Har du en utenlandsfødt bestemor eller bestefar?

Statistisk sentralbyrå (SSB) blir noen ganger kritisert for å ha en for vid definisjon av innvandrerbefolkningen, andre ganger for å legge en for snever definisjon til grunn. Definisjonen og grupperingene en bruker bør velges ut fra hvilke forhold en ønsker å belyse.

SSB definerer vanligvis "innvandrerbefolkningen" som personer med to utenlandsfødte foreldre, det vil si førstegenerasjonsinnvandrere (277 300 personer) og de som er født i Norge med to utenlandsfødte foreldre (55 500 personer). Disse to gruppene utgjorde per 1.1.2003 7,3 prosent av folkemengden. Grupperingen er basert på personenes eget og foreldrenes fødeland. I befolkningsstatistikken opererer SSB i tillegg med noen grupperinger av annen innvandrerbakgrunn; Født i utlandet med én norskfødt og én utenlandsfødt forelder (25 000 personer), født i Norge med én norskfødt og én utenlandsfødt forelder (162 000 personer) og født i utlandet med to norskfødte foreldre (31 700 personer). I denne siste gruppen er også inkludert adopterte fra utlandet. Selv om deres biologiske foreldre trolig er utenlandsfødte, er deres sosiale foreldre norske.

Det er flere grunner til at vi nå beskriver befolkningen (i forhold til eget, foreldres og besteforeldres fødeland) på en mer nyansert måte. Vi tror det vil representere ny og nyttig kunnskap for mange å se hvor heterogen den befolkningen som bor i Norge er. Det er behov for å beskrive sammensetningen i den gruppen som har én norskfødt og én utenlandsfødt forelder nærmere. Disse kommer ikke med i innvandrerbefolkningen slik SSB definerer den. Dette innebærer ikke at vi gjør endringer i de definisjonene vi vanligvis bruker. Et grunnleggende hensyn ved innvandringsstatistikken er å vise hvor nyansert gruppen av innvandrere er. Derfor er det sjelden meningsfylt å gi tallet på innvandrere under ett alene, uten samtidig å si noe om hvor innvandrerne kommer fra etc. Det er neppe noen annen enkeltgruppe i personstatistikken som har større heterogenitet enn gruppen "innvandrere". Det eneste de har til felles er at deres foreldre har bakgrunn fra et annet land enn Norge, og omfatter personer fra verdens rikeste land og fra verdens fattigste land. Innvandrerbefolkningen i Norge har bakgrunn fra 206 land. Men også i befolkningen ellers finnes det ulike innslag av utenlandsk bakgrunn.

3,89 millioner norskfødte med norskfødte foreldre og besteforedre

Den største gruppen er selvfølgelig de som er født i Norge av bare norskfødte foreldre og besteforeldre (kode 000), i alt ca. 3,89 millioner. Den nest største gruppen er de som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre (kode 124, det som SSB ellers betegner som førstegenerasjonsinnvandrere), med 277 000. Resten, nesten 390 000 tilhører ingen av disse to yttergruppene, og fordeling er gitt i tabell 1.

Størst blant de øvrige gruppene er dem født i Norge med én forelder og to besteforeldre født i utlandet (012), 135 000. 90 000 har én utenlandsfødt besteforelder som sitt utenlandske innslag (001). 55 000 er født i Norge med to foreldre og fire besteforeldre som er født i utlandet (024). Denne gruppen er mye omtalt i mange sammenhenger, og kalles av noen andregenerasjonsinnvandrere. Den utgjør en egen gruppe i SSBs standard for innvandrergruppering. Det er nesten 30 000 som er født i utlandet og har begge foreld-rene og alle besteforeldrene født i Norge (100). Vel 20 000 er født i utlandet med en norskfødt og en utenlandsfødt forelder, og med to utenlandsfødtebesteforeldre (112).

To andre grupper utgjør også et stort antall. Det er vel 18 000 i hver av de to gruppene som er født i Norge med én utenlandsfødt og én norskfødt forelder og som har ingen (010) eller bare én (011) besteforelder født i utlandet. Dette er grupper som trolig ingen vil oppfatte som innvandrere i Norge.

