Få fødsler, mange unnfangelser

1. og 2. juledag og julaften er de dager i året da det fødes færrest barn. Det viser tall for perioden 1980-2000. Deretter følger nyttårshelgen, 1. januar og 31. desember. De lave tallene skyldes først og fremst at det er færre keisersnitt og fødsler som settes i gang på helligdager. På slutten av romjula blir det derimot født markert flere per dag enn ellers i desember. Også på 17. og 1. mai fødes det betydelig færre barn enn det som er vanlig for årstiden, av samme grunner (se den nederste figuren).

Flest fødsler om våren

Variasjonen i antall levendefødte over året er også stor, med flest fødte om våren (mars-mai), særlig i april (gjennomsnittlig 170 per dag). Færrest fødte er det på senhøsten og vinteren (oktober-februar), særlig i november (140 per dag). Denne sesongvariasjonen kan ha sammenheng med ferier, oppfatninger om når på året det er gunstig å få barn, og kanskje også med biologiske faktorer. Konsentrasjonen av fødsler om våren er imidlertid blitt noe mindre de siste tiårene, mens litt flere blir født om sommeren. Om dette skyldes endrede ferievaner eller andre forhold, som lengre fødselspermisjon, er uklart.

På 1. juledag var det i perioden 1980-2000 117 levendefødte per dag, mot gjennomsnittlig 155 per dag for hele året. Færrest fødte på en dag som ikke er helligdag, var 23. oktober. Den mest populære fødselsdagen de siste 20 årene er 11. april, da det gjennomsnittlig ble født 177 barn per dag. Siden 1980 er det laveste antall levendefødte på noen dag 89, den 2. november 1980, mens det høyeste registrerte tallet er 229, 26. april 1991. Det bør imidlertid understrekes at disse tallene påvirkes både av tilfeldige variasjoner over året, som det fremgår av figuren nedenfor, og av mer langsiktige trender i fødselstallet fra år til annet.

Fødselstopp i september

Det er ironisk at det blir født så få barn nettopp under en høytid som er viet feiringen av en fødsel - som fant sted for om lag to tusen år siden. På den annen side blir det unnfanget svært mange barn i denne høytiden, noe fødselstoppen i slutten av september, ni måneder senere, vitner om. Dette er trolig i større grad en ferieeffekt enn resultatet av bevisst planlegging for å få barn i september.