Fakta om innvandrere og deres etterkommere, 2007

Gode tider - også for innvandrere?

Publisert:

17. desember 2007

Norge opplever en høykonjunktur med rekordlav arbeidsledighet. Også innvandrere og deres etterkommere har nytt godt av de gode tidene, men det er store variasjoner. De med lengst botid klarer seg i all hovedsak best, og etterkommerne gjør det bedre enn de som har innvandret selv.

Forfatter: Gunnlaug Daugstad

Innvandrere og deres etterkommere er en sammensatt gruppe - om vi i det hele tatt skal omtale dem som én gruppe. Som i befolkningen ellers er de mange ulike individer med like mange livshistorier. Her finner vi flyktninger fra Afghanistan, ingeniører fra India og svenske servitører. Flittige fedre, frustrerte fruer, blide barn, byfolk og bønder. De har bakgrunn fra 213 ulike land og selvstyrte regioner, og behersker enda flere språk. Dette er viktig å huske på når vi ser på levekår blant innvandrere og deres etterkommere. I hele befolkningen varierer levekår med faktorer som alder, kjønn, sivil status, utdanning, bosted, men for innvandrere er levekårene i tillegg påvirket av forhold som botid, landbakgrunn og hvorfor de kom til Norge.

Gode tider på arbeidsmarkedet - også for innvandrere?

Siden 2004 har Norge opplevd en høykonjunktur med fallende ledighetskurver og en sterk oppgang i sysselsettingen. Heller ikke innvandrere har vært uberørt av disse tendensene. Det har blitt lavere ledighet og en merkbar økning i sysselsettingen de senere årene, og stadig flere førstegenerasjonsinnvandrere er sysselsatt. På tross for at det ikke har vært regulær arbeidsinnvandring i Norge på 30 år, gir innvandringen til Norge et betydelig bidrag til sysselsettingen, og antall sysselsatte førstegangsinnvandrere er økende. Høsten 2006 var det 181 000 sysselsatte personer som selv hadde innvandret til Norge, noe som tilsvarte 7,6 prosent av alle sysselsatte. En av tre av disse hadde bakgrunn fra et asiatisk land. Fra november 2005 til november 2006 ble det 21 000 flere sysselsatte førstegenerasjonsinnvandrere. Personer med bakgrunn fra de nye EU-land i øst stod for 27 prosent av denne økningen, og var den enkeltgruppa som hadde størst prosentvis vekst i antall sysselsatte. På tross av dette er fremdeles arbeidsledigheten blant ikke-vestlige innvandrere vesentlig høyere enn for befolkningen ellers.

Sysselsettingen øker med botid for de fleste gruppene

Sysselsettingsandelen øker helt klart med botid. For førstegenerasjonsinnvandrere med bakgrunn fra afrikanske land, var andelen kun 30 prosent etter mindre enn fire års botid i Norge. For de som hadde bodd i Norge i mer enn 4 år øker sysselsettingsandelen til 45 prosent. Den samme tendensen ser vi blant andre ikke-vestlige grupper, men nesten ingen når opp til gjennomsnittet for Norge. Selv om det her er grupper som har lang botid og mange er født i Norge, er det likevel betydelige skiller mellom disse gruppene og resten av befolkningen. De som har bodd i Norge i 5 år og mer har en sysselsetting over gjennomsnittet for innvandrere, og den er oppe i nesten 65 prosent blant de med en botid på mellom 10 og 15 år. Botid forklarer imidlertid ikke alt om hvorfor sysselsettingsnivået er så mye lavere i enkelte ikke-vestlige grupper med lang botid. Derimot ser vi at kvinner har lav sysselsetting i noen av gruppene med lengst botid, særlig blant kvinner med bakgrunn fra Pakistan.

Etterkommerne tar utdanning

For etterkommerne følger skoledeltakelsen mer mønsteret for befolkningen som helhet enn for de som selv har innvandret. Etterkommerne er bedre representert enn førstegenerasjonsinnvandrerne i videregående skole og ved universitetene og høgskolene. En større andel etterkommere i alderen 19-24 år er studenter enn samme aldersgruppe for hele befolkningen. Forskjellen er noe større for gutter enn for jenter.

