Fordelingen av økonomiske ressurser mellom kvinner og menn

På oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet har Statistisk sentralbyrå bidratt med et likestillingsvedlegg til St.prp.nr.1 (2006-2007). Del 1 i denne rapporten, som omfatter en analyse av yrkesdeltakelse og arbeidstid blant mødre og fedre, tilsvarer Barne- og likestillingsdepartementets likestillingsvedlegg. Denne rapporten inneholder i del 2, i tillegg analyser av fordelingen av økonomiske ressurser mellom kvinner og menn med en helhetlig innretting på makronivå, med særlig vekt på inntekt, sysselsetting og tidsbruk blant kvinner og menn. Del 3 i rapporten omfatter en indikatordel med tidsserier som viser utviklingen i kvinners og menns lønn, inntekt og yrkesdeltakelse.

Rapporten viser at til tross for en viss utjevning, er det fremdeles stor forskjell mellom mødres og fedres tilknytning til arbeidsmarkedet. Mødre har lavere sysselsettingsnivå enn fedre, jobber oftere deltid og har sjeldnere lang arbeidstid. Fremdeles er det mødre som tar ut det aller meste av foreldrepermisjonen etter fødsel.

Rapporten viser at selv om andelen sysselsatte kvinner nærmer seg andelen for menn, er det store forskjeller i hvor mye menn og kvinner arbeider. Det er lavere sysselsetting blant innvandrere enn i hele befolkningen, og særlig har kvinner med innvandrerbakgrunn lavt sysselsettingsnivå. Sysselsettingsandelen blant kvinner og menn varierer imidlertid etter ulike landbakgrunner.

Kvinner tjener i gjennomsnitt 84,7 prosent av hva menn gjør per måned hvis vi ser alle næringer under ett. Lønnsforskjellen kan i første rekke forklares med at vi finner kvinner i andre yrker og i andre deler av arbeidsmarkedet enn menn.

Tid brukt til inntektsgivende arbeid har ifølge tidsbruksundersøkelsene økt for kvinner de siste 30 årene, men minket noe for menn. Samtidig som tiden til husholdsarbeid blant kvinner er sterkt redusert i den samme perioden, har tiden til husholdsarbeid økt noe for menn.

Kvinner stod i 2004 registrert som mottakere av om lag 40 prosent av den samlede inntekten til norske husholdninger. Den viktigste inntektskilden for husholdningene er yrkesinntekt, hvor kvinner tjener drøyt 60 prosent av hva menn tjener. Statistikken viser at kvinner i større grad enn menn mottar pensjoner, trygder og diverse stønader. Dette henger sammen med at kvinner gjennomsnittlig har et lavere inntektsnivå enn menn, høyere levealder, de tar større del i ubetalt hjemmearbeid, tar oftere høyere utdanning og har større ansvar for barneomsorg. Skattesystemet bidrar til en omfordeling av inntekt fra menn til kvinner, men til tross for denne effekten er det fortsatt et betydelig inntektsgap mellom kvinner og menn.

Innvandrerkvinner med ikke-vestlig landbakgrunn har lavt inntektsnivå, sett både i forhold til andre kvinner og i forhold til menn med samme landbakgrunn som dem selv. Det er langt mindre vanlig for ikke-vestlige kvinner å tjene sine egne penger enn det er for norske kvinner uten innvandrerbakgrunn og kvinner med vestlig landbakgrunn.

Prosjektstøtte : Barne- og likestillingsdepartementet.