Flere innvandrere, færre nordmenn

Det overrasket åpenbart mange da Aften, Aftenpostens ettermiddagsutgave for Oslo-området, den 15. juni kunne legge fram tall som viste hvordan befolkningsveksten i Oslo hadde vært siden 1996. Avisen ba fem på gaten gjette på spørsmålet om innvandrernes bidrag til befolkningsveksten de siste ti årene. Ingen av dem var i nærheten av å gjette riktig. Svarene varierte mellom 1 og 50 prosent. En representant for kommunen antydet i reportasjen at innflytting fra utlandet og fra resten av landet hadde mest å si for veksten i antall innvandrere, mens tallet på fødsler var av underordnet betydning. En knapp uke senere rykket en profilert talsmann for innvandrerne ut i VG og foreslo at nye flyktninger som er bosatt andre steder i landet, bør hindres i å flytte til Oslo. Underforstått er flyttingen til Oslo fra resten av landet en av de viktigste faktorene bak veksten i innvandrerbefolkningen i hovedstaden.

For å bringe fakta inn i dette bildet presenterer vi her noen data om befolkningsveksten i Oslo i årene 1998-2003. Dataene stammer fra en rapport i SSB som vil bli utgitt senere (Blom 2006). Vi viser hvilke grupper som bidro til befolkningsveksten i denne femårsperioden, og at innflytting til Oslo fra forskjellige kanter av landet var den minst viktige av de tre forskjellige kildene til vekst i innvandrerbefolkningen i disse årene. Boks 1 definerer noen nøkkelbegreper som benyttes i artikkelen.

Veksten i Oslo by: flere innvandrere, færre nordmenn

I årene 1998-2003 vokste befolkningen i Oslo med i underkant av 18 000 personer, en vekst på 3,5 prosent. Tilsvarende tall for foregående femårsperiode (1993-1998) var vel 26 000 personer og 5,5 prosents vekst. Veksten var således noe mindre rundt årtusenskiftet enn midt på 1990-tallet, både prosentvis og absolutt. Både vestlige og ikke-vestlige innvandrere økte i antall i årene 1998-2003, ikke-vestlige med vel 22 000 personer (35 prosent) og vestlige med knapt 2 000 personer (9 prosent), mens tallet på nordmenn gikk tilbake med vel 6 000 personer (1,6 prosent) (tabell 1).

Veksttakten tok seg opp igjen i årene 2003-2006 (per 1.1.) da byens folketall økte med til sammen 21 000 innbyggere i løpet av tre år. Ikke-vestlige innvandrere bidro til veksten med 14 000 innbyggere, mens nordmenn bidro med 7 000.

Veksten i den ikke - vestlige innvandrerbefolkningen i årene 1998-2003 skrev seg fra både flytteoverskudd og naturlig tilvekst. Med naturlig tilvekst menes differansen mellom fødte og døde. Det var langt flere ikke-vestlige innvandrere som flyttet til Oslo enn som flyttet fra, særlig i forhold til utlandet (vel 13 000 flere), men også i forhold til resten av landet (vel 2 000 flere). Dessuten var det langt flere som ble født enn som døde (nesten 7 000 flere). Det store fødselsoverskuddet er primært en følge av at innvandrerbefolkningen fortsatt er ung. Sammenliknet med foregående femårsperiode hadde nettoinnflyttingen av ikke-vestlige innvandrere til Oslo fra utlandet blitt prosentvis større, mens nettoinnflyttingen av ikke-vestlige innvandrere til Oslo fra resten av landet var blitt prosentvis mindre. Alt i alt medførte dette at den prosentvise veksten i tallet på ikke-vestlige innvandrere i årene 1998-2003 var den samme som i årene 1993-1998.

Veksten i Oslos befolkning av vestlige innvandrere i tidsrommet 1998-2003 skyldtes først og fremst den positive flyttebalansen med utlandet (3 000 personer). Den gjorde opp for både flyttetap til resten av landet og den negative naturlige tilveksten. Det samme var tilfelle i foregående femårsperiode.

At antall nordmenn gikk ned i årene 1998-2003, skyldtes på sin side nettotap ved flytting til utlandet (nesten 2 000), nettotap ved flytting til resten av landet (vel 500) og negativ naturlig tilvekst (vel 3 500). I forrige femårsperiode var det balanse i utvekslingen med utlandet, og netto flyttegevinst fra den øvrige delen av landet var så stor (vel 11 000) at den mer enn oppveide den negative naturlige tilveksten (vel 4 000).

