Halvparten i arbeid etter sju år

Publisert:

Endret:

Nær 8 000 overføringsflyktninger har kommet til Norge de siste tre årene, og flest kommer fra Syria. Etter sju års botid er halvparten av overføringsflyktningene i arbeid, men ikke alle jobber fulltid.

Overføringsflyktninger, eller kvoteflyktninger, betegner personer som har blitt overført til og bosatt i Norge ved hjelp av blant andre FN. Dette skiller dem fra andre innvandrere som har kommet til Norge på egen hånd, slik som asylsøkere, familieinnvandrere eller arbeidsinnvandrere. De fleste overføringsflyktninger kommer på grunn av krig eller uro i hjemlandet, men noen kommer også av medisinske årsaker.

Ved utgangen av 2017 bodde det i alt 35 500 overføringsflyktninger i Norge. Disse utgjorde 16 prosent av alle personer med flyktningbakgrunn og 5 prosent av det totale antallet innvandrere i Norge. I denne artikkelen skal vi se nærmere på hvem overføringsflyktningene er, i hvilken grad de deltar i arbeid eller utdanning, og hvordan dette endrer seg over tid.

Hvordan velges overføringsflyktninger ut?

Den årlige kvoten for overføringsflyktninger blir fastsatt av Stortinget på grunnlag av regjeringens forslag til statsbudsjett. Kvoten angir hvor mange overføringsflyktninger som kan komme til Norge. Justis- og beredskapsdepartementet (JD) fastsetter kvotens sammensetning etter gitte uttakskriterier (Justis- og beredskapsdepartementet, 2015a). De har først fått innspill både nasjonalt og internasjonalt, blant annet fra Utlendingsdirektoratet (UDI), Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og Utenriksdepartementet (UD). Både flyktninggruppens størrelse og sammensetning endrer seg derfor fra år til år.

Flest fra Syria

Norge har mottatt flyktninger på kvote siden 1950-tallet (ungarske flyktninger som ble fordelt av FN), og det har vært et mer etablert program siden slutten av 1970-tallet. De 35 500 overføringsflyktningene som bodde i Norge ved utgangen av 2017, kommer fra 127 land. Som figur 1 viser, har forskjellige land dominert i forskjellige perioder. På 1980-tallet og fram til midten av 1990-tallet kom de fleste overføringsflyktningen fra Vietnam. På 1990-tallet kom flertallet fra Iran og Irak, mens det fra midten av 2000-tallet og noen år framover kom mange fra Myanmar. Ved utgangen av 2014 var det nettopp disse fire landene som hadde fleste overføringsflyktninger bosatt i Norge.

Figur 1. Antall overføringsflyktninger per 1.1.2018, etter bosettingsår og utvalgte landbakgrunner

Andre land Bhutan Burundi Thailand Libanon Liberia Etiopia Somalia Eritrea Sudan Kongo Afghanistan Myanmar Vietnam Irak Iran Syria
1979 13 3 206
1980 8 186
1981 34 221
1982 96 2 195
1983 81 163 3 1
1984 51 104 4
1985 28 1 69 4 25
1986 15 1 14 50 5 29
1987 21 1 9 77 4 38
1988 45 1 5 11 1 1 3 209 22 153 1
1989 62 6 5 13 9 2 350 69 260
1990 64 9 1 6 14 6 2 22 1 511 68 195
1991 82 2 1 2 4 10 2 7 504 168 312
1992 68 1 1 1 4 1 4 6 423 449 218 2
1993 54 4 8 5 164 249 178 1
1994 21 5 1 34 1 44 78 126 4
1995 26 1 6 6 2 47 168 50 1
1996 57 1 6 3 3 12 193 68
1997 71 1 1 5 1 7 1 4 454 279 1
1998 125 5 1 14 12 2 3 40 1 334 308 12
1999 257 24 9 2 61 26 36 25 111 1 312 261 12
2000 305 3 1 2 108 3 6 8 50 303 1 125 227 8
2001 284 3 1 1 153 1 2 6 9 316 11 130 431
2002 256 29 7 1 3 15 16 11 49 76 224 19 181 295 2
2003 383 156 5 1 187 29 5 8 27 126 83 102 117 310 4
2004 232 7 11 4 418 6 9 53 50 1 253 3 62 6
2005 172 38 35 12 12 1 1 9 196 246 8
2006 233 49 120 1 1 6 138 358 38 4 13 1
2007 196 18 133 9 9 2 1 248 7 385 7 79 6 3
2008 121 13 1 12 2 13 5 9 12 12 292 3 127 15 4
2009 185 188 77 2 67 16 79 30 18 68 250 2 302 46 12
2010 116 21 8 1 25 42 126 69 42 65 214 133 163 10
2011 152 10 13 3 2 22 70 124 158 14 82 68 1 11 197 1
2012 316 105 2 31 145 183 160 15 94 209 17 231 1
2013 165 1 1 4 16 144 34 20 143 176 5 3 230 8
2014 121 3 19 7 86 84 132 52 24 1 18 23 691
2015 202 4 6 1 68 9 30 10 20 100 172 2 4 151 1580
2016 59 3 5 221 2 7 3 6 207 1 2 142 2614
2017 133 2 180 1 5 10 12 36 17 6 17 2 1945

