Fedrekvoten – mer populær enn noen gang

Fedrekvoten ble innført blant annet for å påvirke likestillingen mellom foreldrene, men lengden på den er og har vært omstridt. Det er mange fedre som benytter seg av fedrekvoten. Mange tar akkurat det de har krav på, men også en stor andel fedre tar mer foreldrepermisjon enn kvoten. Mødre tar fortsatt ut mest av fellesperioden som i dag er på 26 uker med 100 prosent dekningsgrad. I denne artikkelen ser vi nærmere på detaljer ved fedres uttak av fedrekvote og hva som har skjedd med bruken av den over tid, etter hvert som fedrekvoten har økt.

Flere fedre tar ut fedrekvoten

60 prosent av dem som ble fedre i 2004 og 2005, hadde tatt ut full kvote eller mer innen barnet fylte tre år, viste statistikken for 2008. Åtte år senere, for årgangen 2015, hadde 70 prosent av dem som ble fedre i 2011 og 2012, tatt ut full fedrekvote eller mer. Andelen fedre som tok ut fedrekvote eller mer av foreldrepengeperioden, økte dermed med 10 prosentpoeng i perioden 2008–2015.

I tillegg til en økende andel menn som tok full fedrekvote eller mer av foreldrepermisjonen, økte også lengden på fedrekvoten relativt mye i perioden for dem som ble fedre i 2004-2012, fra fire til tolv uker. Fra 2008 til 2012 økte andelen som tok ut full fedrekvote eller mer, gradvis fra år til år. I 2012 flatet det noe ut. I 2015 tok fedrekvoteuttaket seg imidlertid opp igjen, slik figur 1 viser.

Mange fedre tar mer enn fedrekvoten

I 2015 var det 37 prosent av fedrene som hadde tatt mer enn full fedrekvote, 33 prosent som hadde tatt akkurat de de hadde krav på, 6 prosent hadde tatt mindre enn kvoten, og 24 prosent hadde av ulike årsaker ikke tatt ikke tatt ut fedrekvote, se figur 2. Dette var menn som ble fedre i 2011 og 2012, da regelverket var noe annerledes enn i dag (se tabell 1). Det kan virke som at fedrene som først velger å ta noe foreldrepermisjon, tar det de har krav på eller mer, og at svært få som først velger å ta foreldrepermisjon, tar mindre enn de har krav på.

Noen andre studier har også vist at det finnes en relativt stor andel fedre som tar mer enn fedrekvoten (Naz, 2010, Bringedal og Lappegård, 2010). Bringedal og Lappegård (2010), som baserer seg på data fra Barnetilsynsundersøkelsen 2010, viser at da fedrekvoten var på fem uker, var det 34 prosent i undersøkelsen som svarte at far tok mer foreldrepermisjon enn fedrekvoten, men at da fedrekvoten økte til ti uker i 2009, sank andelen som tok mer enn fedrekvoten, markant. Det betyr ikke at fedre tok mindre foreldrepermisjon, men at flere tok akkurat kvoten. Det kan tenkes at etter hvert som lengden på fedrekvoten etablererte seg, ønsket flere fedre å ta mer av den totale permisjonstiden.

Tabell 1. Reglene for foreldrepermisjon. Antall uker og dager fedrekvote og antall uker samlet foreldrepermisjon ved 100 prosent dekningsgrad. 1993–2015 

Til tabellen

En av fire fedre tar ikke permisjon

Om lag en fjerdedel av dem som ble fedre, tok ikke fedrekvote i det hele tatt, se figur 2. Utfordringen er at vi vet lite om fedrene som inngår i denne gruppen, ettersom fedre som ikke tar foreldrepermisjon, ikke registreres i NAV-registeret (se tekstboks).

Det kan være tilfeller der far ikke har rett til fedrekvote ved at mor ikke har vært yrkesaktiv minst seks av de siste ti månedene før stønadsperioden begynner. Det kan også være tilfeller der far ikke selv har hatt pensjonsgivende inntekt i seks av de ti siste månedene, og derfor ikke har krav på foreldrepermisjon i det hele tatt, eller det kan være andre årsaker. Dagens statistikk kan ikke skille ut de fedrene som ikke har rettigheter til fedrekvote, enten på grunn av mors eller egen manglende yrkestilknytning, se Kitterød mfl., 2017 for mer om fedre som ikke tar fedrekvote.

