Gender differences in environmental related behaviour

Denne rapporten diskuterer kjønnsforskjeller i et datasett samlet inn på et OECDprosjekt om miljøvennlig atferd i husholdningene. Undersøkelsen omfattet 10 000 respondenter fra 10 ulike OECD-land (Norge, Sverige, Canada, Frankrike, Italia, Nederland, Tsjekkia, Mexico, Australia og Korea), og kartla miljørelatert husholdningsatferd for fem områder: Resirkulering, energi- og vannsparingstiltak, konsum av økologiske matvarer og transport. Målet med denne rapporten er å identifisere og beskrive kjønnsforskjeller i atferden, underliggende preferanser og viktige bakgrunnsvariable i dataene. Vi bruker regresjonsanalyser for å identifisere og teste for kjønnsforskjeller i preferansene, og en sammenligning av gjennomsnitt og fordeling for å teste for kjønnsforskjeller i bakgrunnsvariable og atferd.

I estimeringene finner vi mange signifikante kjønnsforskjeller i preferansene. Det var imidlertid få av disse forskjellene som er gjennomgående mellom de ulike områdene. Den eneste systematiske kjønnsforskjellen i preferansene, var at troen på at det man gjør faktisk bidrar til et bedre miljø endret menns atferd mer enn kvinners. Vi finner også mange signifikante forskjeller mellom kjønnene i viktige bakgrunnsvariable, som inntekt, valg av utdannelse, tilknytning til arbeidsstyrken, eierskap av motorkjøretøyer, valg av bosted, osv.. Disse forskjellene i preferanser og bakgrunnsvariable fører imidlertid kun i mindre grad til signifikante forskjeller i den miljørelaterte atferden. Unntaket er transport, hvor kjønnsforskjellene er store og signifikante. Menn har en høyere sannsynlighet for å eie bil eller motorsykkel enn kvinner, og gitt at respondenten eier et kjøretøy, kjører menn signifikant mer enn kvinner. For resten av den miljørelaterte atferden er effekten av antall voksne i familien langt sterkere.

Resultatene viser imidlertid klare kjønnsforskjeller i hvordan folk responderer på spørsmål om hypotetiske politikktiltak, hvor kvinner har en tendens til å være mer positive. Siden disse holdningene ikke nødvendigvis gjenspeiles i den rapporterte atferden, indikerer det at det er vanskelig å trekke slutninger om kjønnsforskjeller i atferden basert på kjønnsforskjeller i uttrykte preferanser.

Til slutt er det ikke nødvendigvis slik at signifikante kjønnsforskjeller i atferden bør tas hensyns til i utformingen av miljøpolitikken. Å fokusere på kjønnsforskjeller vil kunne føre til innoptimale politikkanbefalinger, fordi fokuset skiftes vekk fra hovedmålsetningen, som er å bedre miljøet.