Data om asylsøkere

Målet med prosjektet har vært å legge til rette asylsøkerdata som finnes i UDI til bruk i SSB. UDI har utviklet et spesielt datasett til dette formålet kalt asylsøkerfilen. Datasettet inneholder opplysninger om alle som er registrert som asylsøkere i Norge etter 1.1.2004, og det er lagt opp til årlig levering av disse dataene. Asylsøkerfilen koples sammen med andre datasett som UDI årlig leverer til SSB. Resultatet av arbeidet er at det produseres tre datasett: i) Asylsøkerfil, ii) Personfil og iii) Fil med mottaksopphold.

Enheten på asylsøkerfilen er asylsøkerperioder. Dette er ikke det samme som personer, da enkelte personer har mer enn én periode som asylsøker. Datasettet inneholder bakgrunnsvariabler som alder, kjønn, sivilstand, statsborgerskap, språk, etnisitet, fødeland og utdanning, Videre finnes det variabler som gjelder asylsøkerprosessen, som start- og eventuelt sluttdato og status ved periodens slutt. Det er også utarbeidet en variabel som viser status ved hvert årsskifte (fra og med 31.12.2012). Videre er det lagt på noen variabler som beskriver opphold i mottak for den enkelte asylsøkerperiode, som antall mottaksopphold, antall dager i mottak og varighet av lengste mottaksopphold.

Personfilen har mange av de samme variablene som asylsøkerfilen, men her er enheten person. Bakgrunnsvariablene er stort sett de samme som på asylsøkerfilen, men variabler som er spesifikke for periodene, som start- og sluttdato, er ikke med. Variablene som gjelder mottaksopphold er også med, men de er her aggregert opp til personnivå. Variablene som viser status ved årsskiftet, er sentrale på dette datasettet.

Enheten på mottaksfilen er opphold i mottak, men også opphold utenfor asylmottak er inkludert. Oppholdene er knyttet opp mot asylsøkerperiodene. Mottaksfilen må derfor brukes sammen med asylsøkerfilen. Til de fleste asylsøkerperioder er det knyttet flere opphold. For hvert mottaksopphold finnes start- og sluttdato, type plass på mottaket (som ordinær plass, transittplass osv.) og avreisegrunn. Videre finnes opplysninger om selve mottaket, som beliggenhetskommune og type mottak.

En type bruk av dataene vil være i analyser og forskning. Primært er de da tenkt på som bakgrunnsinformasjon for personer som får innvilget opphold i Norge. Det vil for eksempel være mulig å undersøke om forhold i asylsøkerperioden har betydning for senere integrering. Det er i arbeidet med asylsøkerdataene gjort noen undersøkelser av kvalitet, og da særlig dekningsgrad, for variablene. Det er imidlertid ikke gjort mye når det gjelder å studere konsistens mellom ulike variabler. Når dataene skal brukes i analyser eller forskning, vil derfor kvalitetsstudier måtte inngå som en nødvendig del av arbeidet.

Personer som søker om asyl blir ikke registrert som bosatte i folkeregisteret før de får innvilget opphold. De kommer dermed ikke med i befolkningsstatistikken. De nye dataene gjør det mulig å danne populasjoner der også asylsøkere og andre bosatte på asylmottak inngår.

Asylsøkerdataene vil også kunne brukes til å lage statistikk over asylsøkere, eventuelt også andre personer som bor på asylmottak (tidligere asylsøkere som enten venter på bosetting i en kommune eller på uttransportering). I den sammenheng er det imidlertid viktig å ta hensyn til den statistikken UDI allerede publiserer. Eventuell publisering i SSB må bli et supplement til UDIs statistikkportefølje og ikke en konkurrent. Dersom det skal publiseres asylsøkerstatistikk i SSB, anbefales det det tas kontakt med UDI for en nærmere kvalitetsvurdering.