3992_not-searchable
/bank-og-finansmarked/statistikker/vpfond/arkiv
3992
Økt sparing i verdipapirfond
statistikk
2002-01-31T10:00:00.000Z
Bank og finansmarked
no
vpfond, Verdipapirfond, andelskapital, resultatregnskap, balanseregnskap, beholdningerVerdipapirmarkeder, Bank og finansmarked
false

Verdipapirfond, 2000

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Økt sparing i verdipapirfond

Både i 1999 og 2000 økte norske husholdninger sin sparing i verdipapirfond. Økningen fra utgangen av 1999 til utgangen av 2000 var på 18 prosent, til 143,4 milliarder kroner. Dette er imidlertid en betydelig lavere økning sammenlignet med 1999, hvor den var på 42 prosent.

I 1999 ble stort sett hele økningen av forvaltningskapitalen plassert i aksjer, andeler og grunnfondsbevis, mens i 2000 økte andelen plassert i ihendehaverobligasjoner og sertifikater mest. Plassering i disse rentepapirene steg med henholdsvis 34 og 26 prosent, mens plassering i aksjer, andeler og grunnfondsbevis steg med 13 prosent. Aksjer, andeler og grunnfondsbevis utgjør fremdeles den klart største andelen av forvaltningskapitalen med 64 prosent.

Av de 91,5 milliarder kroner som er plassert i aksjer, andeler og grunnfondsbevis, er 58 prosent utstedt fra utenlandsk sektor, mens 38 prosent er utstedt fra ikke-finansielle foretak. 4 prosent er utstedt av finansielle foretak. Av aksjer, andeler og grunnfondsbevis er det kun plassering i utenlandsk sektor som har økt i forhold til 1999 med hele 54 prosent, til om lag 53,5 milliarder kroner. Plassering i finansielle og ikke-finansielle foretak sank med henholdsvis 44 og 14 prosent fra 1999.

Av investorene økte de finansielle foretakene sin portefølje mest med 74 prosent til 24 milliarder kroner. Størst investor i verdipapirfond er fremdeles husholdningene, som økte sine eiendeler med nesten 83 milliarder kroner. Ved utgangen av 2000 hadde husholdningene en eierandel på 58 prosent av den samlede andelskapitalen.

Resultatet etter skatt sank fra 28 384 millioner kroner i 1999 til 764 millioner i 2000. Hovedårsaken til dette var en kraftig reduksjon av netto endring i urealiserte kursgevinster fra 22 345 millioner kroner i 1999 til minus 6 822 millioner i 2000. Videre økte netto endring i urealiserte kurstap fra 150 til 9 269 millioner kroner. Økte realiserte kursgevinster på 10 272 millioner kroner bidro til å redusere effekten av de økte urealiserte kurstapene.

Tabeller: