Fordelingen av økonomiske ressurser mellom kvinner og menn

På oppdrag fra Barne- og familiedepartementet har Statistisk sentralbyrå bidratt med et likestillingsvedlegg til St.prp.nr.1 (2005-2006). Denne rapporten er identisk med dette likestillingsvedlegget. Rapporten belyser fordelingen av økonomiske ressurser mellom kvinner og menn med en helhetlig innretting på makronivå, med særlig vekt på inntekt, sysselsetting og tidsbruk blant kvinner og menn.

Rapporten viser at selv om andelen sysselsatte kvinner nærmer seg andelen for menn, er det store forskjeller i hvor mye menn og kvinner arbeider. Fortsatt er det langt flere kvinner enn menn som jobber deltid. Det er lavere sysselsetting blant innvandrere enn i hele befolkningen, men sysselsettingsandelen blant kvinner og menn varierer etter landbakgrunn. Særlig har kvinner med innvandrerbakgrunn lavt sysselsettingsnivå.

Kvinner tjener i gjennomsnitt 84,5 prosent av hva menn gjør per måned hvis vi ser alle næringer under ett. Lønnsforskjellen kan i første rekke forklares med at vi finner kvinner i andre yrker og i andre deler av arbeidsmarkedet enn menn.

Tid brukt til inntektsgivende arbeid har ifølge tidsbruksundersøkelsene økt for kvinner de siste 30 årene, men minket noe for menn. Samtidig som tiden til husholdsarbeid blant kvinner er sterkt redusert i den samme perioden, har tiden til husholdsarbeid økt noe for menn. Kjønnsforskjellene i tid brukt til yrkes- og husholdsarbeid er særlig markert i småbarnsfasen.

Kvinner stod i 2003 registrert som mottakere av om lag 40 prosent av den samlede inntekten til norske husholdninger. Den viktigste inntektskilden for husholdningene er yrkesinntekt, hvor kvinner tjener drøyt 60 prosent av hva menn tjener. Statistikken viser at kvinner i større grad enn menn mottar pensjoner, trygder og diverse stønader. Dette henger sammen med at kvinner gjennomsnittlig har et lavere inntektsnivå enn menn, høyere levealder, de tar større del i ubetalt hjemmearbeid, tar oftere høyere utdanning og har større ansvar for barneomsorg. Skattesystemet bidrar til en omfordeling av inntekt fra menn til kvinner, men til tross for denne effekten er det fortsatt et betydelig inntektsgap mellom kvinner og menn.

Innvandrerkvinner med ikke-vestlig landbakgrunn har lavt inntektsnivå, sett både i forhold til vestlige kvinner og i forhold til menn med samme landbakgrunn som dem selv. Det er langt mindre vanlig for ikke-vestlige kvinner å tjene sine egne penger enn det er for norske kvinner uten innvandrerbakgrunn og kvinner med vestlig landbakgrunn. Uansett landbakgrunn er kjønnsforskjellene minst i de yngste aldersgruppene og størst i de eldste.

Til slutt i rapporten belyses den gjennomsnittlige inntektsutviklingen for kvinner og menn i perioden 1982 - 2003 i et livsfase- og generasjonsperspektiv. På generasjonsnivå er utviklingen kjennetegnet av en markert inntektsøkning fra en eldre til en yngre generasjon, når vi sammenlikner inntektsutviklingen for eldre og yngre fødselskull på sammenliknbare alderstrinn og livsløpsfaser. Kvinner har i gjennomsnitt hatt noe sterkere inntektsøkning enn menn for perioden som helhet. I den siste delen av perioden (1998 - 2003) har gjennomsnittsinntekten for yngre generasjoner av menn imidlertid økt mer enn gjennomsnittsinntekten for jevnaldrende kvinner.

Prosjektstøtte : Barne- og familiedepartementet