Gratulerer!

Det statistiske Centralburea ble opprettet med i alt 15 funksjonærer i bygningen "...paa Hjørnet af Lille Grændsegade og Arbeidergaden" i Oslo, da Kristiania. Før 1876 var det et tabellkontor som lå under Departementet for det Indre. Allerede i 1861 startet serien Norges Offisielle statistikk (NOS) som ennå i dag utgis, den gang med temaer som handel og skipsfart, sunnhetstilstand og medisinalforhold og tabeller over spedalske i Norge.

Statistisk sentralbyrå har i sin 125 årige historie bare hatt syv direktører. Den første var Anders Nicolai Kiær som var med fra starten. Kiær var direktør helt fram til 1913. Han var særlig kjent for Den repræsentative undersøgelsesmetode som første gang ble presentert i 1895 og som i dag er videreutviklet til det mangfold av utvalgsundersøkelser som gjennomføres i omtrent alle land, og som fortsatt er et viktig grunnlag for en rekke statistikker fra SSB.

Den første statistikkloven kom i 1907 og ga hjemmel for at det kunne hentes inn oppgaver for statistiske formål fra privatpersoner og næringsdrivende. Loven slo fast at oppgavene ikke kunne brukes til andre formål enn statistikkproduksjon og ikke skulle offentliggjøres på en slik måte at de kunne skade den enkelte oppgavegiver. Dette gjelder fortsatt, men statistikkloven ble avløst av dagens statistikklov i 1989, , hvor bruk av registre i statistikkproduksjonen står helt sentralt.

Tellinger har stått sentralt i hele SSBs historie. Folketellinger startet allerede i 1769 og gjennomføres nå for siste gang 3. november i jubileumsåret som en skjemabasert folke- og boligtelling. I fremtiden vil "folketellingslignende" statistikk helt ut baseres på registerbruk. I løpet av byråets historie har det også vært andre tellinger, som for skogbruk, jordbruk, fiskeri, fabrikk, produksjon og bedrifter.

Fra 15 ansatte i byråets spede begynnelse var det vel 900 ansatte ved inngangen til jubileumsåret fordelt i Kongens gt. 6 og 7 i Oslo og i Otervn. 23 i Kongsvinger pluss om lag 140 intervjuere (se Årsmelding 2000).

Statistisk sentralbyrå har i dag en sentral samfunnsrolle. Statistikken brukes daglig i media, hos myndighetene og blant folk flest som referanse for å beskrive hvordan situasjonen og utviklingen er i det norske samfunnet, og forsknings- og analysevirksomheten bidrar til å forstå hvordan samfunnet både økonomisk og sosialt virker. Undersøkelser viser at det er stor tillit til SSB i det norske samfunnet - ja, nesten mer enn til noen andre institusjoner. I dag skal det jubileres og festes - for SSBs fødselsdag og for denne rollen vi har i det norske samfunnet i dag. Men i dagene, ukene og årene som kommer står nye utfordringer i kø innenfor alle SSBs hovedområder: elektronisk datafangst, statistikkproduksjon med utgangspunkt i stadig raskere endringer både nasjonalt og internasjonalt og analyse og formidling slik at alt det vi lager blir tilgjengelig på best mulig måte for brukere både i Norge og internasjonalt.