Foredrag om FoB og BAP på SSBs jubileum 8.juni 2001

Som folketellingsleder i 2001 synes jeg dette er godt skrevet. Uansett hva man måtte mene om disse ord i 2001, kan vi slå fast at tellingene har stått sentralt i hele SSBs historie. Tellingene har betydd noe positivt for SSB som institusjon. Et omfattende og til dels mediefokusert prosjekt plasseres inn i den løpende virksomheten. Med prosjektet kommer friske midler, og nye folk rekrutteres inn i organisasjonen. Som regel lanseres nyheter, både faglig og teknologisk, som ofte virker som et push og en drivkraft for den ordinære statistikkproduksjonen.

Et viktig trekk ved tellingene fra 1960 har vært en utvikling i retning av mer bruk av registre. Gjenbruk av data og effektivisering av datafangsten, har vært viktige stikkord. Målet har vært helt siden slutten av 1970-tallet, å gjøre tellingen helt registerbasert. Vi har ønsket å gjøre det Danskene har gjort siden 1980 og Finnene siden 1990.

Tellingen i 2001 skal gjennomføres som en halvveis registerbasert telling, - samtidig skal tellingen brukes som verktøy for å tette hull i registrene slik at vi neste gang kan gjennomføre en fullstendig registerbasert telling.

Årets telling blir derfor norgeshistoriens siste tradisjonelle skjemabaserte telling. Dermed kan man si at en æra er over. 232 års tellingshistorie, fra 1769 til 2001, avsluttes. Men tellingsdata forsvinner ikke. Lykkes vi i år vil vi kunne produsere tellingsdata når vi og brukerne måtte ønske.

Hva er så nyhetene ved tellingen i 2001?

• For første gang i tellingshistorien skal vi ikke bruke personskjema. Registrene har i løpet av de siste 20-25 årene blitt bedre og mer komplette. Vi var ikke beredt i 1980, vi var nærmere, men heller ikke klar i 1990. En bevisst investering i kvalitetsarbeid knyttet til registrene på 1990-tallet og i forkant av 2001-tellingen, har gjort at vi nå kan gjennomføre en full registerbasert persontelling.
• En annen nyhet er at det ved årets telling blir mulig å fylle ut skjema på internett. Det er viktig for tellingens og SSBs omdømme at vi utnytter de teknologiske muligheter som finnes til å øke valgmuligheten og gjøre skjemautfylling og innsending enklest mulig for folk. 
• Stort sett enhver telling lanserer nye spørsmål på skjema. Likevel, et kjennetegn ved tellingene er kontinuitet i spørsmålene som stilles. Det er viktig bl.a. for historiske sammenlikninger. Men samfunnet endrer seg over tid og de tiårige tellingene må ha et øye for disse endringene og vurdere om nye forhold er naturlig å belyse i en telling. Tellingene er også internasjonal av karakter og det er viktig å ta hensyn til de anbefalinger som FN og EU gir for spørsmål og begreper. I årets telling er noen spørsmål som før, noen er forsøkt omformulert for å gjøre det enklere for folk å svare, og noen nye spørsmål er kommet til. Det gjelder bl.a. spørsmål om:
• oppussing av huset du bor i
• energikilde for oppvarming av bolig
• framkommelighet for rullestolbrukere i bolig
• Den viktigste "nyheten" med årets telling er imidlertid at vi har etablert et nytt og utvidet mål. Foruten å gi et bilde av Norge per 3. november 2001 skal vi tette hull i to sentrale basisregistre, og på den måten etablere et permanent registergrunnlag for tellingsdata.

For å nå dette utvidete målet skal boligtellingen knyttes til det såkalte boligadresseprosjektet.

Hva er så boligadresseprosjektet ?

Boligadresseprosjektet dreier seg egentlig om en kvalitetsheving eller komplettering om en vil, av to av landets mest sentrale basisregistre. Det gjelder GAB-registeret som eies av Statens kartverk og som inneholder opplysninger om grunneiendom, adresser og bygninger, og det gjelder Det sentrale folkeregisteret som inneholder opplysninger om alle bosatte i Norge. Illustrasjon: Enebolig I dag er situasjonen slik at eneboliger og rekkehus er godt dekket i GAB. Alle disse boligtypene har en unik adresse og det finnes noen få standardopplysninger om hver bolig. Likeledes er personer som bor i slike boliger registrert med en unik adresse i Folkeregisteret. Illustrasjon: Blokk Manglende er knyttet til boliger i flerbolighus, som f.eks. blokker og bygårder. Slike boliger mangler både en egen adresse, og det finnes ingen informasjon om boligene tilsvarende det du finner om eneboliger og rekkehus. Videre mangler Folkeregisteret entydig adresse til personer som bor i blokker og bygårder.

Dette er mangler som reduserer bruken av registrene bl.a. til statistiske formål.

Både GAB og Folkeregisteret er viktige grunnregistre for det norske samfunn. Det er viktig for flere formål at disse registrene har god kvalitet og er komplett. GAB fungerer i dag bare halvveis. Registeret har som nevnt god informasjon om eneboliger og rekkehus, men mangler tilsvarende data om boliger i blokker og bygårder. Dermed handler selve boligadresseprosjektet om å fullføre en jobb,,, det handler om å gjøre GAB til det registeret det var tenkt å være.

En basisinformasjon vi må få på plass er adressen. Alle boliger må få sin egen adresse. Derfor er parolen En bolig = en adresse et viktig mål og et viktig informasjonsbudskap i dette prosjektet.

Samtidig må alle personer i folkeregisteret få en adresse som kan knyttes til egen bolig, og ikke som i dag til bygning eller i beste fall oppgang.

Registerteknisk er målet å lage et system som vist her. Vi har linjen mellom personer i eneboliger og rekkehus som er registrert med en entydig adresse som finnes både i GAB og Folkeregsiteret. Vi ønsker samme adressesituasjon og entydighet for folk som bor i blokker og bygårder. Det handler om en likestilling om en vil, adressemessig og informasjonsmessig, for alle boligtyper i landet.

Det er viktig her å opplyse at Boligadresseprosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom tre solide statlige etater, Statistisk sentralbyrå, Statens kartverk og Skattedirektoratet som eier av Folkeregisteret. Vi har allerede samarbeidet i vel et år i prosjektet og jeg tror jeg har de øvrige etatene med meg når jeg oppsummerer samarbeidet så langt med karakteren "Særdeles tilfredsstillende".

Hva er så Folke- og boligtellingens rolle i dette? Tellingen skal bidra til å få dette registersystemet på plass gjennom to "aktiviteter".

For det første skal utvalgte boligopplysninger som hentes inn gjennom boligtellingen overføres til GAB-registeret. Det vil gjelde opplysninger om bruksareal, byggeår, oppvarming, kjøkken og antall rom, bad og wc samt om det er heis i bygningen. Det er opplysninger som i dag ligger inne for alle eneboliger og rekkehus. Boligtellingen skal altså bidra til at disse opplysningene også kommer inn for boliger i blokker og bygårder.
For det andre skal personer i folkeregisteret knyttes til riktig boligadresse. Det skal gjøres ved at folk som bor i boliger som har fått utvidet adresse, skal føre opp denne adressen på boligskjema. Adresseopplysningene fra boligskjema skal deretter overføres til Folkeregisteret .
 
For å gjøre det lettere å se tellingens plass i prosjektet er det behov for en kort gjennomgang av de ulike fasene i prosjektet.

Den første jobben er å identifiserer og adresserer alle boliger i flerbolighus. Dette er en jobb kommunene skal utføre. Kommunene har jobbet en stund med dette og de siste rapporter viser at rundt 200 kommuner allerede er ferdig med jobben. De andre har frist til 1. august. Tilbakemeldingene fra de kommunene som fortsatt jobber med prosjektet, er at de har kontroll og at de skal klare fristen. Særlig for de større kommunene er dette ingen liten jobb. I Oslo kommune er det antatt at det skal identifiseres og adresseres om lag 240 000 boliger. Tygg litt på det tallet. Det betyr at det i dag mangler boliginformasjon og presis adresse til 240 000 boliger bare i Oslo... De nye adressene, totalt for hele landet, om lag 1 millioner nye adresser, legges fortløpende inn i GAB.
Neste fase blir å sende ut adressemerker med den nye adressen, til alle boligeiere som eier boliger i flerbolighus. Det blir et adressemerke for hver bolig som har fått utvidet adresse. Folk som bor i eneboliger blir altså ikke berørt av dette. De har allerede en unik adresse.
 
Adressemerket skal settes opp på angitt sted i boligen og fungere som en huskelapp for beboerne. Adressemerket vil fungere om lag som husnummerskiltet for personer som bor i eneboliger og rekkehus, med unntak av at vi ikke har krevd utvendig skilting. Adressemerket inneholder den vanlige adressen med et tillegg i form av et bolignummer. Bolignummeret består av en bokstav og fire siffer, hvor de to første sifrene angir etasjen og de to neste hvor i etasjen boligen ligger.
Disse fasene skal være ferdig rundt midten av oktober, i god tid før neste fase hvor vår boligtelling kommer inn. Boligskjema sendes ut til den eldste i hver familie. I tillegg til å svare på de ordinære spørsmålene skal den nye adressen dvs. det nye bolignummeret, føres opp på skjema.
Den siste fasen er som nevnt tidligere, at adresseopplysningene fra boligskjema overføres til Folkeregisteret og de nevnte boligopplysningene til GAB.
På den måten blir både GAB og Folkeregisteret oppdatert med de opplysninger som i dag mangler. Jobben er fullført!
Den løpende oppdateringen av registrene skal skje gjennom samme rutiner som eksisterer i dag, nemlig gjennom flyttemeldinger til Folkeregisteret og byggemeldinger til kommunene.
Statistisk sentralbyrå har altså valgt å involvere seg i Boligadresseprosjektet. Det til tross for at det er en viss fare for at risikoen for Folketellingsprosjektet kan øke gjennom denne direkte tilknytningen. Selv om lovhjemler er på plass og kontakten med Datatilsynet har vært nært gjennom hele prosjektet, involverer vi oss i et prosjekt som noen kan oppfatte som kontroversielt. Vi skal utføre oppgaver som normalt ikke er SSBs rolle, og vi gir både boligeiere og beboere en større oppgaver enn normalt er ved rene statistisk undersøkelse. Folke- og boligtellingens suksess vil være svært avhengig av at boligadresseprosjektet gjennomføres med god kvalitet og uten omfattende negative medieoppslag.

Boligadresseprosjektet har allerede flere ganger vært omtalt i media. I etterkant av disse oppslagene har det kommet en del leserinnlegg. Jeg skal sitere fra tre slike leserinnlegg, innlegg som viser at vi har til dels store informasjonsutfordringer i prosjektet:

En fisker fra Rypefjord uttaler til Finnmark Dagblad: "Dette er noe byråkratisk rot og tøv!: Kommer de på døra mi, slipper de ikke inn!"
En forbannet, nyetablert småbarnsmor uttaler til VG: "Jeg nekter å svare på et skjema som senere vil føre til at vi får et boligskattesystem som går ut på hvor mange og store soverom, bad, stuer og kjøkken vi har" Illustrasjon: Omslag boka 1984
En oppgitt Bærumsmann uttaler til Aftenposten: "Staten vil klistre kontrollmerker i boligen din.. Selv leser jeg George Orwells 1984 på nytt, for å bli bedre mentalt forberedt på nyordningen"
Det er nyttig å lese slike uttalelser. Det er også viktig å møte disse synspunktene med respekt og alvor. Det verste vi gjør er å avvise dem med en arrogant holdning. Vi vet at alle disse tre innleggene er basert på feil eller misforstått faktagrunnlag. Det viser hvor viktig informasjon er. Vi må satse mer enn noen gang i tellingens historie på å gi nøktern og saklig informasjon om hva dette egentlig dreier seg om.

Det er avgjørende for begge prosjektene.

Men igjen må vi stille spørsmålet; hvorfor i all verden involverer vi oss i boligadresseprosjektet og dermed helt bevisst øker risikoen i tellingsprosjektet?

Vårt utgangspunkt er selvsagt at prosjektet vil bidra til en klar forbedring av det statistisk grunnlaget for sentral samfunnsinformasjon.

SSB produserer mye statistikk som dekker mange områder. Noen områder er meget godt dekket, andre mindre godt.