Fra bydeler til bydelsgrupper

Våre data om utviklingen i befolkningen lar seg også splitte etter bydeler. For å unngå et for detaljert bilde, slår vi sammen bydeler med visse fellestrekk til «bydelsgrupper». Bydelsgruppene som dermed oppstår tar utgangspunkt i bydelsinndelingen som var offisielt gjeldende i årene 1988-2003. I 2004 innførte Oslo kommune en ny inndeling med 15 bydeler (i stedet for 25 som tidligere). I vår studie benyttes den gamle bydelsinndelingen også for data for 2004-2006 for kontinuitetens skyld. I tillegg til de fem bydelsgruppene som vises på figuren i boks 2, foreligger en sjette som omfatter de ikke-administrative bydelene Sentrum og Marka og personer i ukjent bydel. Da svært få personer inngår i denne gruppen, knytter vi ingen analyser og kommentarer til denne bydelsgruppen.

Ikke-vestlige innvandrere: fra indre øst til drabantbyene

Økningen i antall ikke - vestlige innvandrere i årene 1998-2003 var størst i de gamle og de nye drabantbyene og minst i indre øst (tabell 2). Dette er for en stor del et resultat av interne flyttebevegelser i byen. Et betydelig netto flyttetap av ikke-vestlige innvandrere fra indre øst til de øvrige bydelene (-4 100 personer) utliknet nesten hele indre østs netto flyttegevinst i forhold til utlandet (3 100 personer) og i forhold til den øvrige delen av Norge (200 personer) foruten den naturlige tilveksten (1 300 personer). I absolutte tall økte antall ikke-vestlige innvandrere i indre øst bare med 571 personer eller 3 prosent fra 1998 til 2003. Siden veksten i den øvrige befolkningen i indre øst i absolutte tall var langt større enn dette, ga det en nedgang i andelen ikke-vestlige innvandrere i prosent av befolkningen i indre øst (jf. figur 1).

Figur 1 viser nærmere hvordan andelen ikke-vestlige innvandrere utviklet seg i Oslos bydelsgrupper i årene 1988-2006. Fra 1988 til 1998 steg andelen ikke-vestlige innvandrere i indre øst fra 12,0 til 23,6 prosent, for deretter å gå ned med 0,8 prosentpoeng i årene fram til 2006. Til gjengjeld skjøt veksten fart i de gamle og nye drabantbyene i ytre øst fra slutten av 1990-tallet til i dag. I de gamle drabantbyene vokste andelen ikke-vestlige innvandrere fra 11,6 prosent til 21,0 prosent i løpet av årene 1998-2006, og i de nye drabantbyene vokste den fra 22,0 til 36,3 prosent i samme periode. Utviklingen i andelen ikke-vestlige innvandrere i de enkelte bydelsgruppene avhenger selvsagt også av om de øvrige befolkningsgruppene i områdene øker eller minker i størrelse.

Nordmenn: fra drabantbyene til andre kommuner

Nedgangen i antall nordmenn i Oslo i årene 1998-2003 gjorde seg bare gjeldende i drabantbyene, spesielt i de nye drabantbyene (tabell 3). I denne bydelsgruppen var det en nedgang i tallet på nordmenn på 9 prosent fra 1998 (-7 300 personer). Nedgangen kom ikke som et resultat av de byinterne flyttingene mellom bydelsgruppene, slik mange kanskje tror, men som følge av en negativ flyttebalanse i forhold til resten av landet (-7 400 personer) og i noen grad også i forhold til utlandet (-500 personer). Et fødselsoverskudd på 500 og en liten gevinst ved byintern flytting bidro ikke tilstrekkelig til å rette opp dette.

De gamle drabantbyene hadde også et betydelig nettotap av nordmenn til resten av landet (-3 400 personer). Her var den naturlige tilveksten dertil negativ (-2 300 personer). I bydelsgruppene utenom drabantbyene var det imidlertid en beskjeden vekst i tallet på nordmenn. Størst var veksten i indre øst (knapt 4 prosent, 2 000 personer). Den viktigste kilden til vekst i indre øst var en netto flyttegevinst av nordmenn fra resten av landet (5 900 personer), men mye av denne gikk tapt gjennom en negativ naturlig tilvekst (-1 700 personer) og en negativ flyttebalanse mot andre bydeler (-1 700 personer) og mot utlandet (-400 personer).