Deretter blir gruppene ganske små i demografisk sammenheng, det er om lag 5 000 født i Norge med ingen utenlandsfødte foreldre og to utenlandsfødte besteforeldre (002). Dette vil typisk være par som den ene av foreldrene er født i Norge med to innvandrede foreldre, mens den andre forelderen er født i Norge og ikke har noen innvandringsbakgrunn. Det er omtrent like mange som er født i Norge med en utenlandsfødt og en norskfødt forelder, og hvor den norskfødte forelderen selv har en av foreldrene født i utlandet (013), og den utenlandsfødte forelderen har begge sine foreldre født i utlandet.

Hvor kommer den utenlandsfødte forelderen fra?

I alt er det 178 000 personer som er født i Norge og som har én utenlandsfødt forelder (tabell 1 og 2). Det vanligste er at den utenlandsfødte forelderen er født i Danmark (30 200), Sverige (26 600), USA (21 200), Storbritannia (15 900) og Tyskland (11 600). Legger vi sammen tallene for disse fem landene, passerer vi 100 000, 60 prosent av alle med en norskfødt og en utenlandsfødt forelder. Dette er en klar illustrasjon på at om personer fra vestlige land slår seg ned i Norge og danner familie her, skjer det oftest med en norsk partner.

I alt er det 44 000 som har en forelder fra et ikke-vestlig land, vel 17 000 fra Asia, 10 000 fra øst-Europa, 7 500 fra Afrika og knapt 5 000 fra Sør-Amerika. De tre største ikke-vestlige enkeltlandene er Filippinene, Polen og Thailand, altså de landene hvor mange norske menn finner ektefeller (Lie 2004). Det er også en del norskfødte foreldre som får barn med en partner fra ett av de tradisjonelle innvandringslandene. Det er vel 2 000 som har den ene forelderen født i Chile, og om lag 1 500 med én forelder født i enten Pakistan, Tyrkia, Marokko eller Iran. Det er bare 500 eller færre som har en forelder fra store og nye innvandringsland som Irak, Somalia og Bosnia-Hercegovina.

For 1 200 har den norskfødte forelderen også innvandringsbakgrunn

Det har vært rettet en særlig oppmerksomhet mot den gruppen som er født i Norge med en norskfødt og en utenlandsfødt forelder, og fire utenlandsfødte besteforeldre (014). Den norskfødte forelderen vil ofte være barn av to innvandrere, og som finner en ektefelle i utlandet som flytter til Norge, og de slår seg ned og får barn her. Det er denne gruppen noen mener burde vært gruppert inn i innvandrerbefolkningen. I alt utgjør dette 1 200 personer, en meget beskjeden andel av den samlede befolkningen med innvandrede foreld-re eller besteforeldre, for eksempel under 1 prosent av alle med én norskfødt og én utenlandsfødt forelder. Denne gruppen vil antakelig øke etter hvert som de som er født i Norge med to utenlandsfødte foreldre blir eldre, og flere får barn.

Den ene utenlandsfødte forelderen har oftest vestlig bakgrunn

Noen av foreldrekombinasjonene er typisk for grupper med bakgrunn fra bestemte regioner, se tabell 1. Blant førstegenerasjonsinnvandrerne (124) har halvparten bakgrunn i land i den tredje verden, og ytterligere vel 15 prosent kommer fra øst-Europa. I den nest største gruppen, de som er født i Norge med én forelder og to besteforeldre født i utlandet (012), har de fleste én forelder født i Norden eller i Vest-Europa ellers, i alt mer enn 60 prosent. Andelen med én forelder fra Vest-Europa er den samme også om det bare er én eller ingen utenlandsfødte besteforeldre. Blant dem som er født i utlandet med bare norskfødte foreldre og besteforeldre (100) er et flertall født i tredje verden (denne gruppen inkluderer adopterte, men også "misjonærbarn" og barn av bistandsarbeidere), men det er også mange som er født i nordiske land eller i USA.

Det er bare en liten håndfull (42 personer) som er født i Norge med to norskfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre (004). Dette er en gruppe som noen vil kalle tredjegenerasjonsinnvandrere. De er barn av to foreldre som begge er født i Norge av to utenlandsfødte foreldre. Det at de er så få, er selvfølgelig et resultat av at svært få som er født i Norge av to utenlandsfødte foreldre er blitt så gamle at de har begynt å få barn.

