Eldrebølgen slår lenger inn over Europa enn Norge

Synspunktene ble lagt frem på en konferanse i Demografisk Forum nylig. Forskeren legger ikke skjul på at eldrebølgen vil fosse innover Norge etter hvert som vi passerer 2010. Samtidig hevder han at vi er bedre rustet til å møte den enn mange andre europeiske land, og viser til både større påfyll av barn og bedre økonomi.

Dobbelt så mange gamle nordmenn i 2050

Til tross for at oppmerksomheten omkring problemene knyttet til en sterkt aldrende befolkning øker, vil det gå ytterligere noen år før eldrebølgen skyller over Norge. De små barnekullene i mellomkrigsårene gjør at antall 67-åringer og eldre fortsatt vil synke svakt fram til 2005 eller 2006, men så vil pusterommet være over, sier Lars Østby. - Vi er litt usikre på hvor raskt tallet på personer i denne alderen vil vokse, og særlig jo lenger inn i framtida vi går. Men at økningen blir sterk er sikkert. Ifølge SSBs framskrivninger vil det være et sted mellom 1,1 og 1,4 millioner nordmenn på 67 år og over i 2050, og det er omtrent dobbelt så mange som i dag. Dette vil gi en økning fra 14 til mellom 19 og 27 prosent av befolkningen som helhet. Tallet på dem som er 90 år og eldre vil øke fra 27.000 til et sted mellom 80-160.000 i 2050. Slik kan vi gå mot en seksdobling av dem en har stor grunn til å tro vil trenge mye pleie og omsorg. For antallet barn og unge ventes det derimot ingen stigning av betydning.

Dårligere utsikter for Sør-Europa

Men selv om Norge går vanskeligere tider i møte, byr eldrebølgen på langt større utfordringer i mange andre europeiske land. Ifølge FNs framskrivninger fra år 2000 over hvor stor andel av befolkningen som vil være 60 år og over i EU, Polen og Norge i 2050, er Norge, sammen med Irland, Danmark og Nederland de landene som kommer best ut. Irland vil få lavest andel gamle, med litt over 27 prosent av befolkningen i denne aldersgruppen, etterfulgt av Danmark, Norge og Nederland med en prosentandel på rundt 32. Sør-europeiske land som Spania og Italia ligger på topp, der befolkningene ifølge beregningene kommer til å bestå av henholdsvis 44 og 42 prosent 60-åringer og eldre. Også Hellas og Østerrike har prosentandeler på over 40 i likhet med land som Tsjekkia. Spania og Italia brukes gjerne som ”skrekkeksempler” i eldrebølge-sammenheng, sier Lars Østby, ikke minst fordi ”påfyllet” av barn er lite og ser ut til å fortsette å være lavt ifølge FN-beregninger: - I 2000 var 20 prosent av Norges befolkning under 15 år, mens den tilsvarende andelen for Spania og Italia var henholdsvis 14,8 og 14,3. I 2050 vil prosentandelen barn ha sunket til 11,4 i Spania og i Italia, og til 16 i Norge. Årsaken til forskjellen i fruktbarhet mener forskeren er å finne blant annet i Norges politiske vilje og evne til å prioritere barn i velferdspolitikken. - I flere land i Sør- og Øst-Europa er barn et privat anliggende og familiens eget ansvar. I Norge har vi langt på vei den oppfatningen at barn er alles ansvar, og vi har gjort det mulig, for ikke å snakke om nødvendig, å kombinere yrkesaktiv tilværelse og barn.

- Innvandring alene kan ikke redde oss

Selv om flere europeiske land ser ut til å bli hardere rammet av eldrebølgen enn Norge, er det ikke til å stikke under en stol at vi også her i landet må legge om kursen for å få nok yrkesaktive hender til å skape verdier de gamle og unge kan leve av. Ifølge Østby er ikke innvandring alene en mulig løsning på problemer skapt av alderssammensetningen: - Dersom EU ved hjelp av innvandring skulle greie å opprettholde samme andelsforhold mellom personer i yrkesaktiv alder og gamle personer som i dag, ville det kreve 700 millioner nye innvandrere i perioden 1995 til 2050, eller 12,7 millioner nye innvandrere hvert år. I dag slipper knapt 1 million innvandrere inn over grensene årlig. For å oppnå det samme i Korea , kreves teoretisk sett over fem milliarder innvandrere til 2050. Tilsvarende absurde beregninger kan vi lage for Norge, sier forskeren, og på Hedmarksdialekt legger han til at her må vi ty til ”hærta ta hørt”, det vil si både demografiske og ikke-demografiske løsninger. Men mens Østby tror det vil være vanskelig å øke fruktbarheten blant norske kvinner til noe særlig mer enn to barn per kvinne, mener han det er desto mer å hente i de ikke-demografiske tiltakene: - Vi kan for eksempel øke pensjonsalderen - som har sunket med 10 år siden 1967 og som nå er under 60 år - og få 100.000 flere i arbeid. Forskeren mener det også bør la seg gjøre å få flere av de snart 100.000 arbeidsledige i arbeid, og å øke yrkesdeltakelsen blant de uføretrygdede, som i dag teller om lag 300.000, dobbelt så mange som for tjue år siden. Men alle tiltakene krever nok at arbeidslivet tilpasser seg det faktum at det må ta i bruk også de litt mindre effektive, sier han. Østby tror politikerne vil finne en løsning i tide, men at det nok vil innebære et redusert velferdstilbud, i hvert fall i det offentliges regi: - Politikernes store bekymring kommer trolig til å bli dem som ikke vil være stand til å betale for egen velferd selv.