Fortsatt svak vekst i antall personer med flyktningbakgrunn

Personer med flyktningbakgrunn utgjorde 30,1 prosent av alle bosatte innvandrere ved inngangen til 2020 – en reduksjon på 0,5 prosentpoeng fra 2019. Av hele befolkningen i Norge utgjør personer med flyktningbakgrunn nå 4,4 prosent, samme andel som i 2019. Dette viser nye tall fra statistikken Personer med flyktningbakgrunn.

Få nye asyltilfeller

I alt hadde 173 500 personer status som primærflyktning, som er 73 prosent av alle personer med flyktningbakgrunn. De fleste av disse – 115 100 personer – var asyltilfeller, som utgjør nesten halvparten av alle personer med flyktningbakgrunn. Det er dessuten bosatt 40 700 overføringsflyktninger, også kalt kvoteflyktninger. Disse utgjør nå 17 prosent av alle personer med flyktningbakgrunn i Norge.

Svak vekst i antall personer med flyktningbakgrunn kan sees i sammenheng med nedgang i asylsøknader, og dermed en svak vekst i antall asyltilfeller. De to siste årene har det vært en årlig tilvekst på vel 1 000 asyltilfeller. Veksten i antall overføringsflyktninger er mer stabil, med en årlig økning på vel 2 500 de to siste årene. Dette innebærer en større tilvekst av overføringsflyktninger enn asyltilfeller.

Ved inngangen til 2020 er det dessuten bosatt 64 800 personer som har kommet til Norge gjennom familieinnvandring til en flyktning. Dette er personer som enten er blitt gjenforent med familie eller som har etablert familie med noen som har kommet tidligere til Norge av fluktgrunner. I statistikken blir også disse regnet som personer med flyktningbakgrunn. I alt utgjør familietilknyttede vel én av fire av alle personer med flyktningbakgrunn. Det siste året har det vært en økning på vel 1 000 personer som har kommet på grunn av familietilknytning.

Flest fra Syria og Somalia

Av alle personer med flyktningbakgrunn har det vært størst tilvekst av syrere de siste årene. Per 1. januar 2020 var det bosatt 30 600 fra Syria med flyktningbakgrunn i Norge. Syrerne er nå den største gruppen av personer med flyktningbakgrunn. Halvparten av dem som har kommet til Norge fra Syria er asyltilfeller, mens 30 prosent er overføringsflyktninger. De resterende 20 prosentene er familietilknyttede til disse.

Den nest største gruppen av personer med flyktningbakgrunn er fra Somalia, med 27 400 personer. Blant disse er det en større andel familietilknyttede. Om lag fire av ti somaliere har kommet til Norge på grunn av familiegjenforening.

Eritreere utgjør den tredje største gruppen, med 22 300 personer, etterfulgt av irakere med 21 400 og afghanere med 16 700 personer med flyktningbakgrunn. Om lag 75 prosent av eritreerne og afghanerne og 65 prosent av irakerne har kommet som primærflyktninger.

Ser vi på utviklingen i antall personer med flyktningbakgrunn fra 1990 til 2020, er det variasjoner i tilstrømming fra ulike land. På tidlig 1990-tall var det bosatt mange fra Vietnam. Disse utgjør fremdeles en av de største gruppene ved inngangen til 2020, men det har kommet få nye flyktninger herfra etter 1990. Også Bosnia-Hercegovina er en av de største gruppene. Herfra kom det mange på midten av 1990-tallet, men kurven flatet ut etter 1996. Selv om Syria og Somalia er de største landgruppene nå, har det kommet få herfra tidligere. For Syria sin del begynte tilveksten etter 2015. For Somalia har det vært relativt store årlige tilstrømminger etter 2000, men antallet er blitt betraktelig redusert etter 2016.

Botid varierer med landbakgrunn

Personer med flyktningbakgrunn fra Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Vietnam og Sri Lanka har bodd lenge i Norge. De fleste har 10 år eller lenger botid. Blant vietnameserne har ni av ti bodd 20 år eller lenger i Norge, og er den gruppen som har størst andel med lang botid.

Også blant iranere og irakere er det relativt mange som har lang botid. Blant iranerne har halvparten bodd i Norge i 20 år eller lenger, mens det blant irakerne er størst andel med botid på 10-19 år (57 prosent). Fra disse landene har det kommet personer av fluktgrunner også de siste årene, slik at noen har relativt kort botid. Én av ti iranere har bodd under fem år i Norge.

Om lag halvparten av dem som har kommet fra Afghanistan har bodd i Norge i 10 til 19 år, men her finner vi også relativt mange med kortere botid. Dette skyldes også at det har kommet en god del enslige mindreårige flyktninger fra Afghanistan de seneste årene. Syrerne er den gruppen som har kortest botid. 84 prosent av dem har bodd under fem år i Norge.