Verdipapirfond, 2002

2002 ble et enda verre år for verdipapirfondene enn i 2001. Resultatet etter skatt var på minus 22,3 milliarder kroner. I 2001 var det på minus 13,5 milliarder kroner. Den kraftige nedgangen i 2002 kom først og fremst av økte porteføljekostnader. De steg med 44 prosent i forhold til 2001, til 26,8 milliarder kroner.

Lavere forvaltningskapital var en følge av den svake utviklingen på aksjemarkedet. Verdien av plasseringene i aksjer, andeler og grunnfondsbevis var 38 prosent i 2002 sammenliknet med 2001, mens verdien av plasseringer i obligasjoner og sertifikater steg med henholdsvis 3 og 16 prosent. Aksjer, andeler og grunnfondsbevis utgjør fremdeles den største andelen av forvaltningskapitalen med 42 prosent i 2002. I 2001 var andelen 56 prosent.

Av de 46,2 milliarder kroner som var plassert i aksjer, andeler og grunnfondsbevis, var 58 prosent utstedt fra utenlandsk sektor, mens 36 prosent var utstedt fra ikke-finansielle foretak. 6 prosent kom fra finansielle foretak. Verdien for aksjer, andeler og grunnfondsbevis falt for samtlige sektorer i løpet av 2002.

Største investor i verdipapirfond er fremdeles husholdningene, med om lag 57 milliarder kroner. Ved utgangen av 2002 hadde husholdningene en eierandel på 53 prosent av den samlede andelskapitalen. Offentlig forvaltning var den eneste kreditorsektoren som økte sin beholdning av andelskapital.

Tabeller:

• Tabell 1 Verdipapirfond. Balanse etter finansobjekt pr. 31. desember. Mill. kr
• Tabell 2 Verdipapirfond. Resultatregnskap. 31. desember. Mill. kroner
• Tabell 3 Verdipapirfond. Andelskapital, etter kreditorsektor. Markedsverdi. 1996-2002. Millioner kroner.