Historisk perspektiv på statistikk

 - Vi har tatt for oss ulike sider ved statistikkutviklingen som kan kjennetegne og uttrykke en periodes måte å se statistikken og statistikkens oppgave på, forteller bokas hovedforfatter Einar Lie. Foto: Ragnfrid Longva

Hvordan har politiske, kulturelle, økonomiske og faglige krav formet statistikken? Hvilken betydning har statistikken hatt for offentlig administrasjon, næringsliv og samfunnsdebatt? Slike spørsmål er det Einar Lie (forsker ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur, Universitetet i Oslo) og historiker Hege Roll-Hansen søker å gi svar på i Faktisk talt.

Bokens fem deler spenner seg fra de tidlige statistiske beskrivelsene fra midten av 1700-tallet hvor tabeller og systematikk var mindre framtredende, via 1800-tallets utvikling av den moderne statistikk med faste statistiske kategorier, teori og metode som stikkord til mellomkrigstidens økonomiske statistikk, utviklingen av nasjonalregnskapet etter andre verdenskrig og moderne tid med ny teknologi og utstrakt bruk av registre i statistikkproduksjonen.

- Vi har tatt for oss ulike sider ved statistikkutviklingen som kan kjennetegne og uttrykke en periodes måte å se statistikken og statistikkens oppgave på. Fattigdomsstatistikken fra midten av 1800-tallet er et slikt eksempel, senere det samme med sosialstatistikken på 1900-tallet som må ses på som en del av byggingen av velferdsstaten. Konjunkturstatistikken er karakteristisk for mellomkrigstiden. Den var ikke bare et typisk produkt av datidens teorier for hvordan konjunkturene blir til og svinger, men også av sysselsettingskrisen og massearbeidsledighet i denne perioden. Dette blir enda tydeligere med utviklingen av nasjonalregnskapet etter krigen, som jo ble skapt for å drive en slags politisk styring og forskning i tilknytning til styringsverket, sier Einar Lie.

Folketellinger og klassifiseringsproblematikk

Folketellinger har vært et av kjerneområdene for statistisk virksomhet. Det første systematiske forsøket på å skaffe en oversikt over befolkningen i Norge kom i årene 1663-66. I 1769 ble den første fullstendige folketellingen gjennomført i Norge, siden den gang har det vært avholdt 21 folketellinger. Med utgangspunkt i særlig disse viktige folketellingene, belyser den nye boken spørsmålene og problematikken rundt det å lage statistiske kategorier, og gir leserne innblikk i og forståelse for samspillet mellom statistikk og samfunn. Den statistiske historien blir en ny inngangsport til hvordan fortidas samfunn kan tolkes og forstås.

- De statistiske klassifiseringene, slik som sosio-økonomiske grupperinger som stand og stilling, forteller hva man i samtiden mener hører sammen og hva man ikke mener hører sammen. Datidens statistikere er for eksempel veldig nøye med å skille bønder fra leilendinger, og husmenn med jord fra husmenn uten jord, mens den praktisk forskjellen mellom dette kan være veldig uklar. Det kan være leilendinger som var mye viktigere og rikere enn de som formelt var selveiende bønder, men i tidens samfunnsorden var ikke dette viktig. Stand og stilling ble brukt til å bestemme hvem som hadde stemmerett, hvor man skulle sitte i kirken, hvordan man skulle kle seg osv. Det er dette som er styrende for de statistiske klassifikasjonene, og de statistiske kategoriene formes på den måten av samfunnet, samtidig som kategoriene er med på å forme forståelsen av samfunnet, sier Lie.

- Disse tingene kommer også til utrykk i hvordan man som en del av folketellingene, helt fram til 1930, telte sinnssyke som en egen kategori. Det samme gjelder for hvordan man kategoriserte minoriteter, samer og kvener. Man oppfattet visse opplysninger som viktige og relevante for en viss type inngrep fra statens side, og man hadde ingen motforestilling til å lage slik inndelinger. Det ble ansett som en naturlig del av statistikkens oppgave å bidra med "fakta" i fornorskningspolitikken som sto sterkt fra 1800-tallet og innover på 1900-tallet.

Den moderne statistikkens fødsel

Boken åpner med å gi leserne innblikk i ulike statistikktradisjoner og kjennskap til sentrale personer som har bidratt til å utvikle statistiske metoder, teorier og standarder. Einar Lie problematiserer blant annet rollen flere historikere har gitt Anton Martin Schweigaard som den moderne statistikkens far. Schweigaard ses i stedet som den siste i rekken av statistikere i den "dansk-norske statistikkfasen" fra slutten av 1700-tallet. Denne tradisjonen, med røtter i Tyskland, innebar at nasjonene ble beskrevet som et hele, kun sjelden ble bestemte forhold eller faktorer skilt ut og befolkningen ble sett på som en passiv størrelse som var underlagt Gud og naturen.

I Faktisk talt kommer skillet med Eilert Sundt, med hans utvikling av statistiske metoder og teorier for å studere norsk folkeliv. I dette perspektivet begynner en ny æra i norsk statistikkhistorie fra midt på 1800-tallet, og Sundt er den som bryter med "den tyske tradisjonen". Forfatterne eksemplifiserer og demonstrerer datidens statistikktankegang gjennom fyldig presentasjon og omtale av de statistiske kartlegginger, slik som de sentrale fattigdomsstudiene fra 1850 og innover på 1900-tallet.

I 1876 etableres "Det statistiske Centralbureau". Anders Nicolai Kiær, initiativtaker og byråets første direktør, var en av dem som forsto betydningen av et koordinert statistisk system. Kiær satt i direktørstolen helt frem til 1913 og perioden er betegnet som "Statistikkens gullalder". I disse årene kommer viktige statistikker som fiskeri-, jordbruk- og industristatistikk til. Jacob Neuman Mohn (ansatt ved "det statistiske Kontor" fra 1. februar 1870) er også et navn som peker seg ut i denne tiden, han var en sentral drivkraft i utviklingen av de nevnte statistikkene og er også kjent for sitt arbeid med å kartlegge og analysere barns arbeid ved fabrikkene.

Tung faglig innsikt

Statistisk sentralbyrå har, i motsetning til for eksempel de andre nordiske byråene, hatt en sterk tradisjon for å legge vekt på forskning og en sentralisert institusjon og organisasjon. I 1897 utviklet A. N. Kiær "Den repræsentative Undersøgelsesmethode" som er utførelig omtalt og behandlet i "Faktisk talt", utvalgsundersøkelser bygd på denne metoden brukes i dag av statistikere og samfunnsforskere over hele verden. Petter Jakob Bjerve (direktør i SSB 1949 - 1980) og Odd Aukrusts (forskningsdirektør 1953 - 1984) bidrag til internasjonal økonomisk forskning er et annet eksempel på hvordan norske statistikere har gitt viktige bidrag til utviklingen av statistiske metoder.

- Kombinasjon av forskning, tung faglig innsikt og statistikkinnsamling har muliggjort at det norske statistikkbyrået har kunnet bygge større systemer, både tankesystemer og praktiske systemer for å lage noe helt nytt og bygge det opp fra grunn av. Det er for eksempel lite sannsynlig at man hadde fått utviklet den representative metode hvis man i stedet hadde drevet en litt passiv, byråkratisk praksis med å samle inn tall til statlig bruk. Norge har, i likhet med Frankrike, ført en tradisjon der statistikkproduksjonen ikke bare er en del av statsapparatet som skal samle styringsstatistikk, men at man også skal gi et samfunnsbilde som er med på å bidra til økt kunnskap og debatt, avslutter Einar Lie.