Vi har i dag detaljerte opplysninger om antall Ladaer på norske veier, gjennomsnittlig vekt og høyde på vernepliktige, nettoopplag på Sunnmørsposten og antall medlemmer av Det norske Baptistsamfunn. Det er bra at vi har disse opplysningene, men det er en hemsko for planlegging og politikkutforming at vi ikke vet hvor mange boliger og husholdninger vi har i Norge

Boligadresseprosjektet vil altså dekke viktige hull i statistikkgrunnlaget vårt. I tillegg vil Boligadresseprosjektet i kombinasjon med Folke- og boligtellingen bidra til at:

den siste brikken i et registersystem for basisenhetene person, bolig og bedrift kommer på plass
prosjektet vil bidra til at grunnlaget for løpende statistikk innenfor bolig og husholdning blir betydelig bedret
det vil bidra til at framtidige kostbare tradisjonelle tellinger blir overflødige
og prosjektet vil bidra til at vi kan produsere "tellingsdata" når vi og brukerne måtte ønske
Svaret på spørsmålet om vår medvirkning ligger altså i dette. Vi vinner så mye ved å bli med. Vi bidrar til en betydelig oppbygging av sentrale kilder for viktig samfunnsinformasjon.

Et viktig argument for SSBs medvirkning er selvsagt også at sentrale brukere ønsker at dette registersystemet kommer på plass. Jeg vil i den sammenheng særlig trekke fram kommunene. Kommunene er viktige brikker i arbeidet. Prosjektets suksess er faktisk avhengig av at de gjør en god jobb. Alt tyder på at de gjør det. Motivasjonen for kommunene er at her bidrar de til noe som er nyttig og viktig for deres egen kommune. Vi har fått mange positive uttalelser fra kommuner. Jeg vil trekke fram en uttalelse som fokuserer på et vesentlig poeng: Illustrasjon : Fra Nøtterøy

Det er hentet fra Nøtterøy kommune: "Prosjektet vil gi viktig informasjon til kommunal planlegging. Informasjon som vi i dag må framskaffe gjennom usikre og arbeidskrevende rutiner". Det Nøtterøy kommune sier er at det i dag er vanskelig og tungvint å hente fram nødvendig informasjon til planlegging. Kommunene må bruke av knappe ressurser for å få fram det datagrunnlaget de trenger. Prosjektet vil øke informasjonsgrunnlaget for deres planlegging og ikke minst effektivisere informasjonsinnhentingen. Dette skjønner kommunene. Derfor gjør de også en god jobb i prosjektet; derfor er de også store tilhengere av prosjektet...

En forbedring av det statistiske grunnlaget for sentral samfunnsinformasjon er SSBs hovedmotiv for å knytte Folke- og boligtellingen så sterkt til boligadresseprosjektet. I informasjonsarbeidet ut til menigmann, kan vi ikke fokusere på dette som den avgjørende begrunnelsen for prosjektene. Folk på gata er antakelig likegyldig til om prosjektet bidrar til at SSB kan lage bedre statistikk. Vi må ha en logisk og fornuftig begrunnelse i tillegg som kan ha betydning for folk flest, og som folk føler er en fornuftig bruk av skattebetalernes penger.

Vi fokuserer på adressen. Det er viktig at adressen er riktig . Adresse er sentralt i et velfungerende samfunn. I dag fungerer ikke vårt adressesystem godt nok. Vårt offisielle adresseregister GAB, mangler en entydig adresse til nærmere 1 million leiligheter i blokker og bygårder. Det er dårlig samsvar i våre basisregistre som har adresse som et viktig kjennemerke. Det finnes et hav av adresseregistre i Norge hvor skrivemåten er forskjellig og presisjonen dårlig. Dette er dyrt for Norge. Vel 2 milliarder i året har SINTEF regnet ut. Det er med andre ord samfunnsøkonomisk lønnsomt å få orden og systematikk i adressesystemet i Norge. Boligadresseprosjektet vil bidra til det.

I informasjonen er det også viktig å gi eksempler på den praktiske nytten av et bedre adressesystem. Illustrasjon: Ambulanse Vi påstår at et oversiktlig og presist adressesystem vil gjøre identifisering av bosted enklere ved politi, brann og ambulanseutrykning. En person med akutt hjerteinfarkt som ringer med en uklar røst fra en svær boligblokk på 15 etasjer, kan være vanskelig å finne for ambulansefolk. Med et presist adressesystem holder det for ambulansefolkene å få tak i navnet. Ved hjelp av det vil de kunne hente fram den presise adressen. Hvis den f.eks. er Strandgt. 2 H0602, vet ambulansefolkene at vedkommende bor i Strandgt. 2, sjette etasje, andre dør til venstre. Tid spares - liv kan reddes. Dette framstår som logisk og fornuftig for folk flest.

