«Aareladere, Iglekoner og Mirakeldoktorer»

Folketellingene var lenge den suverent viktigste kilden til befolkningens størrelse og sammensetning og utover 1800-tallet ble stadig flere opplysninger hentet inn. Resultatene fra tellingen i 1891 ble presentert i seks bind.

Bebodde øyer og husansamlinger på landet

Bind én omhandlet folkemengden i rikets forskjellige administrative inndelinger. Folkemengden var fordelt både etter geografiske (amt, fogderi, herred, ladested, kjøbstad), geistlige (prostier, prestegjeld etc.), juridiske (tinglag, sorenskriverier etc.) og militære inndelinger, samt i legedistrikter, lensmanndistrikter, skolekommuner og fattigdistrikter .

Bind én inneholdt også informasjon om hvor mange bebodde hus det fantes i landdistriktene og på øyer. Øya med færrest bebodde hus var Sessøen i Tromsø amt hvor det var registrert to bebodde hus og en hjemmehørende befolkning på 18 personer. Karmøy var kystøya med størst befolkning - 1973 bebodde hus og en befolkning på 11 620 personer. «Ferskvannsøya» Rolvsøy ved Fredrikstad var øya med den største befolkningen i 1891, med i overkant av 19 000 innbyggere.

 
Stall som nattelosji

Bind to omhandlet bebodde hus, husholdninger, og folkemengde fordelt etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Her fantes informasjon om antall «Bekvemmeligheder» - også kjent som leiligheter - både i våningshus, i kjeller og på kvist. Det var for øvrig ikke mindre enn 4 120 fjøs og staller som ble benyttet til nattelosji i 1891, og disse huset i alt 8958 personer.

Bind tre inneholdt statistikk om livsstilling. Her var befolkningen delt opp i åtte ulike livserhvervgrupper (handel, jordbruk, offentlig arbeide etc.) og åtte ulike hovedgrupper av livsstillinger (embetsmenn, arbeidere, private selvstendige etc.). Innenfor livsstillingskategoriene var private selvstendige næringsdrivende den største gruppen og utgjorde 46 prosent av befolkningen. Tabellene var også svært detaljerte, både med hensyn til livsstillingskategorier og administrative inndelinger. Blant annet kunne man lese at det i 1891 var 99 kvinner og syv menn som var «Aareladere, Iglekoner, Koppekoner, Haarlæger, Mirakeldoktorer o.l.» og at det var 7384 personer som levde av å være rentenister og kapitalister, hvorav to tredeler var kvinner.

En greker i Kristiania

Bind fire i folketellingen 1891 inneholdt statistikk om alder og ekteskapelig stilling. Blant annet var det 57 embetsmenn i alderen 20 til 25 år, og det var registrert én kvinne over 95 år som jobbet innenfor gruppen gruvedrift og industri. Foruten tabeller på nasjonal nivå, rikets byer og bygder, fantes det detaljerte livsstillingstabeller for byene Kristiania, Trondhjem og Bergen.

I bind fem var folkemengden fordelt etter nasjonalitet, fødested og trosbekjennelse. Nasjonalitet betydde i praksis samer, kvener og finner, og disse ble svært så inngående behandlet (Les mer om samene i folketellingene i «Mannen er så vaskeekte lapp som i våre dager kan presteres»). Tabellene for fødested tok for seg både de innenlandsfødte og de utenlandsfødte. Statistikken viste blant annet at 56 prosent av befolkningen i Oslo var født utenfor byen, og at det den gang som nå var et kvinneoverskudd i hovedstaden - 80 984 kvinner mot 67 229 menn. Svensker var den klart største gruppen utenlandsfødte i Norge i 1891, landets ene greker var å finne i Kristiania, mens de fire personene som var født i Tyrkia, bodde i Bergen, Trondhjem og Vardø.

