Familieinnvandring og ekteskapsmønster 1990-2008

Familieinnvandringen, det vil si personer som får opphold på grunnlag av familierelasjoner til noen i Norge, sto for 40 prosent av den ikke-nordiske innvandringen til Norge i perioden 1990-2008. Denne typen innvandring har økt; Det kom fire ganger så mange familieinnvandrere i 2008 som i 1990. Vi deler ofte familieinnvandrere i to grupper; de som kommer for å gjenforenes med familie og de som kommer for å etablerere familie gjennom ekteskap med noen som bor i Norge. I perioden har seks av ti familie-innvandrere kommet for å gjenforenes med familie i Norge, fire av ti for å etablerere familie. Det er særlig antallet familiegjenforeninger som har økt etter tusenårsskiftet, først og fremst på grunn av den økte arbeidsinnvandringen fra nye EØS-land. Antallet familieetableringer har vært stabilt. Flertallet som kommer gjennom å etablere familie, gifter seg med personer i befolkingen for øvrig (dvs. ikke innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre). Syv av ti av de som kommer for å gifte seg med personer i befolkningen for øvrig er kvinner. Antallet som kommer for å etablere seg med norskfødte med innvandrerforeldre er lavt, rundt 200 årlig etter årtusenskiftet, til tross for at det blir stadig flere ugifte voksne i denne kategorien. Omtrent halvparten av disse har kommet til norskfødte med pakistansk bakgrunn. Antallet familieetableringer har ikke økt i takt med at det er blitt flere unge ugifte norskfødte med pakistanske foreldre. Mens antallet slike etableringer økte fra 68 i 1998 til 109 i 2008, ble antallet ugifte norskfødte over 18 år med pakistanske foreldre tredoblet i samme periode, fra rundt 1 100 til rundt 3 400. Også for norskfødte med foreldre fra Tyrkia er det blitt mindre vanlig å gifte seg med tyrkiske statsborgere som ikke bor i Norge. "Referansepersonen" er betegnelsen vi bruker på den familieinnvandreren kommer til. Å se på familieetableringer blant unge referansepersoner er spesielt relevant ettersom det å sette en høyere aldersgrense for familieetableringer stadig kommer opp i den politiske debatten. Tallene viser tydelig at familieetableringer til referansepersoner som er yngre enn 24 år ikke øker, til tross for at antallet unge ugifte i alderen 18-23 år har økt veldig, særlig blant norskfødte med innvandrerforeldre. Svært få kommer gjennom familieetableringer til personer under 21 år, i 2008 kom 79 personer av denne grunnen. At familieetableringene blant unge norskfødte med innvandrerforeldre ikke øker, henger sammen med at det er blitt mindre vanlig å gifte seg i ung alder blant norskfødte med innvandrerforeldre. For eksempel var 19 prosent av norskfødte kvinner med pakistanske foreldre i aldersgruppa 21-23 år gift ved inngangen til 2009, halvparten så mange som i 1998 (40 prosent). Tilsvarende tall for norskfødte menn med pakistanske foreldre var 8 og 15 prosent. Vi ser også den samme tendensen blant dem med foreldre fra Tyrkia og India. Hvem gifter innvandrerne og norskfødte med innvandrerforeldre seg med? Mange innvandrere fra asiatiske og afrikanske land finner ektefelle fra samme land som seg selv, og gifter seg med noen bosatt i utlandet. Dette gjelder også norskfødte med innvandrerforeldre som har giftet seg til nå, dvs. at de finner ektefelle fra samme opprinnelsesland som foreldrene. Blant norskfødte med innvandrerforeldre i hele perioden 2002-2007 giftet for eksempel 71 prosent av norskfødte med pakistanske foreldre seg med en som ikke bodde i Norge, like stor andel kvinner som menn. Det ser imidlertid ut til at det er færre som gifter seg med noen som ikke bor i Norge i dag enn tidligere. Andelen gikk ned fra 74 prosent i 2001 til 64 prosent i 2007. En tilsvarende tendens ser vi blant dem med foreldre fra Tyrkia.