Fra 2015 ble kvotene økt, og i perioden 2015-2017 har det kommet nær 8 000 overføringsflyktninger til Norge. Drøyt tre av fire kommer fra Syria, som dermed ved utgangen av 2017 har blitt landet med flest overføringsflyktninger bosatt i Norge: nær 7 000. Dette er drøyt en fjerdedel av alle fra Syria med flyktningbakgrunn.

Hvorfor har SSB og UDI ulike tall for overføringsflyktninger som ankom i 2017?

Av tallgrunnlaget til figur 1 framgår det at SSBs tall for overføringsflyktninger som ble bosatt i 2017, er 2 366, som er 463 færre enn antall ankomster i UDIs statistikk om overføringsflyktninger for 2017. Forklaringen på forskjellen er at UDI i sin statistikk bruker dato for ankomst til Norge, mens SSB bruker dato for bostedsregistrering i folkeregisteret. De aller fleste av dem som er med i UDIs statistikk, men ikke i SSBs tall for 2017, er personer som er ankommet i desember 2017 og blitt registrert som bosatte i folkeregisteret i januar 2018. I SSBs statistikk vil disse da først komme med for 2018.

Både i 2016 og 2017 er Libanon landet med nest flest overføringsflyktninger. Samlet for alle år er det drøyt 500 personer med landbakgrunn Libanon. For innvandrere er landbakgrunn det samme som fødeland, så dette er altså personer som er født i Libanon. De aller fleste av dem er under 6 år, og nesten alle har syrisk statsborgerskap. Dette er altså barn som ble født i Libanon av syriske foreldre, mens foreldrene oppholdt seg som flyktninger der.

Nær halvparten er under 18 år

Som figur 2 viser, er 47 prosent av overføringsflyktningene under 18 år når de blir bosatt i Norge. Dette må sees i sammenheng med at uttakskriteriene, i alle fall de senere årene, har gitt prioritet til barnefamilier. Svært få overføringsflyktninger er enslige mindreårige flyktninger. De siste årene har det vært en kvote på høyst 20 personer for denne gruppen (Justis- og beredskapsdepartementet, 2015b). Av dem som er 18 år eller eldre ved bosetting, er nærmere 80 prosent under 40 år.

Figur 2. Overføringsflyktninger per 1.1.2018 etter alder ved bosetting. Prosent

Alder ved bosetting 0-17 år 18-29 år 30-39 år 40-49 år 50+ år
Prosent 47 24 17 8 4

Av alle overføringsflyktninger i Norge er 48 prosent kvinner. Kvinneandelen er noe større enn for alle personer med flyktningbakgrunn sett under ett, der 45 prosent er kvinner.

Tall for overføringsflyktninger i denne artikkelen gjelder dem som er bosatt i Norge per 1. januar 2018. De som har blitt bosatt og senere har flyttet ut fra Norge, er ikke med. Det er imidlertid få overføringsflyktninger som flytter ut av landet (Henriksen, 2012).

De fleste har bare grunnskoleutdanning

De fleste overføringsflyktninger har utdanning på grunnskolenivå. Andelen er noe større enn for personer med flyktningbakgrunn ellers og betydelig større enn for innvandrere som ikke er flyktninger. Andelen med universitets- og høgskoleutdanning er noe mindre for overføringsflyktninger enn for andre med flyktningbakgrunn.

