Effects of immigration policies on immigration to Norway 1969-2010

I perioden fra 1951 til 2010 har innvandringen til Norge vært sterkt økende. Fra å ha ligget på vel 10 000 per år i slutten av 1950-tallet og begynnelsen av 1960-tallet, økte innvandringen gradvis og var nærmere 40 000 per år rundt år 2000. Etter utvidelsen av EU i 2004 har arbeidsinnvandringen igjen økt mye og har svingt rundt 70 000 de aller siste årene. Mens det var netto utvandring på 1950-tallet, og om lag null nettoinnvandring på 1960-tallet, har nettoinnvandringen deretter vært positiv og økende. Fra begynnelsen av 1970-tallet iverksatte myndighetene flere tiltak for å påvirke innvandringen til Norge. I dette prosjektet analyseres hvordan ulike politiske tiltak og endringer i økonomiske omstendigheter har påvirket innvandringen til Norge. Tall for brutto innvandring fra i prinsippet alle land i verden til Norge fra 1969 til 2010 studeres.

I økonomisk forskning om migrasjonsstrømmer finnes det en slags standardmodell for hva som påvirker individers beslutning om å flytte eller ei. Her vektlegges økonomiske forhold i det landet man nå bor i forhold til dit man vurderer å flytte. Forskjeller i hva man vil tjene spiller en rolle, men også mulighetene for å få seg arbeid dit man kommer betyr noe. Kostnadene ved å flytte og etablere seg spiller åpenbart en rolle for om det er verd å flytte. Her kommer kulturelle og språklige forskjeller inn. I noen sammenhenger har økonomiske forhold liten betydning for beslutningene fordi man flykter av politiske grunner fra ett land til andre land, eller det kan være familiære bånd som motiverer flytting.

Mange land regulerer mulighetene for å flytte til landet. Norge hadde generelt et meget liberalt regime etablert gjennom Fremmedloven fra 1957. I 1971 ble denne loven noe modifisert ved at en immigrant måtte søke arbeid før han kom til Norge og måtte i prinsippet også ha skaffet seg et sted å bo før oppholdsløyve ble gitt. Dette liberale regimet representerer utgangspunktet for vår analyse. I 1975 ble det innført innvandringsstopp i prinsippet (midlertidig bestemmelse fra 1974). Senere har det skjedd mange endringer i reglene som vi forsøker å ta hensyn til i vår analyse. Ikke minst skjer det store endringer som følge av Norges medlemskap i EØS, inntreden i Schengen og ikke minst senere utvidelser av EU som får betydning for europeeres adgang til Norge via EØS-avtalen. Samlet sett har vi forsøkt å ta hensyn til over 20 endringer i regelverket siden 1971.

I tråd med eksisterende studier av innvandring finner vi at økonomiske bakgrunnsvariable har betydning for innvandring til Norge. Inntektsforskjellene mellom Norge og utlandet har det forventede fortegnet og også forskjeller i fordelingen av inntekt spiller en rolle. Jo skjevere inntektsfordelingen i Norge er sammenliknet med i opprinnelseslandet, jo større innvandring blir det. Også arbeidsmarkedssituasjonen i Norge har betydning. Er arbeidsløsheten i Norge lav, vil det komme flere til Norge. Vi har ikke data om arbeidsmarkedssituasjonen i alle landene vi studerer, men for de landene hvor data finnes, viser resultatene at høyere ledighet i opprinnelseslandet, øker utvandringen.

Vi finner også at mange innvandringspolitiske tiltak har hatt den tilsiktede effekten, dvs. at fortegnet på de estimerte effektene er i tråd med hva vi a priori forventet. Det gjelder for eksempel innvandringsstoppen som formelt ble innført i 1975. Vi har estimert at dette inngrepet hadde en stor og langvarig betydning for samlet innvandring til Norge. Det synes særlig å ha påvirket innvandring fra det amerikanske kontinentet og fra Asia, mens effekten på innvandring fra europeiske land synes utbetydelig. Også den videre innstramming i regelverket som skjedde i 1977 har dempet innvandringen, mens liberaliseringen i 1981, som forventet, bidro til høyere innvandring enn vi ellers ville ha fått. I tiden rundt 1990 var det mange spesielle begivenheter som påvirker innvandringen til Norge, men vi finner ikke at norsk deltakelse i EØS har noen vesentlig effekt på innvandringen. Derimot bidro Schengen-avtalen i 2001 til økt innvandring, og særlig utvidelsen av EU i 2004 har hatt stor betydning for arbeidsinnvandring og senere familieinnvandring til Norge. Også EU-utvidelsen i 2007 har økt innvandringen til Norge. Innstramming i reglene for familiegjenforening i 2008 har hatt en betydelig effekt på innvandringen ifølge vår analyse. Sterk inntektsøkning og lav arbeidsløshet har vært to bakenforliggende faktorer som også har bidratt til økt innvandring de senere årene.