.og har høyere sysselsetting enn unge førstegenerasjonsinnvandrere

Etterkommerne er foreløpig en svært ung gruppe. De eldste er så vidt fylt 30, men det store flertallet er fremdeles langt yngre. Per 1. januar 2007 var 85 prosent under 20 år. Yrkesdeltakelsen for etterkommerne er imidlertid høyere enn for de som innvandret selv i tilsvarende aldersgrupper, og nært opp til sysselsettingen for hele befolkningen i samme aldersgruppe. Etterkommere i alderen 20- 24 år har en sysselsetting på nær 69 prosent, hele 12 prosentpoeng høyere enn førstegenerasjonsinnvandrere i samme aldersgruppe og bare 4 prosentpoeng lavere enn for alle i denne alderen.

Innvandrerbefolkningen har blitt mer enn doblet siden 1990

Siden 1970 har innvandrerbefolkningen blitt mer enn seksdoblet, og siden 1990 har den blitt mer enn doblet. Ved inngangen til 2007 hadde 415 300 personer bosatt i Norge innvandrerbakgrunn. Dette tilsvarer 8,9 prosent av landets befolkning. Av disse hadde 341 800 innvandret selv og 73 500 var barn av to innvandrere.

En økende andel har bakgrunn fra ikke-vestlige land

I dag har 310 000 personer bakgrunn fra ikke-vestlige land. De utgjør 6,6 prosent av hele den norske befolkningen. I 1986 hadde 1,1 prosent av Norges befolkning ikke-vestlig bakgrunn, inklusive Øst-Europa. Det har altså vært en sterk økning i denne perioden. En tilsvarende økning i den vestlige innvandrerbefolkningen i samme periode har ikke skjedd.

Halvparten av ikke-vestlige førstegenerasjonsinnvandrere har flyktningbakgrunn

Ved inngangen til 2007 bodde det 125 100 personer med flyktningbakgrunn i Norge. Dette tilsvarte 2,7 prosent av den totale folkemengden. Over halvparten av de ikke-vestlige førstegenerasjonsinnvandrerne hadde flyktningbakgrunn. Det var flest med flyktningbakgrunn fra Irak, Somalia, Bosnia-Hercegovina, Iran og Vietnam.

Flest kommer på grunn av arbeid og familie

I løpet av 2006 innvandret 29 500 ikke-nordiske statsborgere, 40 prosent av disse fikk opphold på grunn av arbeid og 40 prosent på grunn av familie. De to siste årene har den ikke-nordiske arbeidsinnvandringen nesten blitt tredoblet. Aller flest kom fra Polen, men mange kom også fra Tyskland og Litauen. I tillegg har vi en betydelig nordisk arbeidsinnvandring, som ikke blir registrert på samme måte. Familieinnvandrere var den andre store gruppen, derav var 2 av 10 i familie med en med flyktningbakgrunn, mens like mange var tilknyttet en person uten innvandrerbakgrunn. På 1990-tallet var det i perioder flest som kom på grunn av flukt.

Jo lengre botid, jo bedre integrert?

Skal man sammenlikne ulike innvandrergrupper, kan ulik botid forklare en del av forskjellene mellom gruppene, både når det gjelder demografi og levekår. Mot slutten av 1960-tallet kom de første arbeidsinnvandrerne fra den tredje verden til Norge. Først kom de fra Tyrkia, Jugoslavia og Marokko, siden fra det indiske subkontinentet og særlig Pakistan. I 1970 var det 434 marokkanske statsborgere i Norge, 260 tyrkere og 212 indere og pakistanere. Ved inngangen til 2007 utgjorde disse fire gruppene til sammen nær 58 000 personer med innvandrere og etterkommere, hvorav de med bakgrunn fra Pakistan utgjorde halvparten.

Prosessen med å integreres i samfunnet tar lenger tid for noen grupper enn for andre. På 1970- og -80 tallet var personer med flyktningbakgrunn fra Vietnam relativt nyankomne, og mange av dem hadde da de samme problemene på arbeidsmarkedet som for eksempel de med bakgrunn fra Somalia har i dag. Nå har personer med bakgrunn fra Vietnam høyere sysselsetting enn gjennomsnittet for asiatiske innvandrere. Til tross for ulikheter mellom flyktninggruppene forteller dette oss at tid er viktig for integrasjon.

Notat 2007 / 56 : Fakta om innvandrere og deres etterkommere 2007 . Hva tallene kan fortelle