Av de vel 5 000 født i Norge med to norskfødte foreldre og to norskfødte og to utenlandsfødte besteforeldre (002) er det 70 prosent som har en bakgrunn i Vest-Europa, og omtrent det samme forholdet er det blant de utenlandsfødte med en utenlandsfødt forelder og to utenlandsfødte besteforeldre (112).

Det er to relativt store grupper med klart flertall som har sin utenlandske bakgrunn fra ikke-vestlige land. Mange (nesten 80 prosent) av dem som er født i Norge med bare utenlandsfødte foreldre og besteforeldre (024, av noen kalt andregenerasjonsinnvandrere) har bakgrunn i tredje verden, og 10 prosent har foreldre født i øst-Europa¹. Dessuten, av de 1 200 født i Norge med en utenlandsfødt forelder og fire utenlandsfødte besteforeldre (014) har vel 70 prosent en av foreldrene født i et land i den tredje verden. Til sammenlikning er denne gruppen (014) med 1 200 personer 2 prosent av det antallet som er født i Norge med to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeld-re (024).

De andre kombinasjonene er jevnere fordelt i forhold til regional bakgrunn, og de fleste i gruppene født i Norge med bare én utenlandsfødt besteforelder (001) og i gruppene med en utenlandsfødt forelder og én til tre utenlandsfødte besteforeldre, har sin bakgrunn i et annet nordisk land. Disse trekkene understreker det vi sa tidligere om at nordiske og vest-europeiske innvandrere danner familie med en norskfødt om de slår seg ned i Norge, mens innvandrere fra ikke-vestlige land i hovedsak danner familie med en fra sin egen region, enten født i Norge eller i "gamlelandet". Unntaket er som vi skal se, kvinner fra land som Thailand, Filippinene og Russland hvor mange kommer i forbindelse med ekteskap med norske menn.

Stadig flere barn med én forelder fra Filippinene, Thailand og Russland

Bakgrunnen for denne detaljerte statistikken er å illustrere hvor sammensatt både grupper som defineres innenfor og som faller utenfor innvandrerbefolkningen, er. Derfor skal vi også se litt på interessante og viktige enkeltland. Vi har i tabell 2 tatt med de 20 landene med den største innvandrerbefolkningen i Norge. Det ville bli for mye å ta med alle de ulike grupperingene som tabell 1 har, så vi har valgt ut 9 av de største kombinasjonene av eget, foreldres og besteforeldres fødeland. I tillegg har vi oppgitt innvandrerbefolkningen fra disse landene, og antallet født i Norge med én forelder født i utlandet og én forelder født i Norge. Noen av de største innvandrergruppene har en befolkning som er relativt ny i Norge. Mange har derfor ikke rukket å danne familie og føde barn i Norge, og har nesten ingen i mange av kategoriene i tabell 2. Dette gjelder for eksempel personer med bakgrunn fra Bosnia-Hercegovina, Irak og Somalia.

De fem første gruppene i tabell 2 er dem med bakgrunn fra vestlige land (Danmark, Sverige, Storbritannia, Tyskland og USA). Det er mange som er født i Norge (første siffer i koden er 0) med én av foreldrene fra ett av disse landene (kode 010, 011, 012, 013), mellom 50 og 75 prosent av alle med slike kombinasjoner. Det er også to av tre født i utlandet med én utenlandsfødt forelder og to utenlandsfødte besteforeldre (112) som er født i ett av disse fem landene.

Blant personer født i Norge med én utenlandsfødt forelder og to utenlandsfødte besteforeldre (012) er det utenom de fem nevnte landene også relativt mange med foreldre fra Filippinene, Polen og Thailand, land hvor det i flere år har vært vanlig for norske menn å finne sin ektefelle. Tallene er riktignok langt mindre enn for de vestlige landene. De barna som disse foreldreparene får, kommer i denne gruppen (012), mens barn som kommer til Norge sammen med moren (eller faren) vil regnes som førstegenerasjonsinnvandrere (124).

