Hele landet telles

Av Ragnfrid Longva

Høsten 2000 passerte Norge 4,5 millioner innbyggere . I tellingene før 1964, da Folkeregistret ble opprettet, var folketellingene den viktigste kilde til opplysninger om Norges befolkning, som hvor mange som bor i landet, hvor gamle folk er og om de er gift eller ikke. Slik er det fortsatt i de fleste land i verden. I Norge kan denne statistikken lages på grunnlag av data fra Folkeregistret. I årene etter 1970 er det også kommet til andre offentlige registre som gir opplysninger om for eksempel sysselsetting, utdanning og inntekt. Men foreløpig finnes ikke noe tilsvarende system for boliger. Folke- og boligtellingen 3. november fokuserer derfor mye på bolig og boforhold, og hver enkelt husholdning må fylle ut skjema og sende inn for at SSB skal være i stand til å lage den nødvendige statistikken over boliger og husholdninger.

Norges siste skjemabaserte folke- og boligtelling

I tillegg til å gi et bilde av Norge per 3. november 2001, vil det gjennom denne tellingen bygges opp et permanent system slik at Statistisk sentralbyrå i framtiden kan produsere tellingsdata når brukerne måtte ønske. Et slikt system er på plass på personsiden, men mangler altså det samme for boliger og husholdninger.

I tilknytning til folke- og boligtellingen gjennomføres det derfor et boligadresseprosjekt. Prosjektet må sees i sammenheng med de mangler som i dag finnes i to av landets mest sentrale basisregistre, GAB (register over grunneiendom, adresser og bygninger) og Folkeregisteret. GAB inneholder i dag adressen og noe basisinformasjon om alle eneboliger og rekkehus, men har store mangler når det gjelder boliger i hus med flere boliger, som blokker og bygårder. Det har blant annet som konsekvens at en blokkleilighet har felles adresse med alle boliger i blokka, eller i beste fall alle boliger i oppgangen. Det betyr også at folkeregisterets adresser er mangelfulle i den forstand at personer som bor i hus med flere boliger ikke har en egen adresse til sin bolig.

Boligadresseprosjektet skal oppdatere, eller om en vil, "fullføre" GAB slik at alle boliger ligger inne i registeret og ikke bare eneboliger og rekkehus. Alle boliger har i forkant av Folke- og boligtellingen fått sin egen adresse og for hver bolig blir det etter tellingen registrert noen få grunnopplysninger; bruksareal i intervall, oppvarming, om det er kjøkken og bad, antall rom, samt to opplysninger om bygningen: byggeår og om det er heis. Samtidig vil adressen i Folkeregisteret utvides slik at alle personer, ikke bare folk som bor i eneboliger og rekkehus, vil få sin egen adresse.

Helt siden den første folke- og boligtelling i 1769 har det vært nødvendig å samle inn opplysninger direkte fra den enkelte person og husholdning. I de tidligere tellingene skjedde dette ved at tellere oppsøkte alle husholdninger, i de seinere år ved at SSB har sendt ut skjema i posten. Men informasjonen om befolkningen har altså gradvis blitt mye enklere å få tak i etter at Folkeregisteret ble opprettet i 1964 og andre registre fulgte etter. Etter tellingen i 2001 trenger ikke Norge lenger skjemabaserte folke- og boligtellinger, fordi alle nødvendige data kan hentes fra blant annet Folkeregisteret og GAB-registeret. En historisk epoke på 232 år er over, og det betyr at det blir betydelig mindre arbeid å hente inn opplysninger til statistikk. Datakvaliteten på viktig samfunnsinformasjon øker og det etableres en permanent kilde for å lage statistikk om norske boliger og husholdninger.

Hvordan gjøres dette i praksis?

Alle adresser hvor det i dag er avvik mellom GAB- og folkeregisteret er samordnet. Dette er gjort lokalt i et samarbeid mellom GAB-ansvarlig i kommunene og folkeregistrene. Kommunene som har adressemyndighet i Norge, har hatt ansvaret for å identifisere og adressere alle boliger i hus med flere boliger. Denne jobben er nå gjort og alle aktuelle boliger har fått en egen adresse, som er den samme som de har i dag, med et tillegg i form av et bolignummer som beskriver hvor i blokka boligen befinner seg. I alt er det opprettet rundt 900 000 nye adresser i GAB. Alle eierne av de boliger som har fått en utvidet adresse, har fått tilsendt et adressemerke som angir boligens korrekte adresse. Merket er en huskelapp som skal hjelpe dem som bor i boligen med å oppgi boligens korrekte adresse når dette er nødvendig, for eksempel ved flytting.

3. november er tellingsdatoen for folke- og boligtellingen. Skjemaet skal besvares av alle husholdninger i Norge. Her skal personer som bor i hus med flere boliger og som har fått tilsendt adressemerke føre opp den nye adressen. Denne adressen vil bli ført inn i Folkeregisteret og vil gjelde som familiens nye offisielle adresse så lenge de bor i denne boligen. Til slutt skal relevante boligopplysninger føres over til de "nyregistrerte" boligene i GAB. Det vil være opplysninger som tilsvarer de opplysninger som i dag allerede ligger i GAB for eneboliger og rekkehus.

Når dette er på plass, vil SSBs arbeid med framtidig informasjonsinnhenting for å lage statistikk på sentrale områder som bolig og husholdning bli vesentlig forenklet. Men nytten er større enn som så. Vi vil få en kraftig opprusting og kvalitetsheving av landets to mest sentrale basisregistre, vi får systematikk og orden på adressesystemet i Norge og vi legger grunnlaget for produksjon av bedre statistikk på viktige områder av norsk samfunnsliv. Det nye adressesystemet vil også gjøre det lettere å finne fram for eksempel i blokkbebyggelse. Dersom for eksempel utrykningskjøretøy tar i bruk den fullstendige adressen, kan dette bety at de sparer verdifull tid.

Danmark og Finland gjennomførte tilsvarende oppdatering av boligadressedata for over 20 år siden. Norge gjør det nå og Sverige planlegger å gjøre det. Også enkelte land utenom Norden, planlegger tilsvarende prosjekter.

Lenker

• Folke- og boligtellingen 2001