Barn og unge med innvandrerforeldre

Hovedtrekkene i rapporten kan oppsummeres kort:

Demografi

Ved bruk av Statistisk sentralbyrås befolkningsstatistikk har vi vist at barn og unge voksne med innvandrerforeldre (0-24 år) utgjør en stadig større andel av befolkningen 0-24 år. Ved inngangen til 2009 utgjorde denne gruppen 11 prosent av folkemengden 0-24 år. Tilsvarende andel var kun 1 prosent for 30 år siden. En tredjedel av dagens innvandrere i alderen 0-24 år kom til Norge før de var fylt 6 år. Hver tredje innbygger under 25 år i Oslo er enten innvandrer eller norskfødt med innvandrerforeldre. Det finnes bydeler i Oslo med en høy konsentrasjon av innvandrere og deres barn. Bydelene med flest barn og unge voksne med innvandrerforeldre er Alna, Søndre Nordstrand og Stovner. Fruktbarhet blant innvandrere hever samlet fruktbarhetstall (SFT) for landet, men kun marginalt. Det er bare innvandrerkvinner fra Afrika som har vesentlig høyere SFT enn resten av befolkningen. Gifteandelen var betraktelig høyere for unge innvandrere enn for resten av befolkningen per 1. januar 2009, spesielt for innvandrerkvinner. Det er stor forskjell i hvor mange som er gift blant unge i alderen 17-24 år med ulik landbakgrunn.

Utdanning

I dette kapitlet beskrives barn og unge med innvandrerforeldre sin befatning med utdanningssystemet. Resultatene fra nasjonale prøver på femte og åttende trinn som ble gjennomført i 2008 viser at innvandrerbarn oppnådde svakere resultater enn elever uten innvandrerforeldre og norskfødte med innvandrerforeldre. Foreldrenes utdanningsnivå har mye å si for elevenes prestasjoner. Resultatene fra nasjonale prøver viser også at jentene er bedre i lesing og guttene i regning uansett innvandringsbakgrunn. Utdanningsstatistikken for 2008 viser at hele 97 prosent av alle elevene gikk direkte til videregående opplæring neste skoleår etter avsluttet grunnskole. Overgangsprosenten blant norskfødte med innvandrerforeldre var 96 prosent, mens den var lavere for innvandrere, 80 prosent. Analyser av gjennomstrømning i videregående opplæring viser at flere faller fra underveis blant innvandrerelever enn blant andre elever, og at jentene i større grad fullfører videregående utdanning enn guttene. Andelen innvandrere som begynner i videregående opplæring er altså lavere enn blant de norskfødte, og andelen som faller fra er høyere. Men blant de innvandrerne som gjennomfører videregående opplæring er andelen som fortsetter direkte med høyere utdanning forholdsvis høy. Det er med andre ord større polarisering i denne gruppen enn i befolkningen under ett. Innvandrere faller i større grad fra videregående opplæring, men de som gjennomfører går i større grad videre til høyere utdanning.

Inntekt

I dette kapitlet har vi forsøkt å gi en beskrivelse av inntektssituasjonen til barn og unge med innvandrerbakgrunn. Innvandrerbarn (0-17 år) med landbakgrunn fra Norden, øvrige Vest-Europa og Nord-Amerika har et inntektsnivå som ikke skiller seg så mye fra inntektsnivået til norske barn, mens blant unge (18-24 år) med bakgrunn fra disse regionene ligger inntektsnivået lavt sammenlignet med norske jevnaldrende. Mye av årsaken ligger i innslaget av studenter, med lave inntekter, som ikke fanges opp av studentdefinisjonen i inntektsstatistikken. Innvandrerbarn og norskfødte barn med innvandrerforeldre som har bakgrunn fra Øst-Europa, Asia, Afrika eller Latin-Amerika, har i gjennomsnitt et langt lavere inntektsnivå enn norske jevnaldrende. Dette skyldes hovedsakelig at mange av barnefamiliene har vanskeligheter med å komme inn på arbeidsmarkedet og mangler opparbeidede trygderettigheter. I tillegg er familiene gjennomsnittlig større. Lavinntekt blant barn og unge er i dag i økende grad et innvandrerfenomen. Nær halvparten av alle barn i familier med kronisk lave inntekter har i dag innvandrerbakgrunn. Kombinasjonen av blant annet svak yrkestilknytning blant de voksne og høy forsørgelsesbyrde på grunn av store familier har ført til at mange innvandrerfamilier har hatt en dårligere inntektsutvikling enn befolkningen generelt. Alle innvandrergrupper i Norge med høy fattigdomsrisiko er kjennetegnet av å ha mange barn i husholdningen. I en særstilling står barn med somalisk og irakisk bakgrunn, hvor rundt halvparten av barna bor i husholdninger med vedvarende lavinntekt, men også andre store innvandrergrupper som pakistanere og tyrkere har en høy andel økonomisk utsatte barn. Selv om andelen økonomisk utsatte barn og unge voksne faller med familiens botid i Norge, finner vi innvandrergrupper med svært høy fattigdomsrisiko selv etter mange års botid i landet.

Arbeid

Dette kapitlet belyser hvordan andelen som er i arbeid eller utdanning blant unge personer i alderen 16-24 år varierer med innvandringsbakgrunn. Hovedtrekkene er at norskfødte med innvandrerforeldre befinner seg mye nærmere den øvrige befolkningen i andel aktive i arbeid og utdanning enn unge innvandrere. Høyest aktivitetsnivå blant unge innvandrere har personer fra Øst-Europa, mens unge innvandrere fra Afrika har de laveste andelene aktive. Det er også store kjønnsforskjeller i aktivitetsnivå. Det er spesielt lave andeler aktive blant asiatiske og afrikanske kvinner i aldersgruppen 20-24 år. Landbakgrunn og kjønn har imidlertid mye mindre å si for norskfødte med innvandrerforeldre. Denne gruppen har generelt mye høyere aktivitetsnivå enn innvandrere, uavhengig av landbakgrunn og kjønn. Det har vært en betydelig økning i arbeidsledigheten blant personer 15-29 år for Norge som helhet fra utgangen av august 2008 til utgangen av august 2009. Ledighetsøkningen var størst blant menn. Dette henger sammen med at mannsdominerte næringsgrupper som bygge- og anleggsvirksomhet har vært mest berørt av konjunkturnedgangen. Aller størst økning i ledigheten har det vært blant menn som har innvandret fra de nye EU-landene i Øst-Europa.