1 Beregnede tall.

Figur 3. Overføringsflyktninger og andre innvandrergrupper etter høyeste utdanningsnivå¹ per oktober 2017 og bosettingsår. 18 år og eldre ved bosetting

Uoppgitt Ingen utdanning Grunnskolenivå Videregående skolenivå Universitets- og høgskolenivå
2016-2017 13.3 1.0 22.2 13.2 50.2
2014-2015 0.2 0.6 19.2 28.4 51.6
2012-2013 0.2 0.7 18.5 31.0 49.7
2010-2011 0.2 0.7 15.7 35.3 48.1
2008-2009 0.2 0.6 16.4 37.6 45.3
2004-2007 0.1 0.7 18.2 36.6 44.4
2000-2003 0.1 1.1 24.0 26.3 48.6
1999 eller før 0.1 2.5 20.6 28.9 47.8
Innvandrere, unntatt flyktninger
2016-2017 6.3 3.1 59.4 5.8 25.4
2014-2015 0.5 3.6 65.3 9.8 20.8
2012-2013 0.6 6.9 63.7 12.2 16.5
2010-2011 0.7 8.3 49.7 20.3 21.0
2008-2009 1.0 5.5 50.7 19.6 23.2
2004-2007 1.2 5.5 48.8 21.5 23.1
2000-2003 1.2 5.3 45.9 25.1 22.4
1999 eller før 0.2 3.2 31.0 37.5 28.0
Flyktn.bakgr., unntatt overf.flyktn.
2016-2017 13.0 4.6 63.2 2.6 16.5
2014-2015 0.7 4.9 70.3 6.0 18.0
2012-2013 0.6 13.4 66.1 8.9 11.1
2010-2011 0.6 13.3 50.1 18.5 17.6
2008-2009 0.4 8.4 62.1 14.2 15.0
2004-2007 0.2 1.3 50.3 27.0 21.1
2000-2003 0.4 4.2 40.3 24.0 31.2
1999 eller før 0.1 7.2 39.3 29.5 23.9
Overføringsflyktninger

Utdanningsnivået er høyere for overføringsflyktninger som har vært i Norge noen år enn for dem som nylig har ankommet. Dette kan dels skyldes at de har hatt muligheten til å ta utdanning i Norge, dels at dette kan være grupper som lå på et høyere utdanningsnivå da de kom til Norge.

For overføringsflyktninger, som for andre innvandrere, kan vi skille mellom utdanning tatt før de kom til Norge og utdanning tatt i Norge. For dem med kort botid vil hoveddelen av utdanning være tatt utenfor Norge. SSB har ikke fullstendige data for utdanning tatt i utlandet.

SSB mangler utdanningsopplysninger for mer enn 70 prosent av overføringsflyktningene som ble bosatt i 2016 og 2017 og for nærmere 60 prosent av dem som kom i 2014 og 2015. Det er da vanskelig å trekke konklusjoner om utdanningsnivået for overføringsflyktninger som har kommet til Norge de siste årene.

Mangelfulle opplysninger om utdanning hos de sist ankomne

Datagrunnlaget er mangelfullt når det gjelder utdanning tatt i utlandet. Problemet er størst for innvandrere som nylig er kommet til landet. For dem som har bodd lenger i Norge, er datakvaliteten bedre. Det er flere grunner til dette. Det kan ta tid å få registrert utdanning tatt i utlandet. Dessuten gjennomførte SSB både i 1991, 1999 og 2011/2012 skjemaundersøkelser for å samle inn opplysninger om utdanning tatt i utlandet (Steinkellner, 2012). Videre kan innvandrere som har bodd i Norge en stund, også ha tatt utdanning her til lands.

SSB har utviklet en statistisk metode (imputering) for beregning av utdanningsnivå for personer der denne opplysningen mangler (Jentoft, 2014). Metoden medfører usikkerhet når den brukes for små grupper, men vi har i figur 3 likevel valgt å presentere beregnede tall for overføringsflyktninger og andre grupper av innvandrere. Utdanningsopplysningene gjelder per 1. oktober de enkelte år. For siste bosettingsår vil derfor personer som er bosatt etter denne datoen ha uoppgitt utdanningsnivå også i de beregnede tallene.

