Hvem er de og hvordan går det med dem?

Innvandrerbefolkningen i Norge består av rundt 387 000 personer (1.1.2006). Det er litt flere kvinnelige innvandrere enn mannlige - nær 196 000 kvinner mot over 191 000 menn. Av de kvinnelige innvandrerne er rundt 163 000 førstegenerasjonsinnvandrere og over 33 000 er etterkommere, en fordeling som er lik for den mannlige innvandrerbefolkningen.

Innvandrerkvinnene fra Pakistan utgjør den største ikke-vestlige gruppen av innvandrerkvinner, og nær 7 prosent av den kvinnelige innvandrerbefolkningen har bakgrunn fra Pakistan. Over 7 400 kvinner er født i Pakistan og innvandret til Norge, mens nær 6 000 er etterkommere. Etterkommerne med pakistansk bakgrunn utgjør den desidert største gruppen av etterkommere, mens det bare er halvparten så mange fra Vietnam på andreplass. Etterkommerne er svært unge, bare rundt 4 prosent er eldre enn 30 år.

Etter Pakistan, utgjør innvandrere fra Vietnam (9 300), Irak (8 600), Somalia (8 300), og Bosnia-Hercegovina (7 500) de største gruppene av kvinnelige innvandrere (se figur 1). Dette er også de største gruppene av mannlige innvandrere.

Innvandrergruppen fra Polen hadde størst vekst i 2005. 2 900 nye polakker fant veien til Norge, en økning på 33 prosent. Blant dem var 650 kvinner, og en stadig større andel av polske kvinner kommer som familieinnvandrere til andre polakker i Norge.

Kvinner i mindretall i flyktninggrupper

Fra land hvor det er kommet store grupper flyktninger de siste årene, som Afghanistan, Irak og Somalia, er det flere menn enn kvinner. Dette er fordi det er mest vanlig at mennene flykter alene mens kvinnene eventuelt kommer senere gjennom familiegjenforening. Etter tid jevner derfor den skjeve kjønnsbalansen i utpregede flyktninggrupper seg mer ut. For eksempel var det i år 2000 over dobbelt så mange mannlige innvandrere fra Irak som kvinnelige (8 300 menn mot 4 000 kvinner). Per 1.1. 2006 var forskjellen redusert til 11 500 menn og 8 600 kvinner. Utjevningen blant flyktninggrupper skyldes også at det etter hvert kommer familieinnvandrende barn, og blant barna er kjønnsfordelingen av naturlige årsaker jevn.

Flest kvinner fra Russland, Thailand og Filippinene

Fra land som Russland, Thailand og Filippinene er det kommet en stor overvekt av kvinner. Mange av disse gifter seg med menn uten innvandrerbakgrunn. Ved inngangen av 2006 var det 6 900 kvinnelige innvandrere fra Russland mot 3 500 mannlige, 6 600 kvinnelige innvandrere fra Thailand mot 1 200 mannlige og 6 500 kvinnelige innvandrere fra Filippinene mot 2 000 mannlige.

De fleste familieinnvandrere er kvinner

Som figur 2 illustrerer, kommer innvandrerkvinner og innvandrermenn til Norge av nokså forskjellige grunner. Mens familieinnvandring er kvinnenes vanligste oppholdsgrunnlag, er flukt mennenes.

Det er viktig å ha de ulike oppholdsgrunnene i bakhodet når man skal tolke statistikk som viser ulikheter mellom kvinner og menn.

I perioden 1990 til 2005 var 65 prosent av alle som kom som familieinnvandrere med ikke-nordisk landbakgrunn, kvinner. Dette skyldes, som tidligere nevnt, delvis at det blant flyktninger er mest vanlig at mennene reiser i forveien og siden gjenforenes med sine familier (familieinnvandring). Videre er det vanligere at menn uten innvandrerbakgrunn gifter seg med personer som er bosatt i utlandet ved ekteskapsinngåelsen enn at kvinner gjør det. Disse kvinnene registreres også som familieinnvandrere. Dette er en trend som er forsterket fra slutten av 1990-tallet, tidligere var det like vanlig at både kvinner og menn uten innvandrerbakgrunn inngikk ekteskap med personer bosatt i utlandet ved ekteskapsinngåelsen.

Kvinner utgjør et mindretall av de som har kommet som flyktninger (ikke inkludert familieinnvandrede til flyktninger). I perioden 1990 til 2005 har fire av ti flyktninger vært kvinner.

Kvinner utgjør 58 prosent av de som har kommet for å studere i perioden. Lavest andel utgjør kvinnene blant de som har kommet som arbeidsinnvandrere. I snitt har rundt en av fire arbeidsinnvandrere vært kvinner i perioden 1990-2005.

