Alder har betydning for valg av navn

Av Jørgen OurenYngre foreldre velger i mye større grad enn eldre foreldre jentenavn av typen -lie, slik som Emilie og Julie. Ingrid, Hanna, Anna og Nora er navn som er mer populære blant de noe eldre. På guttenavnsiden er Adrian og Mathias mer brukt av yngre foreldre, mens Magnus, Henrik, Thomas, Lars og Erik er noe mer benyttet av de eldre.

Som de fleste andre motefenomener (som for eksempel klær og musikk), kan også navnemoter antas å variere med alderen: Unge og eldre har forskjellig smak og referanserammer.

I tabellene presenteres ”20-på topp”-listen for 2001 for barn av mødre under 25 år (født 1977 og senere) og mødre over 35 år (født 1966 og før). For hvert navn oppgis rangering, antall, antall pr. 1 000 og avvik i forhold til den andre gruppen. Navn med ulike skrivemåter er slått sammen og representert ved den mest brukte. Således står det Caroline i tabellen for de yngste mødrene og Karoline for de eldste.

Vi ser at jentenavn som er mer brukt av de unge er Emilie , Julie , Amalie og Natalie som har endelsen felles. Videre finner vi Viktoria og Madeleine (hva nå de måtte ha felles?), Malin hører kanskje også med i denne gruppen. Det er vanskeligere å finne mønster i de navnene som de eldste mødrene samler seg om. Det er flere ”nypopulære” blant dem som Anna , Hanna og Nora , pluss selvfølgelig Sara som alle er enige om. Korte navn som slutter med -a, er stikkordet. Videre finner vi de bunnsolide Ingrid og Kristine .

Guttenavn som er mye mer brukt av de yngre er Adrian , Mathias , Sebastian , Benjamin og Emil . Hos de eldre er det særlig Magnus , Henrik , Thomas , Lars , Erik , Eirik , Oscar og Anders som blir brukt . Den siste gruppen er vel tradisjonell? Skulle vi forsøke å peke på noen fellesnevner for de ulike navnevalgene, synes et fellestrekk å være at de eldste foreldrene har en tendens til å bruke navn som oppfattes som ”norske” eller som også tidligere (gjerne for 100 år siden) har hatt en viss utbredelse i Norge. De yngste, derimot, velger oftere mer internasjonale navn, dvs. navn uten den samme forhistorien i Norge.

I tillegg velger de eldste foreldrene oftere norske skrivemåter (som Markus , Kristian og Karoline ), mens de yngste velger utenlandske skrivemåter ( Marcus , Christian , Caroline ).

Yngre foreldre velger populært.

Det viser seg også at de yngste foreldrene har en tendens til oftere å velge navn blant de mest populære: Når de gjelder jentenavnene er det 31 prosent av de yngre foreldrene som har valgt de 20 vanligste navnene, sammenliknet med 25 prosent blant de eldste. For guttenavnene er tendensen enda tydeligere: 38 prosent av barna med de yngste foreldrene har fått et ”20-på-topp”-navn, mot bare 26 prosent av guttene med de eldste foreldrene. Yngre foreldre ser derfor ut til i større grad å velge blant de samme navnene eller blant færre navn.

Hva kan forskjellene skyldes?

Hvis jeg skal våge meg på en forklaring, vil jeg trekke frem følgende.

De yngre er yngre . Det vil si at de selv som barn har opplevd starten på de lange navnebølgene som forsatt holder seg. Kristian og Thomas har vært blant de tre mest brukte guttenavnene siden 1970-tallet. Foreldre under 25 år har sannsynligvis gått på skolen med noen av dem. De har kanskje en tante Marte eller onkel Thomas . "Gamle" tanter blir sjelden oppkalt.

Eldre mødre har gjennomgående høyere utdanning enn de yngre . Dette rett og slett dels fordi de ikke har rukket å fullføre en utdanning, men også fordi mange kvinner utsetter det å få barn på grunn av utdanning og jobb. Derfor er utdanningsnivået blant eldre mødre høyere enn blant yngre. Og som de fleste andre motefenomener varierer også navnmoter med utdanning og sosial bakgrunn.

Se også hjemmeside for navnestatistikk