Glødende skriveglede

Erling Røed Larsen har markert seg som en skrivefør økonom, og har en rekke kronikker og populærartikler på samvittigheten.

• Oppmerksomhet en verdifull vare (Dagbladet 18. mars, s 52)
• Veipriser og kollektivtrafikk (Dagsavisen 19. januar 2001, s 2)
• Hvem bestemmer renten? (Dagbladet 14. november 2000, s 45)
• Olje eller arbeidskraft? (Dagbladet 18. juli 2000, s 43)
• Miljø, rovdyr og samfunnsøkonomer (Aftenposten 4. juni 2000, s 9)
• Kan vi bruke oljepengene nå? (Dagbladet 12. mai 2000, s 27)
• Penger, valuta og år 2000 (Aftenposten 12. september 1999, s 9)
• Samfunnsstyring generelt og røykeloven spesielt (Aftenposten 12. august 1996)

- Når samfunnet ser at forskere faktisk leverer innsikt og kunnskap, gjør det noe med villigheten til å sette av knappe ressurser til aktiviteten, mener Røed Larsen. økonomen, med fast tilholdssted i Statistisk sentralbyrås forskningsavdeling, har en rekke kronikker og populærartikler på samvittigheten.

- Hvis samfunnet aldri så oss, ville det nok betvile verdien av det vi gjør. Kronikkskriving har også flere ulike aspekter. Mottakerne blir opplyste og ønsker å debattere. Skriverne får sortert tanker, finner nye spørsmål og får skrivetrening samt utløp for ideer som presser på, sier han.

Forskning eller formidling?

Hvordan og hvor mye tid forskeren skal vie til å formidle forskning sin i massemediene, er et stadig tilbakevendende debatt-tema både i vitenskapsmiljøene selv og på andre arenaer.

- Min holdning er ikke at alle forskere bør skrive kronikker, delta i intervjuer og levere utspill i media. I den grad en allmenn orientering forhindrer den dypeste ekspertise ligger det et stort tap dersom enhver forsker skal skrive kronikker. Noen, kanskje mange, bør få lov til å gruble dypt over svært tekniske spørsmål uten å bli belemret med å skrive, sier SSB-økonomen som har levestandard, forbruksmønster og miljø som spesialfelt.

Røed Larsen lar det likevel skinne gjennom at forskere innen økonomi bør være mer til stede når viktige samfunnstemaer er oppe til debatt.
- Dersom du vet noe som kan være nyttig for samfunnet, må det være viktig å spre kunnskapen. Dessuten, når du forsøker å skrive en enkel framstilling av et økonomisk synspunkt kan du rammes av en tvil du ikke oppnår når du skriver for likesinnede. Denne tvilen er kjernen i hele det vitenskapelige prosjekt, og er således enormt verdifull. Spørsmål oppstår i skrivningen av populærartikler som ellers ikke ville ha oppstått. Slike spørsmål er også bensin i den vitenskapelige motor.

Samfunnsengasjert

Erling Røed Larsen har doktorgrad i økonomi fra University of California, Berkeley i USA og den litt uvanlige kombinasjonen av filosofi, psykologi og matematikk/økonomi fra hovedfagsgraden ved Universitetet i Oslo. Forskeren lar seg lett engasjere: - Jeg tror det er mulig å forbedre og bidra til positive samfunnsendringer. Da er det naturlig å delta i samfunnsdebatten, slik at ny kunnskap kan være en del av premissene når for eksempel politiske beslutninger skal tas. For meg er det utrolig å møte økonomer som omtrent ikke leser aviser. Eller som leser aviser uten å føle en sterk trang til å delta i debatten! I forskningsavdelingen her i SSB er det en fin forståelse og aksept for forskere som ønsker å delta i det offentlige rom og "eksponere" seg om man kan si det slik, så vel som for mer "spesialistforskere" som ikke på samme måte bruker massemediene som kanal for sin forskning.

- Selv føler jeg også en dyp glede ved å lese og å skrive. Mange tror meg ikke når jeg sier at det aller viktigste er prosessen, ikke det å få resultatet sett av andre. Det er morsomt å bli sett av andre, selvsagt, fordi det ligger et element av showmanship i å delta, men det er sekundært. Det lyder pompøst og pretensiøst, men jeg prøver likevel: Jeg tror jeg finner en like stor glede i å sette punktum for en setning jeg har sans for som en arkitekt føler når hun tegner en fin konstruksjon, avslutter Røed Larsen.

Se også Forskningsavdelingens hjemmesider