Av alle kvinnelige førstegenerasjonsinnvandrere med ikke-nordisk landbakgrunn som innvandret i perioden 1990-2005, kom 55 prosent gjennom familieinnvandring (se figur 3). 25 prosent kom som flyktninger, 7 prosent som arbeidsinnvandrere og 12 prosent gjennom utdanningstillatelser og som familiegjenforente til flyktninger. Bare 1 prosent er ikke identifisert med innvandringsgrunn. Mens det kom 2,3 ganger så mange menn til arbeid som til utdanning, kom det 1,8 ganger flere kvinner til utdanning enn til arbeid.

Tre av ti bosatt i Oslo

Kvinnelige ikke-vestlige innvandrere bor nokså konsentrert rundt den sentrale østlandsregionen. 34 prosent er bosatt i Oslo, og legger vi til Akershus kommer vi opp i 46 prosent (per 1.1.2006). Kvinnenes bosetningsmønster skiller seg ikke noe særlig fra mennenes bosetningsmønster.

Mer vanlig å være gift

Det er mer vanlig blant innvandrerkvinner å være gift enn blant kvinner i befolkningen i alt. Mens 55 prosent av alle kvinner i alderen 35-44 år er gift, gjelder det samme 60 prosent av vestlige innvandrerkvinner og hele 74 prosent av ikke-vestlige innvandrerkvinner (1.1.2006). Det er også mer vanlig at ikke-vestlige innvandrermenn er gift enn menn i befolkningen i alt, mens andelen gifte vestlige innvandrermenn er omtrent lik som andelen i befolkningen i alt.

Svært få etterkommere er i alderen 35-44 år, så det er for tidlig å si noe om ekteskapsmønsteret deres. Blant de mellom 25-34 år skiller imidlertid mønsteret blant etterkommerne seg veldig fra førstegenerasjonsinnvandrerne. For eksempel er 76 prosent av alle asiatiske førstegenerasjonskvinner i alderen 25-34 år gift, mot 58 prosent av de kvinnelige etterkommerne med asiatisk bakgrunn. Dette er imidlertid langt høyere enn blant kvinnene i befolkningen i alt, hvor bare 36 prosent er gift.

Det er ikke mindre vanlig blant kvinner i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen å være skilt enn i befolkningen i alt - blant begge grupper er 12 prosent av alle i alderen 35-44 år skilt.

Hvem gifter de seg med?

I hvor stor grad innvandrerkvinnene gifter seg med en med samme landbakgrunn eller med en uten innvandrerbakgrunn, varierer sterkt mellom de ulike landgruppene.

Thailandske, filippinske og russiske kvinner giftet seg i like stor (og større) grad som kvinner med bakgrunn fra vestlige land med en ektefelle uten innvandrerbakgrunn. Henholdsvis 91, 87 og 86 prosent som giftet seg i 2004, byttet ringer med en mann med norsk landbakgrunn. Menn fra disse landene inngikk sjeldnere ekteskap med en kvinne uten innvandrerbakgrunn.

Fra flere andre innvandrergrupper er andelen kvinner som giftet seg med en person uten innvandrerbakgrunn svært lav (i 2004). Dette gjelder blant annet kvinner med bakgrunn fra Pakistan (2 prosent), Irak (3 prosent) og Tyrkia (10 prosent). I disse landgruppene var det flere menn enn kvinner som inngikk ekteskap med en partner uten innvandrerbakgrunn (Daugstad 2006).

Transnasjonale ekteskap

Det er mer vanlig at menn uten innvandrerbakgrunn gifter seg med en person bosatt i utlandet ved ekteskapsinngåelsen (transnasjonale ekteskapsinngåelser), enn at kvinner med samme bakgrunn gjør det. I perioden 1996-2004 ble det inngått flest transnasjonale ekteskap mellom menn uten innvandrerbakgrunn og kvinner med thailandsk statsborgerskap. Deretter fulgte kvinner med russisk og filippinsk statsborgerskap. Disse tre gruppene har i hele perioden mellom 1996 og fram til 2004 vært på topp, og antallet ekteskap mellom menn uten innvandrerbakgrunn og ikke-bosatte kvinner har økt i hele perioden (Daugstad, kommende).

Kvinner studerer i større grad enn menn...

Kvinner har høyere studietilbøyelighet enn menn, både blant innvandrere og i befolkningen ellers. Dette gjelder uansett om vi ser på tall for videregående opplæring eller høyere utdanning og det gjelder for de med vestlig bakgrunn som for de med ikke-vestlig bakgrunn. Kjønnsforskjellene er dessuten større blant etterkommere enn blant førstegenerasjon og de er større blant ikke-vestlige etterkommere enn blant vestlige.