 
Informasjonsarbeidet er som nevnt mer viktig enn noen gang. Et viktig mål er at folk skal vite om prosjektene før de blir direkte berørt. Folk som bor i blokker og bygårder skal altså vite at de får tilsendt et adressemerke enten direkte eller via eier, før det faktisk kommer i postkassen i oktober. Tilsvarende skal folk vite at de får tilsendt et boligskjema før de faktisk får skjemaet i november.

I tillegg til å vite er målet med informasjonsarbeidet å få folk til å forstå og helst akseptere de begrunnelsene vi har for hvorfor vi gjennomfører disse prosjektene. Vi krever ikke, og forventer vel heller ikke, at folk skal sprudle av glede og fornøyelse av å motta et adressemerke eller et boligskjema i posten. Men vi tror det er viktig for oppslutningen at begrunnelsene for gjennomføringen er god og logisk for folk flest.

Prosjektenes suksess blir målt ut fra oppslutningen. Det betyr at vi er avhengig av at vel 250 000 boligeiere gjør jobben sin med adressemerkene, at om lag 1 million beboere fører opp adressemerke på boligskjema og at ca. 2,1 millioner familier returnerer boligskjema i utfylt stand. Det er ingen liten utfordring, men den er overkommelig.

Vi har ikke ubegrensede midler til informasjonsarbeid. Vi må derfor utnytte våre midler godt og være smarte i vår informasjonsstrategi. En hovedstrategi er å være offensive overfor lokalpressen, det være seg lokalavviser eller nærradioer. Lokalpressen er fortsatt opptatt av å drive folkeopplysning, og erfaringene så langt er at vi får gode og informative oppslag.

Plakater på trikker, busser og tog, samt i oppganger til blokker og bygårder, er en annen sentral strategi. Nå er ikke det visuelle konseptet helt i boks enda, men denne mannen i bakgrunnen, som for øvrig heter Oskar, vil vi antakelig få se mye av i høst. Han er en godslig fyr som er interessert i å få en egen adresse til sin leilighet. Det ønske vil han få oppfylt i høst, hvis han gjør som vi ber ham om. Plakater tror vi har sin misjon. Hvis vi ser en slik plakat ofte nok, vil budskapet sakte, men sikkert sige inn.

Plakatene i oppgangene skal være instruktive i den forstand at aktivitetene eller fasene i jobben skal beskrives. --- Du får adressemerke, - setter det opp i leiligheten, -mottar boligskjema, -fører opp det nye bolignummeret og -sender skjema tilbake til SSB---.

 
I tillegg til disse tiltakene skal vi bl.a. kjøre radiospot i utvalgte kanaler, vi skal ha tekster som minner om innsending av boligskjema på bæreposer i innvandrerbutikker, en ide vi forøvrig har hentet fra Folketellingen i USA.... Og sist, men ikke minst vi skal legge igjen postkort på hippe og moderne Kafeer i storbyene, med en enkel og poengtert tekst: "Vil du bli med hjem og se adressemerket mitt?"

Informasjonen skal treffe, informasjonen skal forstås av mannen i gata. Vi har jobbet mye med det og en god bekreftelse på at vi kanskje er i ferd med å lykkes, fikk jeg i forbindelse med et intervju i Østlandssendingen for noen uker siden. Etter intervjuet tok jeg taxi tilbake til SSB. Jeg hørte at Drosjesjåføren hadde radioen tunet inn på Østlandsendingen. Han kjente meg tydeligvis igjen på stemmen for det første han sa var at han nettopp hadde hørte meg på radioen. Det ble en pause, og jeg ventet spent på neste setning. Jeg forventet vel en tirade fra mannen om byråkrati og misbruk av skattebetalernes penger til tull og fjas. I stedet kom følgende kommentar. "Det der med adresse til alle boliger, det er ikke så dumt det. Jeg vet jo hvordan ambulansefolka ofte sliter med å finna fram når de kommer til svære blokker. Jeg har sjøl problemer når jeg skal hente folk og de ikke dukker opp. Hvilken dør skal jeg banke på i en 12 etasjes blokk?". De ordene fra en drosjesjåfør i tjukkest Oslo en fredag ettermiddag i mai er så langt den største kommunikasjonsgevinsten i prosjektet.

