Befolkningsnedgang i EØS-området utsatt

Av Juha Alho¹⁾, Maarten Alders²⁾, Harri Cruijsen³⁾, Nico Keilman⁴⁾, Timo Nikander⁵⁾, Dinh Quang Pham⁴⁾

Demografer og statistikere fra tre europeiske land har i fellesskap analysert den demografiske utviklingen i 18 europeiske land som vi kaller for EøS+-land. Gruppen består av de gamle 15 EU-landene pluss Island, Norge og Sveits. Bortsett fra Sveits, utgjorde disse EøS-landene, derfor betegnelsen EøS+. Vi har sett bort fra Liechtenstein. Vi har analysert den historiske utviklingen i fruktbarhet, dødelighet og innvandring, og vi skilte mellom tidstrenden for disse variablene, og tilfeldige avvik fra trenden. Ved å gi anslag både for tidstrenden og for tilfeldige avvik i framtiden, har vi kunnet beregne prognoseresultater i form av sannsynlighetsfordelinger. Dermed har vi kvantifisert prognoseusikkerheten. Prognosen er blitt beregnet fram til 2050. Mange detaljer om metoden finnes på websiden http://www.stat.fi/tup/euupe/ . Den har også prognoseresultater for hvert av de 18 landene, med opplysinger om alder og kjønn i tiårs tidsintervaller fram til 2050.

Basert på denne prognosen forventer vi en beskjeden årlig vekst på 0,2 prosent for EøS+-landene under ett i perioden 2003-2050. Dette står i kontrast til beregninger som er foretatt av FN og Eurostat. I sin befolkningsprognose fra 2004, forventer FN at folkemengden i EøS+-området vil synke i årene 2030-2050 fra 407 millioner til 400 millioner. Nedgangen kommer etter en midlertidig økning fra dagens tall på 392 millioner (FN 2005). Den nye prognosen regner derimot med 427 millioner innbyggere i 2050. Eurostat forventer at de tidligere 15 EU-land kommer til å ha en folkemengde på 384 millioner i 2050, 7 prosent lavere enn den nye prognosen (Eurostats prognose). Den nye prognosen baserer seg på høyere levealder og mer innvandring i framtiden enn både FN og Eurostat har gjort. Men befolkningsveksten er beskjeden fordi de framtidige fødselstallene ligger mellom 1,4 og 1,8 barn per kvinne i gjennomsnitt i de 18 landene. Før eller senere vil dette medføre en befolkningsnedgang, men den kommer senere enn tidligere antatt.

Sterkest befolkningsvekst i England, den tyske befolkningen forblir størst

Selv om det er forventet at EøS+-befolkningen under ett kommer til å øke, vil folketallet i noen land gå ned. Tyskland, som med sine 82 millioner utgjør 21 prosent av befolkningen i området, forventes å oppleve en nedgang til 79 millioner (19 prosent) in 2050. Allikevel forblir dette landet størst, demografisk sett. Men Frankrikes befolkning kommer til å øke, fra 60 til 67 millioner i 2050. Dermed beholder dette landet sin andel på 16 prosent. I England (United Kingdom) er befolkningsveksten litt større enn i Frankrike. Englands befolkning forventes å øke fra dagens 59 millioner (15 prosent) til 68 millioner (16 prosent) i 2050. Italia må regne med et tap på mer enn en million innbyggere, fra litt over 57 millioner (15 prosent) per i dag til 56 millioner (13 prosent) i 2050.

Folkemengden i 2050 er meget usikker

Den nye prognosen kartlegger demografisk usikkerhet. Folkemengden har vi ikke bare predikert som et tall, men som en hel sannsynlighetsfordeling. Tallet 427 millioner i 2050 er bare ett tall i denne fordelingen; nærmere sagt forventningen. Den kan vi tolke som vårt beste anslag. Men framtiden er usikker, og dermed kan vi ikke utelukke at folkemengden i EøS+-landene blir annerledes enn 427 millioner. Prognosen gir oss sannsynlighetene for slike tall som er høyere eller lavere enn 427 millioner. For eksempel, FN forventer 400 millioner i 2050. Etter den nye prognosen er det 77 prosent sikkert at det kommer til å bli flere enn 400 millioner i 2050. Med andre ord, FN-prognosen er sannsynligvis for lav, men den er ikke umulig. Vi finner også at sjansen er 83 prosent på et folketall for EøS+-landene i 2050 som er høyere enn dagens 392 millioner. Rettere sagt: selv om vi forventer at EøS+-befolkningen kommer til å øke, så er en nedgang ikke umulig, men den er lite sannsynlig.

