En demografisk beskrivelse av arbeidsinnvandrere fra EU/EØS og deres familier

Arbeidsinnvandrerne fra de nye EU-land er blitt en betydelig gruppe i Norge siden de fikk tilgang til det norske arbeidsmarkedet i 2004, og denne rapporten gir et innblikk i hvem disse er og hva de gjør mens de er i landet. Rapporten tar utgangspunkt i SSBs statistikk over innvandringsgrunn, men ser også på utdanning, sysselsetting og flyttemønstre.

Over halvparten fra Polen

Mellom 2004 og 2014 innvandret 138 600 personer fra EU-medlemsland i tidligere Øst-Europa for å arbeide i Norge. I samme periode innvandret 40 200 personer fra de samme landene grunnet familietilknytning til arbeidsinnvandrerne.

Arbeidsinnvandringen var relativt begrenset i begynnelsen av perioden da overgangsordninger begrenset tilgangen til arbeidsmarkedet. Den var på sitt hittil høyeste i 2011 da mer enn 19 000 innvandret, men var nede på 14 000 i 2014.

Over halvparten kom fra Polen, 22 prosent fra Litauen, mens resten fordelte seg på disse landene: Romania, Latvia, Estland, Slovakia, Bulgaria, Ungarn, Tsjekkia, Kroatia og Slovenia.

Kvinnene har høyere utdannelse

Tre av fire arbeidsinnvandrere er menn, men kvinner har utgjort en større andel de siste årene. Aldersgruppen 25–39 år omfatter tre av fem arbeidsinnvandrere og har ligget stabilt på dette nivået i hele perioden. Nær halvparten av arbeidsinnvandrerne var gift på innvandringstidspunktet, men andelen har sunket de siste årene. Det er først og fremst menn som er gift ved ankomst, og Polen utmerker seg i så måte.

43 prosent av arbeidsinnvandrerne avsluttet sin utdanning etter videregående skole. Kvinnelige arbeidsinnvandrere har imidlertid høyere utdannelse enn menn. Rundt 6 prosent av arbeidsinnvandrerne var uten jobb i 2014. Arbeidsinnvandrere som har vært i noen år, kan oppfylle kravene til å bli norske statsborgere, men svært få har valgt å bli dette.

Rapporten er skrevet på oppdrag fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD)