Familieinnvandring og ekteskapsmønster 1990-2012

Det kom fire ganger så mange familieinnvandrere til Norge i 2012 som i 1990. Det er flere som skal gjenforenes med sin familie enn som kommer for å gifte seg. Arbeidsinnvandring er en viktig årsak til den økte familieinnvandringen.

Familieinnvandringen, det vil si personer som får opphold på grunnlag av familierelasjoner til noen i Norge, sto for 40 prosent av den ikke-nordiske innvandringen til Norge i perioden 1990-2012.

Vi deler ofte familieinnvandrere i to grupper:

1. de som kommer for å gjenforenes med familie og
2. de som kommer for å etablere familie.

I perioden 1990-2012 har seks av ti familieinnvandrere kommet for å gjenforenes med familie i Norge, fire av ti for å etablere familie. Det er særlig antallet familiegjenforeninger som har økt etter tusenårsskiftet, først og fremst på grunn av den stigende arbeidsinnvandringen fra nye EØS-land. Antallet familieetableringer har vært stabilt.

Få etablerer seg med unge i alderen 18-23 år

Å se på familieetableringer blant unge, i alderen 18-23 år, er spesielt relevant ettersom det å sette en høyere aldersgrense for familieetableringer stadig kommer opp i den politiske debatten. I Norge er den vanlige nedre aldersgrensa 18 år for å gifte seg, og det er ikke høyere grense for å få familieetablering. Det har siden årtusenskiftet blitt færre etableringer med personer i aldersgruppa 18-23 år. Dette til tross for at det er mange flere ugifte norskfødte med innvandrerforeldre i denne aldersgruppa nå enn før. Fra en topp i 2002, da over 600 personer kom til denne gruppa, var antallet nede i under 300 i 2012.

Samtidig som det har blitt færre etableringer til norskfødte med innvandrerforeldre, strømmer innvandrernes barn til universiteter og høyskoler. Trolig henger disse to tendensene sammen. Det er i hvert fall klart at utdanning får unge mennesker til å utsette giftermålet. Over tid er det blitt langt mindre vanlig for norskfødte med innvandrerforeldre å gifte seg med noen som ikke er bosatt i Norge.

Når det gjelder norskfødte med innvandrerforeldre fra Pakistan, har ikke antallet familieetableringer mellom en norskfødt med innvandrerforeldre og en fra Pakistan økt, til tross for at antallet ugifte over 17 år har økt. Denne tendensen holder seg.

At det stadig blir mindre vanlig med ekteskapsetableringer til denne gruppa, henger trolig sammen med at det blir stadig flere å velge mellom i Norge. De som ville gifte seg i 1998 og kun hadde som kriterium at partneren skulle være over 18 år, være norskfødt med innvandrerforeldre fra Pakistan, og av motsatt kjønn, hadde ikke mange å velge mellom i Norge. Nå er det innenlandske ”ekteskapsmarkedet” langt større.

Raskest familiegjenforening blant arbeidsinnvandrere, høyt utdannede og kvinner

I perioden 2003-2005 kom det i alt 52 800 innvandrere som fortsatt bor her i landet. Til sammen har 6 600 av disse fått familiegjenforening, det vil si i underkant av 13 prosent. Et generelt trekk er at kvinner får raskere familiegjenforening enn menn, og blant dem som har fått familiegjenforening, får de med høy utdanning raskere gjenforening enn de med lav eller ingen utdanning. Arbeidsinnvandrere får raskest familiegjenforening, og det gjelder særlig innvandrere fra land i EU.

Rapporten er en videreføring av en rapport fra 2010 som beskrev familieinnvandringen i perioden 1990-2008. I tillegg omtales kort ekteskapsmønsteret og skilsmisser blant innvandrere og deres norskfødte barn. For første gang studerer SSB også tiden det tar å få familiegjenforening for dem som innvandret i perioden 2003-2005. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har finansiert rapporten.