De yngste er oftest i arbeid eller utdanning

Av overføringsflyktninger som har kommet til Norge i perioden 2008-2016, hadde 64 prosent av dem som er 15 år eller eldre det vi her kaller arbeidsmarkedstilknytning i november 2016. Andelen for øvrige personer med flyktningbakgrunn var 66 prosent. Det er viktig å legge merke til at dette ikke bare omfatter sysselsatte, men også dem som er i utdanning eller deltar i introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger. Andelen for menn var 70 prosent og for kvinner 61 prosent.

Andelen med arbeidsmarkedstilknytning var størst for dem som kom til Norge som barn eller ungdommer. Mange av disse var fortsatt unge i 2016, og dermed under utdanning. Arbeidsmarkedstilknytningen synker med økende alder ved bosetting. Vi skal her se nærmere på arbeidsmarkedstilknytningen for overføringsflyktninger som var 18 år eller eldre da de kom til Norge, og hvordan utviklingen er over tid.

Datakilden som brukes for å beskrive arbeidsmarkedstilknytning, er System for persondata. Denne datakilden gir rimelig sammenliknbare tall tilbake til 2008. Vi har derfor i denne artikkelen lagt hovedvekten på å følge overføringsflyktninger som kom til Norge i perioden 2008-2016.

Hvor kommer opplysninger om arbeid og utdanning fra?

Data om personers status i arbeid og utdanning blir hentet fra System for persondata (SFP), der informasjon fra en rekke registre er sammenstilt i SSB (Nerland, Aurdal & Horgen, 2011). SFP inneholder data for 4. kvartal (en uke i november). Hvert år og har opplysninger om hvorvidt en person i denne perioden er sysselsatt, registrert, arbeidsledig, på sysselsettingstiltak, under utdanning eller mottar utvalgte typer offentlige ytelser eller deltar på tiltak. En person kan ha mer enn én status samtidig, for eksempel både være sysselsatt og under utdanning. Nye tall fra SFP er tilgjengelige fra november/desember året etter referanseåret. Det er et brudd i tidsserien fra 2014 til 2015 fordi ny datakilde for lønnstakere ble tatt i bruk (a-ordningen), men dette gir ikke merkbare utslag for overføringsflyktninger.

Introduksjonsordningen viktigst for de nyankomne

De aller fleste voksne flyktninger som kommer til Norge, har rett og plikt til å delta i introduksjonsprogrammet. Programmet inkluderer overføringsflyktninger, personer som har fått innvilget asyl og personer som har fått innvilget opphold ved familiegjenforening til en flyktning. De som skal delta, må være i aldersgruppen 18-55 år. Programmet har normalt en varighet på inntil to år, men kan i særskilte tilfeller vare inntil tre år.

Figur 4 viser utviklingen i arbeidsmarkedstilknytningen år for år for overføringsflyktninger som har kommet til Norge i perioden 2008-2016. I november i ankomståret deltar om lag to av tre i introduksjonsprogrammet, mens det praktisk talt ikke er noen som er i utdanning eller arbeid så kort tid etter at de har kommet. For overføringsflyktninger med ett års botid er drøyt tre av fire i introduksjonsprogrammet, mens dette for dem med to års botid har gått ned til drøyt 40 prosent.

Andelen som er sysselsatt, øker med botid og etter 7 år er om lag halvparten av overføringsflyktningene i arbeid (inkludert de som kombinerer arbeid og utdanning). Andelen under utdanning er størst etter 3-4 års botid, og deretter er den synkende. Det er naturlig at behovet for videre utdanning er størst de første årene etter at introduksjonsprogrammet er avsluttet.

Figur 4. Andel overføringsflyktninger i arbeid, utdanning eller introduksjonsprogram (2008-2016). Bosettingsår 2008-2016. 18 år eller eldre ved bosetting

0 år 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 7 år 8 år
Ikke i aktivitet 33.1 14.9 31.6 47.6 48.8 46.2 46.2 46.0 33.4
Introduksjonsprogrammet 65.0 76.9 42.9 12.3 2.5 0.5
Under utdanning 0.1 1.1 7.6 13.0 13.0 10.5 7.6 5.2 3.7
Sysselsatt og under utdanning 0.0 0.8 3.3 6.6 9.0 10.5 10.1 7.8 5.8
Sysselsatt 1.8 6.3 14.6 20.5 26.8 32.3 36.0 41.0 57.1

