14 prosent av befolkningen er innvandrere

Ved inngangen til 2018 var 746 700 innvandrere og 170 000 norskfødte med innvandrerforeldre registrert bosatt i Norge. Statistikken Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre viser at antallet norskfødte med innvandrerforeldre økte med 11 200 personer i løpet av 2017.

Innvandrere utgjorde 14,1 prosent av befolkningen i Norge per 1. januar 2018, og norskfødte med innvandrerforeldre utgjorde 3,2 prosent. Personer med  innvandrerbakgrunn i Norge har bakgrunn fra 221 land og selvstyrte områder.

Sterkest tilvekst blant innvandrere fra Syria

Innvandrere fra Syria er i norsk sammenheng en ganske ny gruppe, men de har hatt den sterkeste tilveksten både i løpet av 2016 og 2017. Per 1. januar 2018 var det registrert 27 400 innvandrere fra Syria mot 20 800 året før. Syrerne er nå den femte største innvandrergruppen i Norge.

Fortsatt flest polske innvandrere

Polakker utgjør fremdeles den desidert største gruppen innvandrere i Norge med 98 200 personer. De utgjør over dobbelt så mange som den nest største gruppen, som er innvandrere fra Litauen, med 38 400 bosatte. Disse etterfølges av innvandrere fra vårt svenske naboland, som ved inngangen til 2018 talte 35 800 personer. Den fjerde største gruppen består av somaliere, og teller 28 800 personer.

3,2 prosent av befolkningen er norskfødte med innvandrerforeldre

Norskfødte med innvandrerforeldre talte 170 000 personer ved inngangen til 2018, som er 11 200 flere bosatte enn året før. Denne gruppen utgjør nå 3,2 prosent av totalbefolkningen, mens tilsvarende andel i fjor var 3 prosent.

I denne gruppen er det flest som har foreldre fra Pakistan– i alt 17 000, 10 prosent av alle norskfødte med innvandrerforeldre. Den nest største gruppen norskfødte barn av innvandrere har foreldre fra Somalia. Det gjelder 13 700 personer, som er nesten 900 flere enn i fjor.

Barn av innvandrere fra Polen er den tredje største gruppen norskfødte med innvandrerforeldre her til lands. Denne gruppen har vokst kraftig siden EØS-utvidelsen i 2004, fra i underkant av 800 personer til 12 300 ved inngangen til 2018.

Det varierer sterkt hvor lenge de har bodd her

Mens en tredel av alle innvandrere hadde bodd i Norge i mindre enn fem år ved inngangen til 2018, hadde en femdel en botid på 20 år eller mer. Det er store forskjeller i botid mellom innvandrergruppene etter opprinnelsesland.

Kortest botid i de største gruppene finner vi blant innvandrere fra Syria, hvor om lag ni av ti har bodd i Norge mindre enn fem år. Eritreere er også en nyankommen gruppe, seks av ti har bodd i landet kortere enn fem år.

Blant innvandrere fra Vietnam og Bosnia-Hercegovina er det mange med lang botid i Norge. Hele sju av ti har bodd i landet 20 år eller mer. Også fra Pakistan og Danmark har over halvparten kommet for mer enn 20 år siden.

I alle landets kommuner

Ved årsskiftet bodde det personer med innvandrerbakgrunn i alle landets kommuner. Fordelingen mellom de ulike kommunene varierer mye. Gjennomsnittlig andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre var 17,3 for hele landet.

Oslo er helt spesiell blant norske kommuner når det gjelder antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Ingen andre kommuner har så mange innbyggere med innvandrerbakgrunn, verken i absolutte tall eller i forhold til folkemengden. Oslo hadde 168 700 innvandrere og 54 100 norskfødte med innvandrerforeldre ved inngangen til 2018. Til sammen utgjør disse 33,1 prosent av hovedstadens folketall.

Stor andel har også Båtsfjord i Finnmark med 30 prosent, etterfulgt av Drammen, Gamvik, også i Finnmark, og Akershus-kommunen Lørenskog med 29 prosent hver.

Mer enn halvparten har innvandrerbakgrunn i noen bydeler

Samtlige av Oslos 15 bydeler (Marka og Sentrum er ikke inkludert) ligger over landsgjennomsnittet på 17,3 prosent i andel med innvandrerbakgrunn. Bydelene med størst andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre er Stovner, Søndre Nordstrand, Alna og Grorud hvor andelen var over 50 prosent. Andelen var minst i bydeler Vestre Aker og Nordstrand, 17 prosent hver.