Disse sannsynlighetsfordelingene har vi oppsummert i form av 80 prosent prognoseintervaller. Figur 1; Folkemengde i EøS+-området viser at sannsynligheten for en EøS+-befolkning i 2050 mellom 381 and 474 millioner er lik 80 prosent. Intervallet er så stort fordi det avspeiler hvor lite vi vet om den demografiske utviklingen i en så fjern framtid. Prognoseintervaller bare ti år framover, for eksempel, er mye smalere. Av de tre komponentene som bestemmer den framtidige befolkningsutviklingen, er det internasjonal migrasjon og dens usikkerhet som i stor grad bestemmer usikkerheten i folkemengden på lang sikt. Usikkerheten i det andre to komponenter, nemlig fruktbarhet og dødelighet, er mindre viktig. Men disse to komponenter påvirker alderstrukturen, bade på kort og på lang sikt.

Aldring er sikker

Den nye prognosen bekrefter det vi vet fra tidligere befolkningsprognoser: det er neppe noen tvil om at befolkningene i de 18 landene blir mye eldre. Per i dag er 17 prosent av EøS+-befolkningen 65 år eller eldre; denne andelen kommer til å øke til 29 prosent i 2050 (Figur 2; Alderspyramiden for EøS+-området). For hver 100 personer i alderen 20-64 år i 2050, kan vi forvente 57 personer som er 65 år eller eldre. Denne såkalte eldrekvoten vil bli dobbelt så høy i 2050, sammenlignet med dagens verdi på 28 per 100. Eldrekvotens økning spiller en viktig rolle i debatten om bærekraftige pensjonssystemer i mange land. Andelen eldre (65+) kommer til å øke, og andelen i yrkesaktiv alder (20-64) går ned. Allerede i 2010 er det nesten 100 prosent sikkert at eldrekvoten er høyere enn dagens 0,28, og for senere år blir dette ikke mindre sannsynlig. Selv om 0,57 er vårt beste anslag for eldrekvoten i 2050, kan vi ikke utelukke en enda høyere verdi: en kvote på minst 0,60 er hele 23 prosent sannsynlig! Per i dag har Irland den yngste befolkningen (11 prosent av dens befolkning er 65 eller eldre) og Italia den eldste (19 prosent). Rundt midten av dette århundret kan vi forvente den laveste andelen i Nederland (23 prosent), og den høyeste i Spania (35 prosent). For EøS+-befolkningen under ett blir andelen 29 prosent.

Lavere dødelighet

Det er tre viktige begrunnelser for mer optimistiske dødelighetsforutsetninger. For det første er det et stort potensial for forbedring. Dagens levealder i de 18 land ligger mellom 77,2 år i Belgia og Portugal på den ene siden, og 79,9 år i Italia og Sverige til 80,4 år på Island og i Sveits (Europarådet 2003; Eurostat 2004). Japanske menn og kvinner har enda høyere levealder ved fødsel - verdens høyeste : 81,8 år i 2002 (Japan Statistics Bureau 2005). Erfaringen i Japan viser at en økning i levealderen er godt mulig. For det andre, uansett hvordan man analyserer dødelighet (direkte ved dødsrater, eller ved forventet levealder for nyfødte, eller ved rekordlevealderen), alle trender går i retning av høyere levealder enn det som demografene antok i gamle befolkningsprognoser. For eksempel, rekord-levealderen har økt lineært med i gjennomsnitt 2,3 år per tiår siden 1840, da den lå på 44 år (Oeppen og Vaupel 2002). Med rekordlevealder mener vi den høyeste registrerte levealderen for noe land i et bestemt år.

Ingenting tyder på at denne økningen vil bli mindre eller at den vil stagnere i nær framtid. For det tredje har økningen i framtidig levealder blitt undervurdert i de fleste befolkningsprognoser. Levealderprognoser ti år framover som er blitt laget av europeiske statistiske byråer etter den andre verdenskrig var i gjennomsnitt 1,3 år for lave. Prognosefeilen var på hele 3,5 år for en prognosehorisont på 20 år (Keilman og Pham 2004). Derfor antok vi forholdsvis høye levealderverdier i 2050: de ligger mellom 84,5 år i Nederland og 88 år i Spania. FN er mer pessimistisk: mellom 82 (Hellas) og 86.1 år (Island); se FN (2005). Eurostat forutsetter for 2050 levealderverdier i 15 EU-land som i gjennomsnitt ligger mellom 1,9 år (kvinner) og 2,4 år (menn) lavere enn våre.