Fedre som tar ut mer enn kvoten

37 prosent av fedre tar ut mer enn fedrekvoten, viser figur 2. Mange av disse fedrene har valgt fleksible permisjonsordninger. Foreldrepengeperioden er fleksibel på den måten at den kan utsettes eller kombineres med arbeid eller ferie. Foreldrene kan også ta deler av permisjonen samtidig. Fleksibilitet i permisjonsreglement er et gode foreldrene har, ettersom dagens permisjonsordninger skal brukes av foreldre i mange ulike sosiale situasjoner, og den skal svare på ulikhet i behov som følger av variasjoner i familiesammensetning, klasse, yrke og opprinnelsesland (Brandth og Kvande, 2013:26).

Hvis man tar delvis uttak av foreldrepenger i kombinasjon med delvis arbeid, kalles det gradert uttak. Gradert uttak kan kombineres med delvis arbeid i inntil tre år etter fødselen, og det er mulig å veksle mellom perioder med gradert og ordinært uttak (NAV, 2016). Ifølge NAV er gradert uttak mer vanlig blant fedre enn blant mødre (NAV 2016). Det er mulig at deltidspermisjon for enkelte oppleves som mindre begrensende for arbeidsoppgaver og tilknytning til arbeidsplassen (Brandth og Kvande, 2013), og at det med disse ordningene er flere som ønsker å ta mer av den totale foreldrepermisjonen.

Fleksible permisjonsordninger byr på utfordringer i statistikken

I statistikken byr spesielt fleksible permisjonsordninger på noen utfordringer. Dataene denne artikkelen baserer seg på, er hentet fra NAVs registre over alle fedre som tar ut foreldrepermisjon, det inkluderer både dem med fleksibelt og ordinært uttak gjennom hele permisjonsperioden (maksimalt tre år). Med fleksible uttak av foreldrepermisjon er det utfordrende å definere nøyaktig når foreldrepermisjonen er aktiv, og når foreldrepermisjonen ikke er aktiv, eller start- og stoppdato. Flere av disse personene har flere start- og stoppdatoer som strekker seg over flere år. Ulik dekningsgrad problematiserer det ytterligere ved at den totale lengden på foreldrepermisjonen er lengre for dem som har valgt 80 prosent dekningsgrad. Ulik dekningsgrad og fleksible permisjoner gjør at statistikken antakeligvis får en forskyvning mot lengre varigheter. Det vil si at flere trolig registreres med lenger permisjon enn det som faktisk er tilfellet.

Figur 3 viser fordeling etter antall uker mer enn full fedrekvote blant menn som ble fedre i 2012 (mer enn tolv uker). Den viser at 24 prosent av fedrene med mer enn full fedrekvote hadde utvidet permisjonstiden med inntil seks uker, det vil si at de hadde en samlet foreldrepermisjon på 12–18 uker inkludert fedrekvoten. Flesteparten, 31 prosent, av dem som tok mer enn full fedrekvote, hadde en samlet permisjonstid på 18–24 uker, det vil si at de tok fra seks til tolv uker mer enn fedrekvoten. Blant disse har vi antakeligvis fedre som tok halvparten av den totale foreldrepermisjonen. 23 prosent tok 24–30 uker, og kan dermed ha tatt mer enn mor, mens kun 9 prosent hadde tatt 30–36 uker, 7 prosent tok 36-42 uker og 6 prosent tok 42-48 uker. Etter å ha trukket fra mors tre uker permisjon før fødsel og seks uker etter fødsel av den totalt 47 uker lange foreldrepermisjonen (57 uker med 80 prosent dekningsgrad), kunne den totale permisjonstiden for far være maks 38 uker ved 100 prosent dekningsgrad i 2012 (48 uker med 80 prosent dekningsgrad). De som hadde blitt registrert med flere dager enn det som potensielt var mulig, nærmere bestemt over 48 uker, er ikke inkludert her. Størrelsen på det utvalget tilsvarer ikke de foregående figurene i denne artikkelen, men det er liten grunn til å tro at fordelingen i seg selv ikke er riktig.

Fedrekvoteuttak øker i alle fylker

I alle landets fylker er det over 65 prosent av alle fedre som tar fedrekvote, og andelen menn som tar ut fedrekvoten, har vært økende i alle landets fylker fra 2008 til 2015.

Selv om andelen fedre som tar fedrekvote, er relativt stor og økende i alle fylker, er spennet fra 65 prosent av fedrene i Østfold til 76 prosent av fedrene i Sogn og Fjordane relativt stort. Sogn og Fjordane har den største andelen fedre som tar fedrekvote, men andelen er også stor blant fedre i Sør-Trøndelag og Akershus, med henholdsvis 73 og 74 prosent.

