Befolkningsframskrivinger for kommunene, 2020-2050

Viken vokser med over 18 prosent, mens Nordland krymper med 1,6 prosent. Omtrent 60 prosent (216) av alle kommunene er forventet å vokse. 20 prosent av kommunene har særlig høy framskrevet vekst på 15 prosent eller mer. 140 kommuner er derimot forventet å få nedgang i folketallet.

Resultatene viser at befolkningen sentraliseres: befolkningsveksten er særlig tydelig på Østlandet, og i og rundt de store byene. Mange av nedgangskommunene ligger i distriktene. Av disse er mange innlandskommuner, kommuner langs svenskegrensa, samt kommuner nord i Trøndelag og i Nord-Norge.

En konsekvens av sentraliseringen er sterkere aldring i utkanten. Unge voksne flytter til sentrale strøk og får sine barn der, mens de eldre blir igjen på bygda. Innbyggerne i distriktskommunene er relativt gamle allerede i dag. I dag er under 10 prosent av befolkningen i de mest sentrale kommunene 70 år eller eldre, mens tallet er over 17 prosent i de minst sentrale kommunene. Framskrivingene viser at alle landets kommuner har en eldre befolkning i 2050, men at befolkningen i distriktene fortsatt vil være eldst. Nesten alle de minst sentrale kommunene framskrives å ha over 25 prosent som er 70 år og eldre. I noen av disse kommuner vil de eldre utgjøre én tredjedel av befolkningen.

Norges kommuner varierer mye i befolkningsstørrelse, fra Oslo med sine 693 000 innbyggere til Utsira med 200. I årets publisering framskriver vi for første gang befolkningen i kommunene direkte istedenfor å gå veien innom større regioner. Det betyr at det nå er mulig å utgi materiale på mekanismene som driver befolkningsutviklingen i kommunene. Den nye informasjonen er publisert i tabeller i Statistikkbanken og omfatter kommunale tall på antall fødte, døde og flyttestrømmer (innenlands og utenlands), demografiske rater og sannsynligheter, samt aggregerte demografiske mål (samlet fruktbarhetstall, forventet levealder ved fødsel og forsørgerbrøker).

Grunnlaget for beregningene er befolkningen 1. januar 2020 delt inn etter kjønn, alder og bosted, samt demografiske forutsetninger om fruktbarhet, dødelighet, innenlands flytting og nettoinnvandring framover. Forutsetningene er basert på regionale forskjeller i demografisk atferd i de siste ti årene og nasjonale antakelser om utviklingen frem mot 2050. Forutsetningene er usikre, og følgelig vil de framskrevne resultatene være preget av usikkerhet. Denne usikkerheten vil bli større jo lenger ut i framskrivingsperioden vi kommer. På grunn av systematikken i befolkningsutviklingen vet vi mye om kommunenes befolkning på kort sikt – de fleste av oss vil til neste år være ett år eldre og bo på samme sted. På lengre sikt må vi lene oss mer på forutsetningene for å beregne befolkningen. Avvik kan også skje på kort sikt, for eksempel er det fortsatt usikkert hva de demografiske konsekvensene av Covid-19 og påfølgende tiltak vil bli.

Som alle modeller er befolkningsframskrivingsmodellen en forenkling av virkeligheten. Vi anbefaler derfor brukere å ta resultatene som et utgangspunkt. Vurder om forutsetningene er rimelige, og eventuelt juster tallene basert på egen lokal kunnskap. De ekstra tabellene i Statistikkbanken vil være til hjelp i slike vurderinger.