Det er også en del som er født i Norge med én forelder fra de tradisjonelle ikke-vestlige innvandrerlandene og én forelder født i Norge av norskfødte foreldre (012). Med unntak for det litt spesielle forholdet at så mange er født i India med norskfødte foreldre og besteforeldre (barn av bistandsarbeidere?) er antallet i kategorien 012 større enn noen annen kategori for alle ikke-vestlige land i tabellen. For alle disse landene er det altså til dels svært mye vanligere at en innvandrer har fått barn med en norskfødt med norske foreld-re, enn med en norskfødt med utenlandsfødte foreldre.

For de 12 ikke-vestlige landene i tabell 2 som gjenstår når Polen, Filippinene og Thailand holdes utenfor, er det til sammen vel 10 000 personer født i Norge som har en forelder og to besteforeldre fra ett av disse landene (012). Dette er altså barn født i det vi kan kalle transnasjonale forhold hvor den ene forelderen er fra Norge og har norskfødte foreldre, den andre forelderen er fra utlandet med utenlandsfødte foreldre.

Få barn av pakistansk- og norskfødte foreldre

I kategorien 014 (født i Norge med én utenlandsfødt forelder, og begge foreldrene har selv bare utenlandsfødte foreldre) er det fra disse ikke-vestlige landene i alt færre enn 1 000. Det er bare der det er en pakistanskfødt foreld-rer og fire pakistanskfødte besteforeldre at antallet blir av noen betydning, i alt nesten 600. Den neste gruppen er de med bakgrunn i Tyrkia, hvor det er vel 100 født i Norge med en forelder født i Tyrkia, en i Norge og med fire utenlandsfødte besteforeldre. I denne gruppen er det ti ganger så mange (1 300) som er født av en norskfødt forelder uten innvandrerbakgrunn og en tyrkisk-født forelder.

Det er dobbelt så mange innvandrere med bakgrunn i Pakistan som fra Tyrkia. Grunnlaget for innvandringen fra begge land er i store trekk arbeidsinnvandring og familiegjenforening, men også noen som har fått asyl her. Det er relativt sett flere født i Norge av to pakistanskfødte enn to tyrkiskfødte foreldre. I tabell 2 ser vi at det er klart flere født av en tyrkiskfødt og en norsk forelder (012) enn det er i slike norsk-pakistanske forhold, og det er mye sjeldnere at barn fødes i Norge av en innvandrer fra Tyrkia og en norskfødt med tyrkiske foreldre (014) enn det er blant pakistanere. Blant dem som bor i Norge med bakgrunn fra Tyrkia, synes det altså å være mye vanligere å få barn med en norsk partner enn det er blant dem med bakgrunn i Pakistan. Vi har sett noe tilsvarende i analyser av ekteskapsinngåelser (Lie 2004).

Vi ser i tabell 2 at de nyankomne nasjonalitetene, som fra Somalia, Irak og Bosnia, har svært små tall i alle grupper. Det kan være verdt å merke seg at det er 1 200 som er født med en iranskfødt og en norskfødt forelder, og to besteforeldre født i Norge. Dette er flere enn med én forelder fra Pakistan og én fra Norge. Iranere er altså en gruppe som i større utstrekning enn mange andre fra ikke-vestlige land, danner par med norskfødte. Dette kan ha sammenheng med at det fra Iran er kommet mange menn som flyktninger for noen år siden, og at det ikke er så mange kvinner fra Iran å gifte seg med i Norge, og at kontaktene tilbake til "gamlelandet" ikke er som for arbeidsinnvandrerne. Det er like mange fra Sri Lanka som fra Iran i Norge, og fordelingen etter botid er noenlunde lik. Likevel er det dobbelt så mange født i Norge av norsk-iranske foreldrepar som av norsk-srilankesiske foreldrepar.

En viktig grunnen til at det er så små tall i disse gruppene med bakgrunn i ikke-vestlige land, er at innvandrere fra disse landene først de aller siste årene er kommet i den alder da de selv stifter familie. Vi skal senere se at de aller fleste født i Norge med en norskfødt forelder og en forelder født i et ikke-vestlig land er svært unge, og at det nok kommer til å bli vanligere etter hvert.