Høyere innvandring

Framtidig innvandring til EøS+-området blir trolig høyere enn før. Velferdsgapet mellom Europa og uland vil fortsatt medføre mange innvandrere. økonomiske og politiske kriser i Sør og i øst vil kontinuerlig legge et press på det rike EøS+-området. Den pågående aldringen av europeiske befolkninger gjør det nødvendig for de nasjonale regjeringer å tillate innvandrere som aktivt må finne seg en jobb. Eldreomsorgen trenger arbeidstakere fra utlandet. Mange av disse vil sikkert komme fra de nye EU-medlemsland, men de kommer også og primært fra utenfor Europa. Med en økende innvandrerbefolkning i EøS+-området øker også betydningen av familiegjenforening. Men konjunktursvingninger og sosiale spenninger som henger sammen med en overgang til et mer flerkulturelt samfunn vil medføre store svingninger i innvandringen, slik som det har vært før. Den langsiktige trenden peker allikevel opp. Slik har det vært de siste 45 år (Figur 3; Netto innvandring til EøS+-området), og forutsetningen er at denne utviklingen vil fortsette de førstkommende tiår. Den nye prognosen forventer en netto innvandring til EøS+-området på 1,3 millioner årlig. Den lineære utviklingen siden 1960 (med store svingninger) ville ha medført to millioner (Keilman og Pham 2004).

Tyskland, Italia og Spania vil få flest innvandrere

Mot 2050 forventes stor årlig innvandring til Tyskland (nesten 290 000 netto), Italia (260 000), og Spania (nesten 180 000). I forhold til folketallet kan det rike Luxembourg forvente å få flest innvandrere i 2050: seks per tusen, et godt stykke høyere enn EøS+-gjennomsnittet på 3,4 per tusen.

Norge

For Norge forventer vi et folketall på 5,75 millioner i 2050, som er litt høyere enn midtalternativet i SSBs befolkningsframskrivninger fra 2002. Den har et anslag på 5,59 millioner (prognosealternativet med middels sterk befolkningsvekst, se tabell ). I den nye prognosen strekker 80 prosent prognoseintervallet for folkemengden i 2050 seg fra 4,84 til 6,76 millioner. Andel eldre (alder 65 og over) i 2050 kommer med 80 prosent sikkerhet til å ligge mellom 19,3 og 28,2 prosent. Dermed er det betydelig usikkerhet rundt denne andelen, men at den blir høyere enn dagens andel (14,7 prosent) er 99 prosent sikkert.

Konsekvenser for velferd

Denne nye prognosen illustrerer klart at vi ikke er i stand til å predikere de demografiske utviklingene godt nok. Dette får store konsekvenser for måten vi planlegger et nytt pensjonssystem, og hvordan vi analyserer framtidige helseutgifter. Vi trenger systemer som er robuste i forhold til uventede demografiske utviklinger, eller som unngår uheldige fordelingsvirkninger med tanke på ulike fødselskull og deres innbetalinger og utbetalinger i et livsløpsperspektiv.

Historisk har demografiske svingninger blitt undervurdert. Gang etter gang ble demografene forbauset over de store feil som dukket opp i historiske prognoser. Den demografiske usikkerheten er stor - derfor bør en være forsiktig med å anbefale et bestemt tiltak for å unngå en ikke-bærekraftig situasjon forårsaket av aldring. For en befolkning som prøver å unngå risiko er kostnadene forbundet med en uheldig befolkningsutvikling mye viktigere enn det man sparer når utviklingen er bedre enn forventet. En fornuftig politikk med hensyn til aldring bør være robust i forhold til en demografisk utvikling som er verre enn den som var mest sannsynlig.

1) Universitet i Joensuu, Finland.

2) Statistics Netherlands.

3) Netherlands Interdisciplinary. Demographic Institute.

4) Statistisk sentralbyrå.

5) Statistics Finland.

Referanser :

Europarådet (2003) Recent Demographic Developments in Europe 2003 (Strasbourg, Council of Europe Publishing).

Eurostat (2004) Population Statistics : 2004 Edition (Luxembourg, Office for Official Publications of the European Communities).

FN (2005) World Population Prospects : The 2004 Revision (New York, United Nations).

Japan Statistical Yearbook 2005 (Tokyo, Statistics Bureau).

Keilman, N., Pham, D.Q. (2004) Empirical errors and predicted errors in fertility, mortality and migration forecasts in the European Economic Area (Oslo, SSSB).

Oeppen, J., Vaupel, J. (2002) Science 296 , 1029-1031.