Blant ikke-vestlige kvinnelige førstegenerasjonsinnvandrere i alderen 19-24 år, var 20 prosent i høyere utdanning, mot 16 prosent av mennene (1.10.2005). Etterkommerne lå mye høyere; mens nær 37 prosent av alle kvinnelige ikke-vestlige etterkommere var i høyere utdanning i 2005, gjaldt det samme 28 prosent av mennene (mellom 19 og 24 år). Det var faktisk like vanlig for kvinnelige ikke-vestlige etterkommere å studere som det var for kvinnene i befolkningen i alt, mens studietilbøyeligheten blant mannlige ikke-vestlige etterkommere var noe lavere enn blant den mannlige befolkningen i alt. For mer om innvandrere i høyere utdanning, se Henriksen (2005).

Også i videregående skole er andelen jenter høyere enn blant guttene. Tall fra 1. oktober 2004 viser at det i innvandrerbefolkningen var 77,3 prosent av guttene og 79,8 av jentene i alderen 16-18 år som var i videregående opplæring. I befolkningen i alt var tilsvarende tall henholdsvis 89,8 prosent og 91,4 prosent.

... men har lavere utdanningsnivå

I befolkningen uten innvandrerbakgrunn er det flere kvinner enn menn i alderen 30-44 år som har høyere utdanning. Og mens kvinner fra vestlige land i gjennomsnitt har høyere utdanning enn menn, er tendensen omvendt blant flere ikke-vestlige innvandrergrupper. Forskjellene i utdanningsnivå mellom kvinner og menn er størst blant innvandrere fra Afrika, hvor nær 11 prosent av kvinnene og rundt 19 prosent av mennene er registrert med høyere utdanning. Det er også store forskjeller ikke-vestlige kvinner imellom. Tall fra 2004 viser for eksempel at mens 34 og 32 prosent av innvandrerkvinner fra henholdsvis India og Filippinene hadde høyere utdanning, gjaldt det samme bare 9, 7 og 4 prosent av kvinnene fra henholdsvis Pakistan, Tyrkia og Somalia.

Vi mangler opplysninger om utdanningsnivå for hele en av tre ikke-vestlige innvandrerkvinner (30-44 år). Til tross for at data om utdanningsnivå er mangelfulle, viser de altså betydelige forskjeller innvandrerkvinner imellom.

Lavere yrkesdeltaking blant kvinner enn blant menn

Nær 53 prosent av alle førstegenerasjons innvandrerkvinner var sysselsatte i 4. kvartal 2005. Dette er 13,5 prosentpoengs lavere sysselsetting enn blant kvinner i befolkningen i alt. Som blant mennene, var ikke-vestlige innvandrerkvinner i betydelig mindre grad i arbeid enn vestlige. Mens nær 66 prosent av vestlige innvandrerkvinner var sysselsatt, gjaldt det samme rundt 47 prosent av ikke-vestlige kvinner. Dette kan delvis forklares av ulike innvandringsgrunner. Vestlige kvinner kommer i større grad som arbeidsinnvandrere enn ikke-vestlige, som stort sett kommer som flyktninger eller gjennom familieinnvandring.

Lavest sysselsetting finner vi blant flyktninggruppene med kort botid, som blant de fra Afghanistan, Somalia og Irak. Her var henholdsvis 19 prosent, 20 prosent og 22 prosent av kvinnene i arbeidsstyrken (alle i alderen 16-74 år) i arbeid. Pakistanske kvinner har også lav yrkesdeltaking (28 prosent), og mye lavere enn pakistanske menn (60 prosent). På topp blant ikke-vestlige innvandrergrupper ligger kvinner fra Polen (64 prosent), Filippinene (63 prosent) og Chile (61 prosent).

Blant alle de ikke-vestlige innvandrergruppene har kvinnene betydelig lavere arbeidsdeltakelse enn mennene. Nær 58 prosent av alle ikke-vestlige førstegenerasjons innvandrermenn var sysselsatt i 4.kvartal 2005 mot altså rundt 47 prosent av kvinnene.

Arbeidsledigheten blant førstegenerasjons ikke-vestlige innvandrerkvinner lå på 10,6 prosent i 1.kvartal 2006, det samme som blant mennene. Ledigheten er langt lavere i befolkningen i alt, hvor 3,1 prosent av mennene og 2,9 prosent av kvinnene er helt ledige. Størst er arbeidsledigheten blant innvandrerkvinner fra Afrika, hvor hele 14,1 prosent var helt ledige i 1. kvartal 2006.

