Færre er blitt norske statsborgere

Somaliere utgjorde med omtrent 1 900 nye statsborgerskap den største gruppen som fikk norsk statsborgerskap i 2018. Deretter fulgte eritreere med omtrent 1 100 og irakere med 600 tildelinger.

Somaliere var den eneste store gruppen med moderat økning. Ellers var det nedgang for alle andre statsborgerskapsgrupper. Den største nedgangen opplevde statsborgere fra Eritrea ifølge statistikken om overgang til norsk statsborgerskap.

Store variasjoner fra år til år

Antallet skifter til norsk statsborgerskap har økt i årene fra 1977 til 2018, men med store variasjoner i løpet av denne perioden. Nedgangen i 2018 er den største endringen vi har sett fra ett år til det neste. 

Svigninger i tallene fra år til år er svært avhengig av endringer i regelverk, søknadsmengde og saksbehandlingskapasitet og -tid i Utlendingsdirektoratet.

Litt flere kvinner enn menn

I perioden 1978-1996 var det flest menn som fikk innvilget norsk statsborgerskap, og i 1997 og 1998 var det omtrent like mange av hvert kjønn. Siden 1999 har flere kvinner enn menn fått norsk statsborgerskap.

I 2017 var 56 prosent av de nyutnevnte statsborgerne kvinner, mens tilsvarende tall i 2018 var 51 prosent.

Fordelingen på kjønn varierer mye mellom de opprinnelige statsborgerskapene: Det var mer enn tre ganger flere kvinner enn menn blant tidligere statsborgere fra Brasil, Ukraina og Thailand. På den annen side var Sudan og Afghanistan to av de gruppene med minst andel kvinner som fikk norsk statsborgerskap.

34 prosent under 18 år

I perioden 1978-1982 var det flest personer under 18 år som fikk norsk statsborgerskap. Denne aldersgruppen har stått for over 40 prosent av alle statsborgerskapsskifter fra 1977-1996, men andelen har gått noe ned i de siste årene og var 34 prosent i 2018. I denne aldersgruppen utgjør somaliere 47 prosent av dem som blir norske borgere, mens pakistanere utgjør 18 prosent.