Gledesbarn eller babyboom?

La oss gå nærmere inn på, og kanskje litt bak tallene. Tallet på fødte i 1946 var faktisk spesielt høyt. Men vi ser også at det var toppen av en lang periode med vekst. Det forrige toppunktet var i 1920, med noe av den samme glede over tilbakelagte krigsår og ny optimisme for framtida. I takt med konjunkturnedgangen sank tallet på fødte fra 1920 helt fram til 1935. Samtidig som hjulene kom i gang igjen etter krisen, steg også fødselstallene, og oppgangen fortsatte gjennom krigsårene. Veksten var særlig stor fra 1945 til 1946. Den langsiktige oppgangen fra 30-årene har åpenbart sammenheng med konjunkturomslaget, og dermed at flere fikk økonomisk grunnlag for å stifte familie.

Hva er det så som skjer i 1946? Det viktigste for fødselstallet er kanskje at det på den tida er svært mange kvinner i fødedyktig alder. Det ble født mange barn de to første tiår i vårt århundre. Dessuten ble barnedødeligheten kraftig redusert slik at stadig flere overlevde til en alder hvor de selv kunne få barn. Disse kvinnene var i midten eller slutten av sin fødedyktige periode da krigen var over. Tallet på inngåtte ekteskap var lavt de siste krigsårene, men steg sterkt fra slutten av 1945, og holdt seg høyt i tre-fire år. En del ekteskap ble nok gjenopptatt etter at partene hadde levd atskilt i krigsårene.

Samlet fruktbarhetstall per kvinne (SFT, det gjennomsnittlige antall barn en kvinne kommer til å få om det enkelte års fruktbarhetsmønster varer ved, og dødsfall ikke forekommer) påvirkes ikke av antallet mulige mødre, og toppen i 1946 er ikke lenger like klar. Det fødes relativt sett flest i perioden 1955-1968. Det var da vi hadde etterkrigstidas babyboom, og den hadde mer å gjøre med høye giftermålstall og redusert fødealder enn med krigens avslutning. Etterkrigstidas babyboom har vi i hele Vest-Europa, men den var noe sterkere og sluttet noe senere i Norge enn i mange andre land. Hos oss sluttet den med slutten av "husmoræraen" og begynnelsen av utdanningsrevolusjonen blant kvinner.

Dersom fredsgleden er hovedforklaringen på fødselstoppen i 1946, skulle vi vente at fødselstallet ble svært høyt vel ni måneder etter freden. Ganske riktig er det spesielt høye fødselstall fra februar 1946 og i noen måneder utover. Tallet på fødte i mars og april 1946 lå nesten 20 prosent over det gjennomsnittlige månedstall for 1946, mot i underkant av 15 prosent over for årene før og etter. I januar og desember 1946 ble det født færre barn enn de samme månedene i 1947 og 1948. De "ekstra" barna som ble unnfanget fredsvåren kan utgjøre bare noen få prosent av det samlede antall fødte.

Det er ikke de ugifte eller de aller yngste som får barn i 1946. Andelen fødte utenom ekteskap var lavere enn krigsåra. Innenfor ekteskap var det en spesielt lav andel førstefødsler i 1946, mens andelen andrebarn var tilsvarende høy. I året 1946 hadde alle kvinnekull født mellom 1910 og 1920 sitt høyeste fødselstall. Et "normalt" fødselsmønster tilsier at dette skulle være tilfelle bare for de født 1918 og/eller 1919. Det er helt spesielt at kvinner føder flest barn det året de fylte 36, som tilfellet var i 1946 for dem født i 1910.

 

Kilder:

Norges befolkning gjennom 200 år. Samfunnsspeilet 4E/1995, La Scandinavie, le modèle suédois. Chapitre X, J-P Bardet et J Dupâquier (dir): Histoire des population de l'Europe. II. Les temps incertains 1914-1998. Fayard, 1999.