Salgs- og serviceyrker er mest vanlig

Salgs- og serviceyrker er de vanligste yrkene både blant ikke-vestlige innvandrerkvinner og blant kvinner i befolkningen i alt. Mer enn hver tredje sysselsatte kvinne har et slikt yrke. Selv om salgs- og serviceyrker også er vanlig blant mennene, har 16 prosentpoeng færre menn et slikt yrke. Færre ikke-vestlige innvandrerkvinner enn kvinner i hele befolkningen har høyskole- eller akademiske yrker, lederyrker eller kontoryrker, mens flere er håndverkere, operatører eller sjåfører. Den største forskjellen i forhold til kvinner i hele befolkningen finner vi i kategorien "andre yrker", som for det meste omfatter ufaglærte yrker. Yrkesopplysningene omfatter alle ansatte i privat og statlig sektor unntatt helseforetakene (dvs. sykehusene). Ansatte i bedrifter innenfor kommunal og fylkeskommunal sektor inngår heller ikke i statistikken. Dette gjelder også de i kommunal forvaltning.

Innvandrerkvinner har lavere inntekter

Ikke-vestlige innvandrerkvinner har lave inntekter, sett i forhold til kvinner og menn fra vestlige land og i forhold til menn med ikke-vestlig landbakgrunn. Det er imidlertid et klart skille mellom de ulike innvandrergruppene. Kvinner fra Øst-Europa, Asia, Afrika, Mellom- og Sør-Amerika og Tyrkia kommer ut med langt lavere samlet inntekt enn innvandrerkvinner fra Vest- Europa, Nord-Amerika og Oseania.

Som figur 6 viser, gir landbakgrunn store utslag når vi sammenligner yrkesinntekten blant førstegenerasjons innvandrerkvinner med yrkesinntekten blant jevnaldrende kvinner uten innvandrerbakgrunn. Kvinner mellom 35 og 44 år fra land som India, Bosnia-Hercegovina og Polen ligger ikke langt unna inntektsnivået blant kvinner uten innvandrerbakgrunn. I den andre enden av skalaen finner vi land som Somalia, Pakistan og Tyrkia. For mer om innvandrerkvinners inntektsnivå, se Sandnes 2005.

Lav valgdeltakelse

Valgdeltakelsen blant innvandrerkvinner, som blant innvandrermenn, ligger langt lavere enn blant kvinner og menn i befolkningen i alt. I 2005 stemte 78 prosent av alle stemmeberettigede kvinner mot 50 prosent av stemmeberettigede kvinner med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn. Ikke-vestlige innvandrerkvinner hadde 2 prosentpoeng høyere valgdeltakelse enn ikke-vestlige innvandrermenn. Den samme forskjellen fant vi også i 2001 og i 1997. I bare to ikke-vestlige landgrupper, India og Pakistan, har menn hatt høyere valgdeltakelse enn kvinner ved de tre stortingsvalgene vi har tall fra. Som ved tidligere stortingsvalg var valgdeltakelsen blant innvandrere med vestlig bakgrunn identisk for kvinner og menn. Kvinner fra Sri Lanka hadde høyest valgdeltakelse blant de ikke-vestlige innvandrerkvinnene, 9 prosentpoeng lavere enn valgdeltakelsen blant kvinner i alt (Aalandslid 2006).

Referanser

Byberg, Ingvild Hauge (2002): Immigrant women in Norway. A summary of findings on demography, education, labour and income, Rapporter 2002/23, Statistisk sentralbyrå.

Daugstad, Gunnlaug (2006): Hvem gifter innvandrere i Norge seg med? Kommer i Samfunnsspeilet 4/2006, Statistisk sentralbyrå.

Daugstad, Gunnlaug (kommende): Grenseløs kjærlighet? Ekteskapsmønstre og familieinnvandring i det flerkulturelle Norge, Rapporter; Statistisk sentralbyrå

Henriksen, Kristin (2006): Studievalg i innvandrerbefolkningen. Bak apotekdisken, ikke foran tavla. Kommer i Samfunnsspeilet 4/2006, Statistisk sentralbyrå.

Sandnes, Toril (2005): Fordelingen av økonomiske ressurser mellom kvinner og menn. Inntekt, sysselsetting og tidsbruk. Rapporter 2005/35, Statistisk sentralbyrå.

Aalandslid, Vebjørn (2006): Valgdeltakelsen blant norske statsborgere med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn ved Stortingsvalget 2006. Rapporter 2006/23, Statistisk sentralbyrå, Oslo-Kongsvinger.