«... en ganske betydelig økonomisk Udvikling i Tidsrummet 1891-1900»

Vi forbinder gjerne folketellingene med lister over antall innbyggere i Norge. Men selv om det var mennesker som ble telt, forteller folketellingen i 1900 også om den rivende økonomiske utviklingen Norge var inne i.

Flere med kjøkken

Et tegn på at økonomien var i vekst, finner vi i de bedrede boligforholdene. Antallet personer som brukte staller og fjøs til nattelosji hadde avtatt fra forrige telling, særlig i Sunnfjord, Nordfjord, Sunnmøre, Sogn og Voss, hvor dette fenomenet hadde vært ganske utbredt. Det relative antallet kjellerleiligheter var gått ned, i likhet med antallet «kjellerbeboere». Andelen leiligheter helt uten kjøkken var gått ned fra 7,7 til 3,9 prosent, andelen som måtte dele kjøkken med andre var gått kraftig ned, mens leiligheter med eget kjøkken var steget fra 66 til 81 prosent. I byer som Drammen, Moss, Kristiania og Fredrikstad hadde over 90 prosent av leilighetene kjøkken i 1900.

Andelen familier som måtte nøye seg med kun ett værelse, var gått vesentlig ned fra tellingen i 1891, mens andelen leiligheter med 2,3 4 og 5 rom hadde gått opp. «Disse Tal tyder på en ganske betydelig økonomisk Udvikling i Tidsrummet 1891-1900.» kommenterte statistikerne (NOS V.4, s.18).
skogsarb

Færre tilknyttet jordbruket

Den økonomiske utviklingen reflekteres også i tallene over livsstilling. Andelen personer tilknyttet jordbruk, skogbruk og fiske hadde gått ned fra 57,2 til 50,8 prosent av befolkningen siden 1891, mens særlig andelen tilknyttet industri hadde økt. Antallet og andelen kvinner som var sysselsatt i landbruket var gått ned, og stadig flere kvinner hadde arbeid knyttet til handel, fabrikkindustri, håndverk, offentlig arbeide og tjenesteytelser.

Sterk befolkningsvekst og stort kvinneoverskudd

I 1900 var Norges folkemengde på 2,24 millioner mennesker, omtrent halvparten av dagens befolkning. At befolkningen var i vekst, merket man særlig godt i Kristiania, hvor folketallet var doblet siden tellingen i 1876. I Kristiania var det også flest personer per våningshus, nemlig 27,1, fulgt av 20,2 i Ålesund og 15,4 i Bergen.

Norge hadde et stort kvinneoverskudd i 1900. Av den tilstedeværende befolkningen var det 1083 kvinner per 1000 menn, noe som betydde at Norge var et av landene med størst kvinneoverskudd i verden. Ser vi på den hjemmehørende befolkningen går tallet noe ned, noe som kanskje henger sammen med Norges rolle som sjøfartsnasjon. Særlig i Nedenes amt (Aust-Agder) merket man dette godt da hele 8 prosent av den mannlige befolkningen på bygdene og 12 prosent i byene arbeidet til sjøs. Det store kvinneoverskuddet hang trolig sammen med den sterke utvandringen i tiårene før da det særlig var mange unge menn som emigrerte. Dette reflekteres i tallene fra USA, hvor det i 1900 var et kvinneunderskudd med 973 kvinner per 1000 menn, noe det refereres til i tellingens Hovedoversikt,

50 000 født i Sverige

Det var for øvrig ikke slik at folk bare reiste fra Norge på 1800-tallet. Tellingen i 1900 viste at 49 662 personer, eller hele 2,2 prosent av befolkningen, var født i Sverige.

Den norske kirke hadde ikke lenger like sterkt grep om befolkningen. Antallet dissentere hadde økt fra 7180 i 1876 til 52 279 i 1900. Veksten var særlig sterk i gruppen som ikke tilhørte noe trossamfunn og i de lutherske frimenighetene.

Av befolkningsinformasjon av mer kuriøs art, var beregningen som viste at Norges befolkningssentrum lå i Ringebu herred, nærmere bestemt 5,6 kilometer sør og 11,6 kilometer vest for Fåvang kirke. For øvrig befant halvparten av befolkningen seg sør og halvparten nord for 60º15 N.

Tellerne påvirket statistikken

Både blinde, døvstumme og sinnssyke ble telt i 1900. Tallene viste at «Antallet af Abnorme» per 1000 innbygger gjennomgående var høyere på bygdene enn i byene. Statistikerne mente de kunne forklare dette: «Der er imidlertid en Mulighed for, at dette for en Del er at forklare paa den Maade, at Antallet af Abnorme er mindre fuldstændigt for Byernes Vedkommende, fordi Tællerne dér ikke har havt et saadant personligt Kjendskab til Befolkningen, som i Landdistrikterne for det meste er Tilfældet.» (NOS V.4, s. 99)

 

Se mer i historisk statistikk, folketellingen for 1900

 

Kilder:

NOS. IV. 52. Folketællingen i Kongeriget Norge 3 December 1900. Første Hefte. Folkemængde i Rigets forskjellige administrative Inddelinger m.v.

NOS. IV. 73. Folketællingen i Kongeriget Norge 3 December 1900. Andet Hefte. Folkemængde fordelt efter Kjøn, Alder og ægteskabelig Stilling

NOS. IV. 82. Folketællingen i Kongeriget Norge 3 December 1900. Tredie Hefte. Beboede Huse og Husholdninger

NOS. IV. 83. Folketællingen i Kongeriget Norge 3 December 1900. Fjerde Hefte. Folkemængde fordelt efter Nationalitet, Fødested og Trosbekjendelse. Blinde, Døvstumme og Sindssyge.

NOS. IV. 111. Folketællingen i Kongeriget Norge 3 December 1900. Femte Hefte. Folkemængde fordelt efter Livsstilling

NOS. IV. 124. Folketællingen i Kongeriget Norge 3 December 1900. Sjette Hefte. Folkemængde fordelt efter Livsstilling med Angivelse af Alder og ægteskabelig Stilling

NOS. V.4. Folketællingen i Kongeriget Norge 3 December 1900. Hovedoversigt