Bydelsvise skjevheter i veksten av vestlige innvandrere var av mindre betydning, da selve veksten omfattet få personer (under 2 000). Det kan likevel nevnes at det først og fremst var i indre vest og indre øst at tallet på vestlige innvandrere økte. På tross av nettotap til ytre by ved intern flytting fant veksten i antall vestlige innvandrere likevel først og fremst sted i indre by, og skyldtes netto flyttegevinst overfor utlandet (tabell 4).

Ikke-vestlige innvandreres bidrag til befolkningsveksten i Oslo

Våre tall i denne artikkelen illustrerer betydningen av veksten i antall ikke-vestlige innvandrere for befolkningsveksten i Oslo. Mens pressen nylig rapporterte at ikke-vestlige innvandrere sto for 93 prosent av befolkningsveksten i årene 1996-2006, viser våre data at ikke-vestlige og vestlige innvandrere sto for hele befolkningsveksten i årene 1998-2003. Tallet på personer uten innvandrerbakgrunn gikk i samme periode noe tilbake.

Våre data sier også noe om hvilke faktorer som var virksomme bak veksten og tilbakegangen i størrelsen av folkegruppene. De to viktigste faktorene som bidro til vekst i tallet på ikke-vestlige innvandrere, var innflytting fra utlandet og naturlig tilvekst. Innflytting fra andre deler av landet bidro også, men langt mindre. At tallet på nordmenn gikk ned i samme periode, skyldtes nettoflytting til utlandet, nettoflytting til andre deler av Norge og at færre ble født enn døde.

Tilbakegangen i majoritetsbefolkningen fant nå som tidligere sted bare i drabantbyene i ytre øst. Her flyttet langt flere ut av byen til andre steder i Norge enn den motsatte veien. I stedet vokste tallet på ikke-vestlige innvandrere i drabantbyene, både på grunn av netto tilflytting fra utlandet og andre steder i Norge, tilflytting fra andre bydeler, spesielt indre øst, og fødselsoverskudd.

Ikke-vestlige innvandrere som flyttet fra indre øst til drabantbyene, ble erstattet av andre ikke-vestlige innvandrere, slik at tallet på ikke-vestlige innvandrere i indre øst foreløpig ikke har sunket. Erstatningen skjer særlig ved netto innflytting fra utlandet, men også ved fødselsoverskudd. Siden tallet på vestlige innvandrere og nordmenn i indre øst samtidig øker, mens tallet på ikke-vestlige innvandrere omtrent står stille, er andelen ikke-vestlige innvandrere i indre øst for nedadgående.

I de nye og gamle drabantbyene er utviklingen omtrent «motsatt». Økningen i tallet på ikke-vestlige innvandrere og nedgangen i tallet på nordmenn i denne del av byen, gjør at andelen ikke-vestlige innvandrere i drabantbyene stiger mer enn bygjennomsnittet.

Referanser

Blom, S. (2006): Innvandreres bo - og flyttemønstre i Oslo rundt årtusenskiftet , utkommer i serien Rapporter høsten 2006, Statistisk sentralbyrå.

Svein Blom er forsker i Statistisk sentralbyrå, Seksjon for levekårsstatistikk ( svein.blom@ssb.no ).

Tabeller:

• Tabell 1 Befolkningen bosatt i Oslo per 1.1.1993, 1.1.1998 og 1.1.2003, etter landbakgrunn. Avgang og tilgang gjennom flytting og fødsler/dødsfall i femårsperiodene 1998-2003 og 1993-1998. Absolutte tall og i prosent av utgangspopulasjonen
• Tabell 2 Ikke-vestlige innvandrere bosatt i Oslo per 1.1.1998 og 1.1.2003, etter bydelsgruppe. Avgang og tilgang gjennom flytting over bydelsgrensen, fødsler/dødsfall og internflytting i byen i femårsperioden 1998-2003. I prosent av utgangspopulasjonen i bydelsgruppene
• Tabell 3 Nordmenn bosatt i Oslo per 1.1.1998 og 1.1.2003, etter bydelsgruppe. Avgang og tilgang gjennom flytting over bydelsgrensen, fødsler/dødsfall og internflytting i byen i femårsperioden 1998-2003. I prosent av utgangspopulasjonen i bydelsgruppene
• Tabell 4 Vestlige innvandrere bosatt i Oslo per 1.1.1998 og 1.1.2003, etter bydelsgruppe. Avgang og tilgang gjennom flytting over bydelsgrensen, fødsler/dødsfall og internflytting i byen i femårsperioden 1998-2003. I prosent av utgangspopulasjonen i bydelsgruppene