Færre barn på midten av 1970-tallet

Kvinners fruktbarhet kan uttrykkes gjennom et samlet fruktbarhetstall. Dette tallet viser hvor mange barn hver kvinne i gjennomsnitt vil føde i løpet av sin fødedyktige alder gitt at det enkelte års fruktbarhetsmønster vedvarer og at dødsfall ikke forekommer.

Ser vi på fruktbarheten til norske kvinner fra begynnelsen av dette århundret, ser vi hvordan årene 1976-1977 faller inn i den historiske utviklingen: Etter forrige århundre sank fruktbarhetstallet til 1,78 i 1935, for så å stige til 3,0 på midten av 1960-tallet. Deretter sank fødselsnivået år for år, og fruktbarhetsfallet utgjorde i perioden fra 1965 til 1977 en reduksjon på over 41 prosent. Det laveste fødselsnivået kom i 1983, med 1,66 barn i gjennomsnitt per kvinne.

Fødselsnivået har imidlertid tatt seg opp igjen, og var på 1,93 barn per kvinne i 1990. Dette er en økning på 16,7 prosent i forhold til bunnåret 1983. Gjennom hele 1990-tallet har fruktbarheten ligget mellom 1,81-1,91.

Flere muligheter for kvinnene

Nedgangen i fruktbarhetstallene siden 1964 fant sted også i andre vestlige land. Nedgangen blir vanligvis forklart med økende utdanning og yrkesaktivitet blant kvinner - noe som førte til at flere utsatte familiedannelse. Andre samfunnsendringer bidro også, særlig den voksende kvinnebevegelsen. I tillegg ble det enklere å bestemme når man ville få barn, og å begrense barnetallet, gjennom innføring av moderne prevensjonsmidler og legal abort.

Fødselskull på 50 000

Fruktbarhetsnedgangen begynte, som tidligere nevnt, allerede på midten av 1960-tallet, men på grunn av store kull av kvinner i fødedyktig alder, fortsatte antall fødte å øke frem til og med 1969. Fallet kom gradvis, og fødselskullene stabiliserte seg først fra 1977 på et nivå rundt 50 000 per år. Man måtte da 36 år tilbake i tid for å finne tilsvarende lave fødselstall. 1977 ble starten på en tiårsperiode med forholdsvis små fødselskull på rundt 50 000 per år. 1983-kullet talte 49 900, det minste etter krigen. Etter dette steg det årlige fødselstallet på nytt, og fra 1989 har det ligget på et nivå rundt 60 000.

Mens nedgangen i antall fødsler fra 1969 til 1983 var på 26 prosent, sank fruktbarheten med rundt 40 prosent. Grunnen til at antallet fødsler sank mindre enn fruktbarheten, var igjen at mødregenerasjonen vokste i samme periode.

Ønsket seg to eller tre barn

1977 var også året da SSB for første gang gjennomførte en stor intervjuundersøkelse om fødsler og fruktbarhet. Et representativt utvalg av kvinner i fødedyktig alder (18-44 år) ble blant annet spurt om hva de mente var det ideelle barnetallet for en familie i Norge. To barn var idealet for de fleste (49 prosent), men nesten like mange holdt på tre barn (43 prosent).

 

Kilder:

• RAPP Kohort- og periodefruktbarhet i Norge 1820-1993, Statistisk sentralbyrå.
• SA Sosialt utsyn 1993, Statistisk sentralbyrå.
• NOS Historisk statistikk 1994, Statistisk sentralbyrå.