De med utenlandsfødte foreldre er unge

De aller fleste barn født av foreldre (en eller to) som selv har utenlandsfødte foreldre, er fortsatt svært unge. Vi skal se litt på aldersfordelingen i noen av de mest relevante gruppene fra tabell 1. Antallet personer i hver gruppe går i hovedsak fram av tabell 2. Tabell 3 viser andelen under ti år i noen grupper for de største landene. Av dem som er født i Norge med to norskfødte foreldre og en utenlandsfødt besteforelder (001) fra Sverige eller Danmark, er vel en av tre under ti år. Er den ene besteforelderen fra et ikke-vestlig land, ligger andelen som er under ti år mellom 50 og 75 prosent, men blant de 100 personene med en besteforelder fra Pakistan er andelen 90 prosent.

De som er født i Norge med en utenlandsfødt forelder og fire utenlandsfødte besteforeldre (014) er gjennomgående svært unge. Blant de få med én utenlandsk forelder fra Vesten er andelen under ti år 60-70 prosent, mens andelen for ikke-vestlige land er rundt eller over 90 prosent. Av de 588 med bakgrunn fra Pakistan er 250 under to år, ytterligere 250 er under fem, og 580 er under ti år. Blant de andre gruppene er alderen ikke så skjev. Vi må vente at dette er en gruppe som kommer til å vokse raskt i det minste i noen år framover, etter hvert som slike par blir vanligere, og flere rekker å få barn etter sitt første.

Blant norskfødte med en utenlandsfødt forelder og to utenlandsfødte besteforeldre (012) er mellom en og to tredeler under ti år, noe flere yngre blant dem med ikke-vestlig enn blant dem med vestlig bakgrunn. Blant dem som er født i utlandet med en utenlandsfødt forelder og to utenlandsfødte besteforeldre (112), er andelen unge lavere, bare på 10-20 prosent.

Det er bare blant førstegenerasjonsinnvandrere (124) at andelen over 50 år er av noen betydning (se tabell 4). Blant innvandrere fra Danmark er hele 50 prosent over 50 år, i de andre gruppene ligger andelen mellom 10 og 30 prosent. Blant alle de andre gruppene i tabell 4, unntatt de født i utlandet med en utenlandsfødt forelder og to utenlandsfødte besteforeldre (012), er det nesten ingen over 50 år.

Minst 666 000 med et eller annet innslag av utenlandsk bakgrunn

Ser vi på eget, foreldres og besteforeldres fødeland, er det minst 666 177 personer i Norge som har et innslag av utenlandsk bakgrunn. Dette er omtrent 15 prosent av befolkningen i Norge. Innslaget av utenlandsk bakgrunn varierer fra personer med én utenlandsfødt besteforelder (90 000) til personer selv født i utlandet, med to utenlandsfødte foreldre og to utenlandsfødte besteforeldre (277 000), med bakgrunn fra over 200 land. Dette er minimumstall, og de illustrerer hvor sammensatt befolkningen i Norge er.

Benedicte Lie er rådgiver og koordinator for innvandrerrelatert statistikk i Statistisk sentralbyrå, Seksjon for levekårsstatistikk ( benedicte.lie@ssb.no ).

Lars østby er forsker i Statistisk sentralbyrå, Avdeling for personstatistikk ( lars.ostby@ssb.no ).

Noter

¹ Der de utenlandsfødte foreldrene kommer fra hvert sitt land, er prioritet gitt til mors fødeland i den regionale grupperingen.

Referanser

Lie, Benedicte (2004): Ekteskapsmønstre i det flerkulturelle Norge , Rapporter 1/2004, Statistisk sentralbyrå

Tabeller:

• Tabell 1 Befolkningen i Norge, etter eget, foreldres og besteforeldres fødeland. 1.1.2003
• Tabell 2 Befolkningen med bakgrunn i en del land, etter eget, foreldres og besteforeldres fødeland. 1.1.2003
• Tabell 3 Andel under 10 år blant befolkningen gruppert etter eget, foreldres og besteforeldres fødeland. Noen utvalgte land. 1.1.2003
• Tabell 4 Andel 50 år og eldre blant befolkningen gruppert etter eget, foreldres og besteforeldres fødeland. Noen utvalgte land. 1.1.2003