492 døde i politisk fangenskap

I 1943 var det 1 714 krigsdødsfall, av disse ble 492 registrert som deltagere i motstandsbevegelsen, politiske fanger. Av disse falt 357 i politisk fangenskap i utlandet eller under flukt til Storbritannia, mens 135 falt i Norge (to ble henrettet, 21 falt under kampen på hjemmefronten, mens 32 døde i politisk fangenskap). Skjemaene fra 1943 forteller om en 25 år gammel mann som "kastet sig ut av vinduet i Gestapohuset" i Bergen, om en 27 år gammel student som "kastet sig ut av vinduet etter forhør", om en kjøpmann som "kastet sig ut fra IV etasje. Victoria Terrasse", om en lektor som "kastet sig ut fra IV etasje i Kronprinsensgt" og om en kontorist som "hoppet ut fra Falstadkaien under fangetransport."

Det var til sammen 130 personer som døde i politiske fangeleire i Norge, medregnet varetektsarrest i for eksempel Victoria Terrasse og Møllergata 19 i Oslo. Av disse var det mange som ble pint og drevet til selvmord. Under krigen hengte 18 menn og én kvinne seg i fengselet, 12 menn kastet seg ut av vindu eller fra et annet høyt sted og 12 drepte seg selv på annen måte.

Antall krigsdødsfall i sivilbefolkningen var 1 779. Under kampene fra april til mai 1940 mistet 185 sivile livet ved flyangrep og andre krigshandlinger. Seinere under krigen mistet 752 livet under flyangrep. De alliertes bombing av industri og militære anlegg krevde flest sivile ofre i 1944, og flest omkomne hadde Laksevåg, hvor 193 personer ble drept 4. oktober 1944.

I 1943 ble 92 sivile drept under flyangrep eller andre krigshandlinger. Av disse falt 57 den 24. juli 1943 da Norsk Hydros fabrikker på Herøya ble bombet av 167 B-17 Flying Fortress. Angrepet skjedde klokka 1300 om dagen. Gruvesamfunnet Knaben gruber i Agder ble bombet den 3. mars 1943. Også Norsk Hydros kraftstasjon, elektrolyseanlegg og nitrogenfabrikk i Rjukan ble bombet den 16. november 1943. Ved alle disse tre store flyangrepene i 1943, var så å si samtlige drepte mannlige fabrikkarbeidere. Under bombingen av Vemork ble imidlertid bolighus rammet og 12 kvinner omkom.

Målene for den allierte bombingen av Laksevåg i 1944 var Bergens Mekaniske Verksteder (BMV) med en stor flytedokk og Det Bergenske Dampskipselskabs reparasjonsverksted. Disse anleggene ble rekvirert av tyskerne som også bygget ubåtbunkeren Bruno. Anleggene i Laksevåg ble angrepet med miniubåt i april og september 1944. Om dagen den 4. oktober 1944 angrep 140 bombefly anleggene i Laksevåg. Antiluftskyts gjorde at flyene slapp bombelasten fra stor høyde. Treffsikkerheten var derfor dårlig og mange sivile bolighus og bygninger ble truffet. Holen skole ble truffet, og 74 barn under 15 år mistet livet. Av skjemaene går det frem at mødre som regel ble spart og at det var fedrene som identifiserte barna. Om en 11 år gammel gutt het det: "Brudd av nakken. Overskåret hals. Gjenkjent av faren", mens en 8 år gammel pike med knust hode ble identifisert av onkelen. Natt til 29. oktober 1944 skulle 237 Lancaster bombefly på ny bombe de samme anleggene, men på grunn av tett skydekke ble angrepet avbrutt etter at 47 fly hadde sluppet bombelasten. Under dette angrepet mistet 40 norske sivile livet.

 

Kilder:

Statistisk oversikt over krigsdødsfallene 1940-45, av byråsjef dr. Julie Backer, Statistiske meddelelser, nr. 10-12, 1948, Norsk Krigsleksikon 1940-45, Oslo 1995. Ytterligere detaljer om statistikken er gitt i Ukens statistikk nr. 21/99.