Fra utenlandsk til norsk statsborgerskap gjennom mer enn førti år

Formålet med prosjektet og rapporten var å gå grundig inn i datagrunnlaget for statsborgerskapsvariabelen og utforske aktuelle problemstillinger rundt den – særlig andelen som går fra utenlandsk til norsk statsborgerskap.

Tallet på utenlandske statsborgere bosatt i Norge passerte 30 000 midt på 1960-tallet, mens det etter 2015 har vært over 500 000.

Den store feiltildelingen av norsk statsborgerskap som skjedde i folkeregisteret i hovedsak i 1975, tiltakene som ble gjennomført i 2012, og ettervirkningene av dem, diskuteres i flere sammenhenger.

Dobbelt statsborgerskap har siden sommeren 2015 blitt registrert i folkeregisteret for personer som har fått beholde det utenlandske statsborgerskapet ved innvilgelse av norsk statsborgerskap. Av dem som i 2016-2018 gikk fra utenlandsk til norsk statsborgerskap, beholdt 71 prosent det utenlandske.

I årene 1967 til 2018 ble befolkningen i Norge tilført 1,44 millioner utenlandske statsborgere, hvorav ti prosent ble født i Norge. Etter hvert ble 347 000 norske. 891 000 av de tilførte personene bodde i Norge ved utgangen av 2018, og av dem hadde 315 000 norsk statsborgerskap.

Vel halvparten av de som går over til norsk statsborgerskap gjør det innen de har bodd 8 år i Norge. Innen 20 år har overgangen skjedd for de aller fleste som blir norske, men i noen få statsborgerskapsgrupper, som blant annet amerikanere og pakistanere, har flere hatt lengre botider.

Andelen av utlendinger som blir norske har opp gjennom årene variert mye med statsborgerskapet. Blant statsborgere fra den delen av Europa som Norge til enhver tid har hatt mest kontakt med, og Nord-Amerika og Oseania, har andelen vært svært lav. Andelen blir en del høyere om utregningen tar utgangspunkt bare i dem som blir boende, men holder seg likevel under halvparten for en god del statsborgerskapsgrupper. Statsborgere fra andre deler av verden går i stor grad over til norsk statsborgerskap.

Det var flere grunner til det spesielt høye tallet på overganger til norsk statsborgerskap i 2017, men den viktigste må ha vært at strengere innvilgelseskrav var varslet å bli innført det året.

Antall statsløse det til sammen har vært i Norge er ifølge folkeregisterdataene vel 20 000. Halvparten kom inn i befolkningen etter 1968, hvorav de fleste ved innvandring. Etter 3-4 år i Norge har halvparten av de statsløse gått over til norsk statsborgerskap. For de som til enhver tid bor i Norge som statsløse er botida jevnt over så kort at den forklarer hvorfor de ennå ikke er norske.

Til formålet har det blitt bygd opp forløpsfiler. En forløpsfil for bosatthendelser utgjør et nødvendig grunnlag for filen med statsborgerskapsforløp. Ved bruk av ulike tilgjengelige data er det skapt en historikk på statsborgerskapene for alle personer i folkeregisteret; godt over 10 millioner personer. Mesteparten av analysen er foretatt på de som er eller har vært bosatt i Norge. Analysedataene går fram til 15. mai 2019. Dekningen av personer er god fra og med 1960, men dekningen av hendelser er mangelfull på mye av 1960-tallet. Dateringen av hendelsene er usikker fram til i alle fall 1975