Det er enkelte fylker med stor andel menn med fedrekvote som drar opp gjennomsnittet, for i alt 12 av 19 fylker var gjennomsnittet under 70 prosent. Noen av Norges største byer ligger i eller tett opptil de fylkene som har størst andel menn som tar full fedrekvote eller mer. Det gjelder Sør-Trøndelag, Akershus, Rogaland og Hordaland. Oslo er den eneste av Norges fire største byer der under 70 prosent av fedrene tar full fedrekvote eller mer, 67 prosent.

Særlig Hordaland, Nord-Trøndelag, Telemark og Aust-Agder har hatt en sterk økning i andel fedre som tar fedrekvote. For disse fylkene har økningen i fedrekvoteuttaket blant menn vært på mellom 13 og 15 prosentpoeng i perioden 2008–2015.

Tilbakeblikk

Før 1977 fantes det svært få permisjonsordninger i forbindelse med barnefødsler for norske foreldre. I korte trekk var kvinnen ifølge arbeidervernloven av helsemessige grunner pålagt å avstå fra arbeidet de første seks ukene etter fødsel, og fikk barselpenger for disse seks ukene, noe som gjaldt fra og med 1909. (NOU 1996:13, 214). Utover dette fantes det ikke permisjonsordninger (ei heller institusjoner for barnepass). Mange kvinner gikk ut av arbeidslivet når de fikk barn. Gjennom 1960- og 1970-tallet ble det stadig større politisk vilje til å innføre lengre betalt fødselspermisjon. Tilhengere ønsket også å legge til rette for å kombinere omsorg for barn med yrkesaktivitet (NOU 1996:13, 214).

Da arbeidsmiljøloven kom i 1977, ble den betalte foreldrepermisjonen utvidet til 18 uker. De første seks ukene etter fødselen var forbeholdt mor – noe det fortsatt er i dag, men det ble mulig for mor og far å dele 12 uker av den 18 uker lange og betalte permisjonstiden. I tillegg ble det anledning til å ta ut ett ekstra år med ubetalt permisjon. Fra 1978 til 1993 økte lengden på den betalte fødselspermisjonen fra 18 til 35 uker. Det er rimelig å anta at det først og fremst var mødre som benyttet seg av permisjonen, men det finnes lite dokumentasjon på bruken av fødselspermisjonen i denne perioden.

Fedrekvoten blir innført

I 1993 ble fedrekvoten, tilnærmet slik vi kjenner den i dag, innført. Far fikk fire uker av permisjonstiden, og denne permisjonen ville bortfalle dersom far ikke benyttet seg av den. I tillegg til at fedrekvoten ble innført, ble også fødselspermisjonen utvidet til 42 eller 52 uker, avhengig av ønsket dekningsgrad (100 eller 80 prosent av lønnen).

Den nye foreldrepermisjonsordningen fra 1993 la vekt på å ivareta hensynet til barnets behov for samvær med en av foreldrene i hele sitt første leveår, hensynet til mors og barns helse, og til likestilling mellom kjønnene (NOU 1996:13, 215). Likestillingsperspektivet i permisjonsordningen skulle sikre at kvinnelige arbeidstakere ikke måtte si fra seg jobben når de fikk barn, og det skulle bidra til at foreldrene hadde et mer likedelt omsorgsansvar ved at det meste av permisjonen kunne deles, og at far hadde krav på minst fire uker av permisjonen (NOU 1996:13, 216).

Bruk av fedrekvote 1993–2005

Det er begrenset dokumentasjon på hvor utbredt fedrekvoten var fra den ble innført i 1993 og frem til den ble utvidet i 2005. NAV har statistikk over antall menn som mottok fødselspenger i løpet av årene 1996–2005, etter antall dager. I hele denne perioden, bortsett fra siste halvdel av 2005, var fedrekvoten på fire uker. I denne perioden var det 70 prosent menn med foreldrepenger som tok fire ukers permisjon hvert kalenderår (NAV, 2007). Det vil si at flertallet blant dem som mottok foreldrepenger, tok akkurat det de hadde krav på ifølge regelverket. De øvrige 30 prosent tok altså enten mindre enn 20 dager, eller mer enn 20 dager. De første årene etter innføringen av fedrekvoten tok flesteparten av menn med foreldrepenger færre enn 20 dager, mens mot slutten av perioden var det et flertall som tok mer enn 20 dager.