 
Det er viktig at ekspedisjonssjefer og byråsjefer i departementene synes prosjektet er nyttig, men det er blant folk flest at vi må bli forstått. At mannen i gata synes prosjektet er viktig er en garanti for å lykkes.

Folke- og boligtellingen og boligadresseprosjektet er viktige prosjekt for SSB i 2001. Prosjektene har høy prioritet. Jeg vet at Boligadresseprosjektet har tilsvarende prioritet i de etatene vi samarbeider med. Det gir styrke til prosjektet at etatene synes dette er viktig og at de legger tyngde til for å lykkes.

SSB har satset mye på Boligadresseprosjektet. Vi har drevet en langvarig argumentasjonskamp og påvirkning overfor beslutningstakere for å få prosjektet gjennom. Vi har satset ressurser og prestisje i å få prosjektet i gang. Vi har knyttet den tiårige folke- og boligtelling nært til prosjektet, og på den måten gjort tellingens suksess til en viss grad avhengig av at vi lykkes med prosjektet.

Det er viktig at vi lykkes. Det vil gjøre at vårt offisielle adresseregister for første gang blir fullstendig, det vil gjøre at vi får inn standardopplysninger om hele boligmassen i Norge. Det vil gjøre at vi får etablert en solid kunnskapskilde for viktig samfunnsinformasjon. Det vil gjøre at SSB som offisiell statistikkprodusent kan tilfredsstille sine brukere på en enda bedre måte.

Etatene, Statistisk sentralbyrå, Statens kartverk og Skattedirektoratet som jobber med prosjektet har et stort ansvar. Det er viktig at vi gjør en ordentlig jobb. Med et såpass mediefokusert prosjekt er det naturlig at alle organisasjonsledd på en eller annen måte blir berørt. Fylkeskartkontoret i Sør Trøndelag kan få en henvendelse fra en lokalavis, folkeregisteret i Elverum kan bli oppring av en lokalradio, og en seksjon i SSB kan få en henvendelse fra avis eller interesseorganisasjon.

Da er to ting viktig.

For det første at det er rutiner og talmannsstrukturer i prosjektet som gjør at alle ledd i organisasjonen vet hvordan en skal forholde seg til slike henvendelser.

For det andre at det er kunnskap om prosjektene, og at det er forståelse, oppslutning og lojalitet i alle ledd. Også i andre mer sosiale sammenhenger hvor ansatte møter spørsmål om prosjektene, er det faktisk viktig at den samme oppslutning og lojalitet vises. Bare SSB har rundt 900 ansatte. Hvis hver av disse i løpet av sommeren eller høsten møter 10 personer som har spørsmål eller kommentarer til prosjektet, utgjør det fort 9000 personer. Disse vil få en førstereaksjon direkte fra en SSB-ansatt om prosjektet. Det er faktisk viktig at denne reaksjonen er positiv.

Jeg vet det jobbes godt med dette i alle tre etatene. Det har etter hvert båret frukter.

I egen organisasjon merker jeg en støtte og oppbakking som er inspirerende. En av mine kollegaer omskrev nylig John F Kennedys berømte ord ved presidentinnsettelsen i 1961: "Ikke spør hva tellingen kan gjøre for meg, men hva jeg kan gjøre for tellingen". Den setningen sender jeg herved ut til hele forsamlingen som en ypperlig rettesnor for det videre arbeidet.

Jeg vil avslutte med et nytt sitat fra et leserinnlegg. Denne gangen et positivt innlegg som sto i Aftenposten sommeren 1998 da saken var oppe i media første gang.

Vedkommende skriver:

"Vi har gjennom mange år systematisk registrert alle eiendommer i Norge. Nå vil man, naturlig nok, også ha sikker identifikasjon av leiligheter. For meg er dette logisk og naturlig. Hvorfor ikke? Er det slik at bare vi som bor i enebolig, skal kunne gis sikker identifikasjon til et bosted, og ikke folk som bor i leiligheter? I så fall hvorfor det?"
Går det an å si det på en mer overbevisende måte? Det er både logisk og naturlig at vi gjennomfører disse prosjektene.

Takk for oppmerksomheten!