Hvilke fedre har lite eller ingen kontakt med barna når foreldrene bor hver for seg?

Om lag halvparten av fedrene som ikke er registrert bosatt sammen med barna, har samvær med barna minst ti dager i måneden. To prosent av fedrene har ikke sett barnet siden samlivsbruddet eller fødselen. Når foreldrene ikke har bodd sammen tidligere og når det er store konflikter mellom dem, er sjansen mindre for at far og barn har månedlig kontakt enn når foreldrene har bodd sammen tidligere og når det ikke er konflikter mellom dem.

Rapporten «Hvilke fedre har lite eller ingen kontakt med barna når foreldrene bor hver for seg?», skrevet at forskerne Jan Lyngstad og Kenneth Aarskaug Wiik i Statistisk sentralbyrå og Ragni Hege Kitterød og Hilde Lidén på Institutt for samfunnsforskning, analyserer data om fedre som ikke bor sammen med barnas mor. Rapporten viser hvilke av disse fedrene som har liten kontakt med barna sine. I tillegg gir den en oversikt over hvor mange av fedrene som har mye kontakt.

Analysene er basert på «Undersøkelsen om samvær og bosted 2012» gjennomført av Statistisk sentral¬byrå. I undersøkelsen er både foreldre som er registrert bosatt sammen med barnet (bostedsforeldre) og foreldre som ikke er registrert bosatt sammen med barnet (samværsforeldre) blitt intervjuet. I de fleste tilfellene er barnet registrert bosatt hos mor.

12 prosent av fedrene har, i følge fedrene selv, ikke samvær med barna en vanlig måned

To prosent av samværsfedrene, det vil si fedre som ikke er registrert bosatt sammen med barnet, har ifølge dem selv, ikke sett barnet siden samlivsbruddet eller barnets fødsel. 12 prosent har ikke samvær med barnet en vanlig måned. I mange tilfeller hvor det er lite samvær i det daglige, har fedrene annen type kontakt med barna sine. Kun tre prosent av fedrene har verken månedlig samvær med barna eller kontakt per telefon, sosiale media, epost o.l. siste måned. Blant fedre som bor langt fra barna sine, har 29 prosent samvær i ferier, men ikke månedlig samvær.

Basert på svarene fra bostedsmødrene, det vil si mødre som er registrert bosatt sammen med barnet, finner forskerne en noe høyere andel fedre med lite samvær enn svarene fra fedrene selv gir. Ifølge mødrene har for eksempel 21 prosent av samværs¬fedrene ikke samvær med barna en vanlig måned.

Kort utdanning, dårlig helse og mye konflikter blant foreldrene preger fedre som ser barna lite

Tilbøyeligheten til ikke å ha månedlig samvær med barnet og til ikke å ha samvær i ferier er størst blant de fedrene som bor lengst unna barna sine, der foreldrerelasjonen er preget av konflikt og i de tilfellene der foreldrene ikke har bodd sammen.

Blant dem som har bodd sammen og som nå bor nær hverandre (maksimum én times reisetid), er sjansen for lite samvær større blant foreldre med grunnskole, dårlig helse, høy grad av konflikt og der mor tok seg mest av barna da de bodde sammen, enn blant foreldre med lengre utdanning, god helse, ingen konflikt dem imellom og der far i større grad deltok i omsorgen for barna før bruddet med barnas mor.

Analysene av bostedsmødrenes svar tyder også på at det er større sjanse for lite månedlig samvær med far og lite feriesamvær når foreldrene har ett barn felles enn når de har flere, når barnet er i alderen 15-17 år, enn når det er under ti år, og når samlivet mellom foreldrene har vært kort.

Halvparten av fedrene har mye samvær

Langt flere samværsfedre har mye samvær enn lite. Om lag halvparten av fedrene (52 prosent) har minst ti dager månedlig samvær. Om lag én av tre fedre (35 prosent) har vært sammen med barnet i minst fire ferier det siste året, mens 22 prosent også har minst ti dager månedlig samvær i tillegg til fire ferier sammen med barnet. Bostedsmødrenes svar viser en noe lavere andel samværsfedre med mye feriesamvær med barna sine enn svarene fra samværsfedrene selv gir.