Dette gir imidlertid ikke et fullstendig bilde av fedrekvotebruken (NAV, 2016), blant annet fordi den ikke kan kobles med antall fødsler, slik at man kan finne ut hvor mange menn som ikke tar fedrekvote, men også fordi den måler uttak per statistikkperiode. Foreldrepermisjon kan tas ut i løpet av barnets tre første leveår, og for mange vil antakeligvis permisjonstiden strekke seg over flere statistikkperioder. Permisjonstiden til menn som tar ut foreldrepenger over flere år, fremkommer da i flere statistikkperioder.

Flere tok ut fedrekvote, til tross for færre fødsler

Selv om tallene ikke lar seg sammenlikne direkte, økte antallet menn som tok en dag eller mer i foreldrepermisjon, i løpet av året fra 25 000 i 1996 til 35 000 i 2005 (NAV, 2013). I samme periode var det en nedgang i antall fødsler (SSB, 2015). At et større antall menn tok ut foreldrepermisjon samtidig som antallet fødsler gikk ned, tyder på en økende oppslutning om fedrekvoten.

Utfordringen med en sammenlikning av disse statistikkene for å måle fedrekvoteuttak er at fedrekvoteuttaket et år ikke tilsvarer fødsler det samme året. Det samlede uttaket av fedrekvote i 1996 tilsvarer for eksempel fødsler mellom 1993 og 1996, og uttaket i 2005 kan tilsvare fødsler mellom 2001 og 2005.

Fire uker i 1993, ti uker i dag

I 2005 begynner det å skje endringer med fedrekvoten. Far hadde hatt krav på fire uker av foreldrepengetiden siden 1993. I 2005 økte den fra fire til fem uker, og i årene etter skjedde det stadige endringer. I 2006 økte fedrekvoten til seks uker, i 2009 til ti uker, i 2011 til tolv uker, i 2013 til 14 uker, og så før den ble redusert til ti uker igjen i 2014.

Fra og med 2004–2005 har SSB statistikk over uttak av fedrekvote i løpet av en treårs periode. I tillegg til at lengden på kvoten har økt, viser statistikken at fedrekvotebruken også har økt (se figur 1.). Det betyr at fedre som tar full kvote i dag, tar langt mer enn fedre i 2008. Statistikken for 2008 er nettopp dem som ble fedre i 2004 og 2005, da fedrekvoten økte for første gang etter at den ble innført i 1993.

Fedrekvotestatistikken fremover

I 2015 ble antall uker i fedrekvoten for første gang redusert. Hva som blir utfallet av reduksjonen i antall uker, kan vi ikke se i denne statistikken enda, fordi fedre har mulighet til å ta ut permisjon i løpet av barnets tre første leveår. Først i 2018 vil vi kunne se uttaket blant dem som ble fedre under disse regelendringene.

Litteraturliste

Barne- og familiedepartementet (1996) NOU 1996:13 Offentlige overføringer til barnefamilier. Kapittel 8. Permisjonsordninger og arbeidstidsbestemmelser for småbarnsforeldre. Barne- og familiedepartementet, Oslo.

Brandth, Berit og Kvande, Elin (2013) Fedrekvoten og den farsvennlige velferdsstaten. Universitetsforlaget: Oslo.

Bringedal og Lappegård (2010) Stor oppslutning om fedrekvoten. Fedrekvoten og den farsvennlige velferdsstaten, 2013. Universitetsforlaget: Oslo.

Kitterød, Ragni Hege m.fl. (2017) Pappaperm? Fedre som ikke tar fedrekvote – hvor mange, hvem og hvorfor? Institutt for samfunnsforskning, Oslo.

NAV (2017) Foreldrepenger. Arbeids- og velferdsetaten, Oslo. (Lest: 14.02.2017)

NAV (2016) Foreldrepenger, engangsstønad og svangerskapspenger. Arbeids- og velferdsetaten, Oslo. (Lest: 17.01.2017)

NAV (2013) Arkiv – Foreldrepenger ved fødsel året 1996-2005. Arbeids- og velferdsetaten, Oslo. (Lest: 16.01.2016)

Naz, Ghazala (2010) Usage of parental leave by fathers in Norway. International Journal of Sociology and Social Policy, 30(5/6), 313-315.

SSB (2015). Fødte, 2015 https://www.ssb.no/fodte (Lest: 23.01.2017)

SSB (2016). Indikatorer for kjønnslikestilling i kommunene, 2015 https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/likekom/aar/2016-12-20#content. Statistisk sentralbyrå, Oslo/Kongsvinger.