Enslige mindreårige flyktninger 1996-2018

Enslige mindreårige flyktninger er personer som kom til Norge da de var under 18 år, uten foreldre eller andre med foreldreansvar, og som har søkt asyl som enslig mindreårig og fått opphold i Norge på dette grunnlaget. Fra 1996 til og med 2018 har 9 943 personer fått opphold i Norge og blitt bosatt i en kommune som enslige mindreårige flyktninger. Av disse var 9 344 fortsatt bosatt ved inngangen til 2019.

Enslige mindreårige flyktninger fra Afghanistan er den klart største gruppen med en andel på 46 prosent. Deretter kommer de med bakgrunn fra Eritrea (15 prosent), Somalia (12 prosent) og Syria (6 prosent) som de største gruppene. Gutter er i klart flertall med 84 prosent. Drøyt 2 900 personer har familieinnvandret til de enslige mindreårige flyktningene vi følger i denne rapporten. Flest familieinnvandrer til syriske mindreårige med 1,65 personer i gjennomsnitt.

Enslige mindreårige flyktninger er bosatt over hele landet i tilsammen 286 kommuner. En tredjedel av dem var bosatt i de fem største byene, og aller flest i Oslo med om lag 17 prosent. Nær 40 prosent av flyktningene har flyttet fra sin opprinnelige bosettingskommune, og hvor om lag en tredjedel har flyttet til Oslo.

Fullført utdanning og deltakelse i arbeidsmarkedet er viktige faktorer for vellykket integrering. Blant flyktninger i alderen 18–29 år som har kommet til landet som enslige mindreårige, var nær 80 prosent i arbeid eller utdanning i november 2018. Dette er noe lavere enn for befolkningen i tilsvarende aldersgruppe (86 prosent), men likevel en større andel enn hva som er funnet for denne gruppen tidligere.

Andelen i arbeid eller utdanning er høyere for menn (80 prosent) enn for kvinner (74 prosent), og det er betydelige forskjeller etter landbakgrunn. Enslige mindreårige med bakgrunn fra land som Syria og Eritrea har relativt kort gjennomsnittlig botid, lav andel sysselsatte, men stor andel i utdanning eller på introduksjonsordningen. Motsatt ser vi at flyktninger fra land som Sri Lanka, Irak og Afghanistan har lengre botid, høy andel sysselsatte, men klart færre under utdanning.

Inntektsnivået til de som ble bosatt som enslige mindreårige flyktninger er lavt sammenlignet med det generelle inntektsnivået i hele befolkningen i samme alder.

Blant de som ble bosatt som enslige mindreårige flyktninger, 18-29 år, utgjorde median inntekt etter skatt per forbruksenhet kun 58 prosent av inntektsnivået i den jevnaldrende befolkningen i 2018. Forskjellene i relativt inntektsnivå minsker med økende botid. Blant personer bosatt som enslige mindreårige flyktninger, og nå i alderen 30-39 år, utgjør median inntekt etter skatt per forbruksenhet 72 prosent av medianinntekten til jevnaldrende i hele befolkningen.

De som ble bosatt som enslige mindreårige flyktninger er sterkt overrepresentert i lavinntektsgruppen, men det er til dels store forskjeller etter landbakgrunn. Mange gjør det klart bedre inntektsmessig etter hvert, og lavinntektsandelen faller klart med økende botid. Men inntektstallene viser også at en del har problemer med å forbedre sin økonomiske situasjon selv etter mange års botid i Norge.