Ser vi på andelen som er arbeidsmarkedstilknyttet totalt, er den størst for dem med ett års botid, 85 prosent. Etter hvert som introduksjonsprogrammet avsluttes, synker andelen med arbeidsmarkedstilknytning og stabiliserer seg så på i overkant av 50 prosent for dem med 3-7 års botid. Fra 7 til 8 års botid er det en økning i arbeidsmarkedstilknytningen. Det er kun de som ble bosatt i 2008 som har 8 års botid, så dette er en liten gruppe. Dessuten var de som ble bosatt i 2008 det siste årskullet med stor arbeidsmarkedstilknytning, se kommentarer til figur 7.

Ikke alle er i aktiviteter rettet mot arbeidsmarkedet

I Norges befolkning vil det til enhver tid være ganske mange voksne som ikke er i arbeid eller utdanning, noe som også gjelder for overføringsflyktninger. Ser vi på hele befolkningen, er mange av disse alderspensjonister, men blant overføringsflyktninger er det svært få eldre. Figur 5 viser hvilke ytelser de overføringsflyktningene som ikke er i arbeid, utdanning eller deltar i introduksjonsprogrammet mottar.

Figur 5. Andel overføringsflyktninger som ikke er tilknyttet arbeidsmarkedet. Registrerte ytelser (2008-2016). Bosettingsår (2008-2016). 18 år eller eldre ved bosetting

0 år 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 7 år 8 år
Ukjent status 18.2 6.3 8.5 8.8 8.4 6.7 7.3 6.3 5.0
Pensjoner, nedsatt arbeidsevne 0.8 2.2 3.1 5.3 5.7 6.1 7.2 8.1 5.0
Kontantstøtte, enslig forsørger 0.5 0.4 0.9 1.7 2.1 1.6 1.4 0.9 0.3
Sosialhjelp 13.4 4.1 9.1 13.2 11.4 10.0 8.4 7.9 5.3
Helserelaterte ytelser 0.1 0.7 2.6 7.4 10.3 12.5 13.0 14.2 9.5
Andre arbeidssøkende 0.1 1.0 4.3 5.6 5.1 3.6 3.8 4.3 2.9
Registrert helt arbeidsledig 0.2 3.1 5.6 5.8 5.8 5.1 4.4 5.5
I aktivitet 66.9 85.1 68.4 52.4 51.2 53.8 53.8 54.0 66.6

I november i ankomståret mottar 13 prosent av alle overføringsflyktninger sosialhjelp som eneste ytelse/aktivitet. Andelen er mindre for de neste par årene da de fleste er med i introduksjonsprogrammet, for så å øke til 13 prosent igjen etter tre års botid. Deretter synker andelen noe fram til åtte års botid. Andelen som mottar sosialhjelp som eneste ytelse, er noe større for overføringsflyktninger enn for andre personer med flyktningbakgrunn.

Blant overføringsflyktninger som har vært i Norge mellom tre og sju år, er om lag 10 prosent helt arbeidsledige eller kommer i kategorien andre arbeidssøkende. Andelen som mottar helserelaterte ytelser, øker med lengre botid, og etter 7 år er den oppe i 14 prosent. Dette må sees i sammenheng med at det kan ta noe tid før helseproblemer kan bli utredet, slik at stønader kan innvilges. Andelen som mottar pensjoner eller har nedsatt arbeidsevne, ligger mellom 5 og 8 prosent.

En del voksne overføringsflyktninger har, som andre bosatte i Norge, det vi kan kalle ukjent status. Dette betyr at de ikke er registrert i noen av de registrene som brukes. Disse vil i hovedsak være personer som forsørges av andre familiemedlemmer, for eksempel hjemmeværende med barn over kontantstøttealder. Voksne i grunnskoleutdanning er ikke registeret, så disse vil også komme i denne kategorien. Noen kan også ha utvandret uten at dette er registeret i folkeregisteret. For dem med mellom ett og sju års botid ligger andelen med ukjent status på mellom 6 og 9 prosent.

Ganske mange har kort arbeidstid

I SFP finnes opplysninger om avtalt ukentlig arbeidstid fra og med 2016. Som i figur 4 ser vi også i dette avsnittet på overføringsflyktninger som har kommet i perioden 2008-2016, og som var 18 år eller eldre ved bosetting, men her måles sysselsetting for hele gruppen i november 2016. I figur 4 ser vi på sysselsettingen i november hvert år for hvert årskull. Tallene for sysselsatte i figur 6 og 7 er dermed ikke direkte sammenliknbare med sysselsettingstallene i figur 4.

