Andelen som dør, har aldri vært mindre

Antall døde i Norge har vært svært stabilt de siste fire årene. Det døde 40 840 personer i 2018, 66 flere enn i 2017, viser nye tall fra statistikken over døde.

Men dersom vi måler antall døde i prosent av folkemengden, har vi aldri hatt lavere dødstall. Selv med en aldrende befolkning, er det kun 0,77 prosent av befolkningen som dør i løpet av ett år.

Kvinnene har gjennom mesteparten av livet lavere dødssannsynlighet enn jevnaldrende menn, og da kan det virke paradoksalt at det i 2018 døde 1 100 flere kvinner enn menn. Årsaken er at vi har en betydelig overvekt av godt voksne damer i den eldste delen av befolkningen. Fram til og med 67 år er det flest menn på alle alderstrinn, men deretter overtar kvinnene, og når 90 år er passert, er det minst dobbelt så mange kvinner som menn.

Trygt å vokse opp i Norge

Tradisjonelt har en større andel av jentene overlevd sitt første år, men dette har de siste årene blitt stadig mer likt. Nå er forskjellene helt marginale og kan synes tilfeldige fra år til år.

I 2018 døde 214 personer før de nådde myndighetsalderen og i denne perioden av livet synes dødssannsynligheten å være tilnærmet lik mellom kjønnene.

Halverte kjønnsforskjeller siste 30 år

Forventa levealder  ved fødsel har aldri vært høyere enn i 2018. For gutter var den 81,0 år, for jenter 84,5 år.

Økningen fra året før var på 0,21 år for kvinner og 0,09 år for menn.  Dette er et mer presist mål på dødelighetsforholdene i et land fordi det tar hensyn til alders- og kjønnsfordelingen i befolkningen.

Forskjellen mellom kvinner og menns forventede levealder er nesten halvert siden 1980-årene og er nå nede i 3,5 år. Det er likevel ikke historisk lavt.

Gjennom mesteparten av 1800-tallet og første del av 1900-tallet var levealdersforskjellen mellom menn og kvinner på omtrent tre år.

I etterkrigstiden økte kjønnsforskjellen, noe som forklares blant annet med at menn røykte i langt større grad enn kvinner. I 1980-årene var forskjellen oppe i nesten sju år. Deretter har den blitt gradvis mindre, noe som kan henge sammen med at flere kvinner og færre menn begynte å røyke.

Nå ser det altså ut til at kjønnsforskjellen nærmer seg et mer vanlig historisk nivå. Menn tar innpå kvinner også i eldre år – selv om hovedårsaken til at forskjellen minsker er at dødsfall i yngre aldersgrupper blant menn er blitt redusert.

Reduserte kjønnsforskjeller internasjonalt

Mens mange land i Europa opplevde en reduksjon eller en stagnasjon i forventet levealder i 2015, er bildet mer nyansert i 2017, som er det seneste året vi har internasjonal statistikk for. De seneste årene har menns levealder igjen økt svakt i disse landene, mens det for kvinnene synes å være en situasjon med varianter av nullvekst de siste årene.

Japanske kvinner kniper enda en liten tidel og kom i 2017 opp i 87,1 år forventa levetid ved fødsel. I Europa var det Spania som kom nærmest – bare 1 år bak. For menn kan det synes som Sveits er et godt valg om en ønsker å leve lenge, men her er «forspranget» til Island bare et halvt år og 0,7 år til Norge.