Flest 28-åringer blant skuddårsbarna

Det finnes mellom 150 og 230 skuddårsbarn på hvert årstrinn i alderen 4 til 72 år. I gjennomsnitt er det 179. Det er flest 28-åringer, med 232. Mens 4-, 8- og 16-åringene oppfører seg «normalt» hva antallet angår, så er det lengre mellom hver gang vi finner en 12-åring, dem er det bare 127 av som feirer bursdagen sin på denne dagen, nesten 30 prosent færre enn i de andre tre skuddårsgruppene. 2004 var med andre ord et dårlig år for skuddårsbarna. Det er færre skuddårsbarn blant de eldre. De aller eldste som feirer på skuddårsdagen, er de 11 som fyller 96 år denne dagen.

Over nesten hele landet, men mange steder er det langt mellom dem

Skuddårsbarna er ganske jevnt fordelt over landet, i tråd med folketallet ellers. Flest finner vi i Oslo og Akershus, hvor det er omtrent 430 i hvert fylke. I Rogaland og Hordaland, er det omtrent 320 i hvert fylke.

En liten forskjell er det likevel i fordelingen. I Troms er det nemlig flest sett i forhold til folkemengden. Her finner vi 7,6 skuddårsbarn per 10 000 innbyggere. Det er færrest i Telemark og Aust-Agder med 5,8.

I 220 av de 428 kommunene i landet, praktisk talt halvparten, er det fem eller færre som er født på skuddårsdagen. I 44 kommuner er det bare tre, i 51 kommuner finner vi kun to, i 72 kommuner er det bare en enkelt person, og så i 73 av kommunene i landet finner vi slett ingen skuddårsbarn.

Sivilstand og kjønn – akkurat som «alle andre»

Når det gjelder sivilstand, fordeler skuddårsbarna seg nøyaktig som befolkningen som et hele, med omtrent 52 prosent ugifte, 35 prosent gift og 13 prosent blant de øvrige sivilstandsgruppene. Også når det gjelder kjønnsfordelingen er skuddårsbarna svært så like hele befolkningen, med et ørlite større overskudd av menn. Mens det er 0,7 prosent flere menn enn kvinner i hele folkemengden, er forskjellen blant skuddårsbarna 1,6 prosent, slik at det er 15 flere menn og 15 færre kvinner blant dem enn vi «skulle ha hatt» hvis de hadde fordelt seg som resten av dem som bor her til lands.

Men er 29. februar en dato man prøver å unngå?

Mars, april og mai er de tre månedene med flest fødte her i landet, rundt 470 000 i hver måned, mens desember og februar befinner seg i den andre enden, med 402 000 og 409 000 hver seg, færrest i desember.

Er så 29. februar en populær dato? For å unngå en mulig feilkilde for utenlandskfødte, kan vi se på datoene rundt den 29. februar for dem som er født i Norge. Vi finner at det enkelte år er mellom 20 og 40 færre fødte den 29. enn de par dagene før, mens det så er mellom 20 og 40 flere fødte de par dagene etter den 29. februar. Andre år er ikke forskjellen så stor, men i gjennomsnitt for de siste årene ble det født mellom 10 og 15 færre – nesten 10 prosent - den 29., enn dagene rundt.

Også i romjulsdagene er det færre fødsler, selv om forskjellen da er langt større. Her forskyver man fødsler som er planlagt med keisersnitt, osv., litt på grunn av fridager. Kunne det tenkes at noe lignende gjelder for den 29. februar, at noen utsetter eller framskynder en planlagt fødsel en dag eller to for å gi barnet en sjanse til å kunne feire fødselsdag hvert år i stedet for bare hvert fjerde?