Vi mangler informasjon om arbeidstid for noen grupper

I datagrunnlaget finnes avtalt ukentlig arbeidstid for de fleste sysselsatte, men ikke for alle. Vi har ikke arbeidstid for selvstendig næringsdrivende. Dette gjelder også en del lønnstakere, særlig timelønte. For sistnevnte gruppe er avtalt arbeidstid beregnet så langt dette er mulig. I figur 7 har vi derfor inkludert kun sysselsatte med rapportert eller beregnet arbeidstid. Om lag 7 prosent av de sysselsatte overføringsflyktningene er dermed ekskludert i denne figuren.

Figur 6 viser at i november 2016 var om lag hver fjerde overføringsflyktning som ble bosatt i perioden 2008-2016, sysselsatt (inkludert de som kombinerer sysselsetting og utdanning). Av dem som var sysselsatt og hadde opplysninger om arbeidstid, hadde 56 prosent arbeidstid på 30 timer eller mer i uka.

Figur 6. Overføringsflyktninger bosatt 2008-2016 etter sysselsetting og ukentlig arbeidstid i november 2016, etter botid. 18 år og eldre ved bosetting

I alt 0-2 år 3-5 år 6-8 år
Ikke sysselsatt 75.9 95.3 66.7 51.9
Sysselsatt, ingen opplysninger om arbeidstid 1.7 0.6 2.3 2.9
30 timer eller mer 12.6 1.7 16.1 28.1
20-29 timer 2.6 0.2 4.0 5.4
1-19 timer 7.2 2.3 10.8 11.7

Både andel sysselsatte og andel av disse som har 30 timers arbeidstid eller mer, øker med botid. Blant dem med 0-2 års botid var bare 5 prosent sysselsatt, så her gir det liten mening å se på arbeidstid. For overføringsflyktninger med 3-5 års botid var en tredjedel sysselsatte, og om lag halvparten av disse hadde en arbeidstid på 30 timer eller mer. Litt over halvparten av dem med 6-8 års botid var sysselsatte, og i overkant av 60 prosent av dem jobbet 30 timer eller mer i uka.

I figur 7 er kun sysselsatte med oppgitt arbeidstid tatt med.

Figur 7. Sysselsatte i november 2016 etter ukentlig arbeidstid og kjønn. Bosatte i alt 20-50 år og overføringsflyktninger (2008-2016) som var 18 år og eldre ved bosetting

1-19 timer 20-29 timer 30 timer eller mer
I alt 32 12 56
Menn 24 10 66
Kvinner 41 14 45
Overføringsflyktninger 2008-2016
I alt 10 7 83
Menn 7 3 90
Kvinner 15 10 75
Bosatte 20-50 år

Andelen mannlige overføringsflyktninger som er sysselsatt, er 30 prosent mot 20 prosent for kvinner. Blant dem som har oppgitt arbeidstid, har 66 prosent av mennene og 45 prosent av kvinnene avtalt arbeidstid på 30 timer eller mer i uka. For begge kjønn er dette betydelig lavere enn for hele befolkningen 20-50 år. Om lag hver tredje sysselsatte overføringsflyktning jobber mindre enn 20 timer i uka, og for kvinner gjelder dette så mange som 4 av 10. For alle sysselsatte kvinner 20-50 år som er bosatt i Norge, er det kun 15 prosent som har så kort arbeidstid.

Bosettingsår betyr mye for arbeidsmarkedstilknytningen

Figur 8 viser utviklingen i arbeidsmarkedstilknytning år for år for hvert årskull av overføringsflyktninger som har kommet til Norge i perioden 2003-2016. Siden sammenliknbare data for arbeidsmarkedstilknytning kun finnes fra 2008, er dette det første årskullet vi kan følge helt fra starten. For alle årskullene er andelen størst etter ett års botid da de aller fleste deltar i introduksjonsprogrammet. Deretter synker andelen og når et bunnpunkt etter 3 til 4 års botid. Etter dette er det en liten økning i arbeidsmarkedstilknytningen for de fleste årskullene, spesielt for kullene fra og med 2009.