Lurianere og plombetister

Befolkningen var også fordelt etter trosbekjennelse, og innledningsvis listes det opp ikke mindre enn 159 benevnelser på ulike dissentergrupper, deriblant mer obskure forsamlinger som lurianerne, plombetistene, de egersundske separatistene og Knud Aas's Parti på Vegårshei. Tallene viser at den høyeste andelen dissentere - det vil si personer som ikke tilhørte statskirken - fantes i amtene Nedenes (Aust-Agder) Bratsberg (Telemark) og Smaalenene (Østfold). Lavest andel av dissentere var i Nordre Bergenshus amt (Sogn og Fjordane), hvor kun 20 personer ikke stod i statskirken (en andel på 0,02 prosent), og Kristians amt (Oppland) hvor 0,2 prosent var utenfor. Det mest «sekulariserte» fylket i 1891 var Nedenes hvor 0,9 prosent av befolkningen ikke tilhørte noe trossamfunn.

Ekteskap mellom nærbeslektede

I den siste delen av bind fem fra folketellingen 1891 finner vi statistikk for blinde, døve og sinnssyke, ekteskap mellom nærbeslektede og en navnefortegnelse over personer 95 år og over. Spørsmålet om slektskap mellom ektefellene var tatt inn i folketellingsskjemaene etter forespørsel fra en professor Uchermann. Det statistiske Centralbureau hadde betenkeligheter til dette fordi man fryktet upålitelige besvarelser. Den største andelen av ekteskap mellom tremenninger eller søskenbarn fantes i amtene Lister og Mandal (Vest-Agder), Søndre Bergenshus (Hordaland), Nordre Bergenshus og Tromsø hvor mellom 10-12 prosent av ekteskapene på bygdene var mellom nærbeslektede. Blant fogderiene hadde Røldal og Karasjok de høyeste andelene hvor over 30 prosent av ekteskapene var mellom nærbeslektede.

Navnefortegnelsen viser at det i 1891 var 267 personer som helt sikkert hadde greid å bli 95 år eller eldre, og 56 personer som i folketellingsoppgavene mente de var så gamle, men der sogneprestens kirkebøker kunne tyde på noe annet. Det Statistiske Centralbureau tok noe lett på personvernet i denne fortegnelsen; alle de tilårskomne menneskene nevnes med både fullt navn, bosted, fødselsår, sivilstatus og hva de levde av. Folk kunne derfor i samtiden lese at 104 år gamle Lavine Hansdatter fra Skei var understøttet av fattigvesenet, at Guraa Olsdatter levde på føderåd, og at Catharine Sophie Osten i Bergen hadde formue.

Folktellingsskjema og folktellingsregnskap

Sjette og siste bind med tabeller fra folketellingen i 1891 var en hovedoversikt over de viktigste resultatene og analyser av befolkningsutviklingen på de ulike områdene. Dette bindet inneholdt også et bilag med mer informasjon om hvordan folketellingen var blitt forbredt og gjennomført, kopi av skjemaene som var benyttet, og en oversikt over utgiftene til tellingen, fordelt på amt og byer.

Kilder:

NOS Tredie Række No. 202. Folketællingen i Kongeriget Norge 1 Januar 1891. Folkemængde i Rigets forskjellige administrative Inddelinger.

NOS. Tredie Række No. 229. Folketællingen i Kongeriget Norge 1 Januar 1891. Beboede Huse og Husholdninger samt Folkemængde fordelt efter Kjøn, Alder og ægteskabelig Stilling.

NOS. Tredie Række No. 236. Folketællingen i Kongeriget Norge 1 Januar 1891. Folkemængde fordelt efter Livsstilling.

NOS. Tredie Række No. 259. Folketællingen i Kongeriget Norge 1 Januar 1891. Folkemængde fordelt efter Livsstilling med Angivelse af Alder og ægteskabelig Stilling.

NOS. Tredie Række No. 278. Folketællingen i Kongeriget Norge 1 Januar 1891. Folkemængde fordelt efter Nationalitet, Fødested og Trosbekjendelse. Blinde, Døvstumme og Sindssyge. Ægteskaber mellem Nærbeslektede. Navnefortegnelse over Personer, 95 Aar og derover.

NOS. Tredie Række No. 284. Oversigt over de vigtigste Resultater af de statistiske Tabeller vedkommende Folketællingen i Kongeriget Norge 1 Januar 1891.

 

Se mer i historisk statistikk, folketellingen for 1891