn under definisjonen av pengemarkedsfond eller obligasjonsfond.

Øvrige fond er alle verdipapirfond som ikke faller inn under definisjonen av aksjefond, kombinasjonsfond, obligasjonsfond, pengemarkedsfond eller andre rentefond. Blant annet hører fond med hedgefondlignende egenskaper til under denne type fond

Standard klassifikasjoner

Vi har tre typer klassifikasjoner; objekt, sektor, og art:

Finansobjekter og realobjekter: Gjeld, fordringer og andre eiendeler i verdipapirfondenes balanseregnskap inndeles i hovedgrupper med sikte på å gi ensartede grupper.

Debitor- og kreditorsektor: Ved statistikkbearbeiding grupperes aktørene i sektorer, i første rekke etter samfunnsøkonomisk funksjon, som offentlig forvaltning, finansielle foretak, ikke-finansielle foretak, husholdninger og utlandet.

Inntekts- og utgiftsarter, herunder bl.a. renter og aksjeutbytte, er basert på nasjonalregnskapets regelverk.

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Kun på nasjonalt nivå

Hyppighet og aktualitet

Årlig

Internasjonal rapportering

Ikke relevant

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Publiseringsklare data er lagret i en FAME base

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet er å bidra med regnskapstall til finansmarkedstatistikken og nasjonalregnskapet, samt til tilsyns- og kontrollformål i Kredittilsynet og Norges Bank. Offisielt startet Statistisk sentralbyrå verdipapirfondstatistikk i 1990. Frem til 1994 hadde SSB stått for arbeidet med innhenting, registrering og revisjon av dataene. Etter det har Norges Bank hatt ansvaret for innsamling og revisjon av statistikken for verdipapirfond. Fra 1996 har SSB publisert resultatregnskapstall i tillegg til tidligere publisert årsbalanse med sektorspesifikasjon av enkelte finansobjekter. Fra og med januar 2007 har SSB overtatt ansvaret for statistikken for verdipapirfond.

Brukere og bruksområder

Inngår i finansmarkedstatistikken og nasjonalregnskapet. Viktige brukere er bransjeorganisasjoner, Finans- og tolldepartementet, Norges Bank og Finanstilsynet samt internasjonale organisasjoner.

Likebehandling av brukere

Ikke relevant

Sammenheng med annen statistikk

Statistikken er basert på retningslinjene i nasjonalregnskapsstandardene "System of National Accounts" fra 2008 (SNA 2008), "European System of Accounts" fra 2010 (ESA 2010) og IMFs "Manual on Monetary and Financial Statistics".

Lovhjemmel

Statistikkloven § 2-2

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Populasjonen er alle verdipapirfond som har konsesjon fra Finanstilsynet. I h.h.t. næringsstandarden omfatter dette deler av næring 64.301.

Datakilder og utvalg

SSB samler inn regnskapsdata fra samtlige norskregistrerte verdipapirfond.

Totaltelling: statistikken inneholder tall for alle norskregistrerte verdipapirfond.

Datainnsamling, editering og beregninger

For verdipapirfondene publiserer SSB årlige balansetall etter finansobjekt og fondstype, tall for beholdning av verdipapirer etter debitorsektor og fondstype, og tall for andelskapitalen til pålydende verdi etter kreditorsektor. Fra 1996 er det også publisert resultatregnskapstall.

Regnskapstallene editeres mot trykte årsregnskaper og løpende kilder.

Ikke relevant

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Ikke relevant

Sammenlignbarhet over tid og sted

Regnskapsstatistikken for verdipapirfondene er så langt det er mulig basert på gjeldende regnskapsregelverk. Brudd kan dermed forekomme i samband med endringer i regnskapslovgivningen.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Det kan forekomme feil og uoverensstemmelser i regnskapsopplysningene. Disse uoverensstemmelsene kan ha flere kilder: Feil ved overføring av data fra selskapenes primærregnskaper til mottakene media Ulike regnskaps- og verdsettingsprinsipper Ulike bokføringstidspunkt Mangelfullt utfylte oppgaver fra rapportørene

Svarprosent er lik 100 prosent. Skjevhet: Ikke relevant

Varians: Ikke relevant

Ikke relevant

Revisjon

Ikke relevant