Figur 8. Andel overføringsflyktninger i arbeid, utdanning eller introduksjonsprogram (2008-2016) etter bosettingsår og botid. 18 år og eldre ved bosetting

0 år 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 7 år 8 år 9 år 10 år 11 år 12 år 13 år
2003 72 72 68 68 67 66 67 62 61
2004 77 75 74 76 75 72 70 67 68
2005 73 73 75 76 74 70 71 68 69
2006 77 70 69 75 76 75 76 76 74
2007 91 74 68 66 68 68 69 68 68
2008 82 87 74 61 61 64 67 65 67
2009 69 84 68 48 47 48 47 49
2010 69 87 68 50 48 50 53
2011 70 85 71 53 53 58
2012 71 85 67 51 51
2013 63 89 69 56
2014 68 83 65
2015 62 84
2016 62

Arbeidsmarkedstilknytningen er større for dem som ble bosatt til og med år 2008 enn for dem som har kommet i 2009 og senere. Dette må sees i sammenheng med sammensetningen av kvotene for overføringsflyktninger som for hvert år bestemmes av norske myndigheter. Dette gjelder både hvilke land og hvilke grupper av mennesker som skal prioriteres.

Tidligere la myndighetene mest vekt på at flyktningene var integrerbare, det vil si at det var ganske stor sannsynlighet for at de raskt ville komme seg i arbeid eller utdanning. I de senere år er kriteriene endret til at kvinner og barnefamilier skal prioriteres, selv om integreringsperspektivet fortsatt skal tillegges vekt (Justis- og beredskapsdepartementet, 2015a) og (Enes, 2017). I perioden 1979-2008 var 44 prosent av alle overføringsflyktninger kvinner, men det tilsvarende tallet for perioden 2009-2017 var 53 prosent.

For de årene uttakskriteriene la hovedvekten på integrerbarhet, er det naturlig at andelen i arbeid eller utdanning etter noen år er større enn for de senere årskullene da andre kriterier har vært prioritert.

Flere menn med arbeidsmarkedstilknytning

Andelen overføringsflyktninger som er tilknyttet arbeidsmarkedet er større blant menn enn blant kvinner. Minst er forskjellen de første årene da det store flertall av begge kjønn deltar i introduksjonsordningen. Etter ett års botid har 89 prosent av de mannlige overføringsflyktningene og 83 prosent av de kvinnelige arbeidsmarkedstilknytning. Fra og med tre års botid synker andelene for begge kjønn og samtidig blir forskjellene større. Andelen ligger da på rundt 60 prosent for menn og i underkant av 50 prosent for kvinner.

Figur 9. Overføringsflyktninger og andre med flyktningbakgrunn etter arbeidsmarkedstilknytning, botid og kjønn. (2008-2016). 18 år eller eldre ved bosetting

0 år 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 7 år 8 år
Overføringsflyktninger. Kvinner 63.7 82.5 66.8 48.2 45.6 47.1 47.7 48.2 60.1
Overføringsflyktninger. Menn 71.2 88.7 70.6 58.8 59.4 63.4 62.0 61.6 72.9
Andre med flyktningbakgrunn. Kvinner 37.3 64.7 66.2 57.4 51.5 50.4 52.3 51.9 53.4
Andre med flyktningbakgrunn. Menn 38.5 80.7 84.1 74.6 71.7 72.2 71.3 70.1 67.9

Av figur 9 ser vi at andelen med arbeidsmarkedstilknytning går opp fra 7 til 8 års botid. Det er kun personer ankommet i 2008 som har oppnådd 8 års botid i 2016, så dette er en relativt liten gruppe. Figur 8 viser at 2008 var det siste årskullet med stor arbeidsmarkedstilknytning, og at andelen fra og med 2009-kullet er betydelig mindre. Dette vil da trekke andelen ned for overføringsflyktninger med botid som er 7 år og kortere. Dessuten er mange av overføringsflyktningene som kom i 2008 fra Myanmar, og flyktninger fra dette landet har en stor andel i arbeid og utdanning (Dalgard, 2016).

Forskjeller mellom overføringsflyktninger og andre med flyktningbakgrunn

I figur 4 så vi at arbeidsmarkedstilknytningen de første årene i all hovedsak er det samme som deltakelse i introduksjonsprogrammet. Fra og med 3 års botid er sysselsetting og utdanning de viktigste aktivitetene. Det samme gjelder for flyktninger som har kommet som asylsøkere eller ved familiegjenforening, men andelen sysselsatte er noe større, også i de første årene etter ankomst.

Ser vi på status i november i bosettingsåret (figur 9), har overføringsflyktninger en større andel arbeidsmarkedstilknyttede enn andre med flyktningbakgrunn. Dette kan tyde på at overføringsflyktninger kommer raskere med i introduksjonsprogrammet enn de som kommer som asylsøkere eller ved familiegjenforening (Enes, 2017).

Etter ett års botid er andelen overføringsflyktninger som er tilknyttet arbeidsmarkedet, fortsatt større enn for andre med flyktningbakgrunn. Særlig er andelen for kvinner med annen flyktningbakgrunn liten, bare 65 prosent.

Fra ett til to års botid synker arbeidsmarkedstilknytningen for overføringsflyktninger betydelig, mens det for andre med flyktningbakgrunn er en liten økning. Dette må sees i sammenheng med at andelen arbeidsmarkedstilknyttede er større for overføringsflyktningene enn for øvrige flyktninger de to første årene.

Fra to til tre års botid går andelen med arbeidsmarkedstilknytning ned for begge grupper av flyktninger, mens mest for overføringsflyktningene. Fra tre til sju års botid er nivået på arbeidsmarkedstilknytning relativt stabilt for begge grupper og begge kjønn. Etter at introduksjonsprogrammet er avsluttet, ligger dermed arbeidsmarkedstilknytningen for overføringsflyktninger lavere enn for øvrige flyktninger. Forskjellen er større for menn enn for kvinner. Det kan i den sammenheng være grunn til å minne om at utdanningsnivået i utgangspunktet er noe lavere for overføringsflyktninger enn for øvrige personer med flyktningbakgrunn.

 

Oppdragsgiver: Justis- og beredskapsdepartementet

Dalgard, A. B. (2016): Mindre kjønnsforskjeller i arbeid og utdanning. Hentet fra https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/mindre-kjonnsforskjeller-i-arbeid-og-utdanning

Enes, A. W. (2017): Rekordmange har kommet fra Syria siste par år. Hentet fra https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/rekordmange-har-kommet-fra-syria-siste-par-ar--331535

Henriksen, K. (2012): Overføringsflyktninger i Norge. SSB Rapporter 7/2012. Hentet fra https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/overforingsflyktninger-i-norge

Jentoft, S. (2014): Imputation of missing data among immigrants in the Register of the Popuation's Level of Edication (BU). SSB Notater 2014/27. Hentet fra https://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/imputation-of-missing-data-among-immigrants-in-the-register-of-the-populations-level-of-education-bu

Justis- og beredskapsdepartementet (2015a): Retningslinjer for arbeidet med overføringsflyktninger jf.utlendingsloven § 35. (Rundskriv G-04/2015). Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/rundskriv-g-042015-retningslinjer-for-arbeidet-med-overforingsflyktninger-jf.-utlendingsloven--35/id2426422/

Justis- og beredskapsdepartementet (2015b): Kvoten for overføringsflyktninger 2016 – Kvotesammmensetning. Hentet fra https://www.udiregelverk.no/PageFiles/12044/Kvoten%20for%20overf%C3%B8ringsflyktninger%202016.pdf

Nerland, S. M., Aurdal, P. S. & Horgen, E. H. (2011): System for persondata - versjon 9: Dokumentasjon av årgangene 2008-2009. SSB Notater 2011/47. Hentet fra https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/system-for-persondata-versjon-9

Steinkellner, A. (2012): Utdanning:Undersøkelse om utdanning i utlandet. Hentet fra https://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/undersoekelse-om-utdanning

Steinkellner, A. (2015): Befolkningens utdanningsnivå, manglende opplysninger om innvandrere 2013. SSB Notater 2015/26. Hentet fra https://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/befolkningens-utdanningsniva-manglende-opplysninger-om-innvandrere-2013

Zachrisen, O. O.: (2016) Oversiktsartikkel, flyktninger og utdanning, 2016. Hva vet vi om flyktningers utdanning. Hentet fra https://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/hva-vet-vi-om-flyktningers-utdanning

Kontakt