Hvilke samværsfedre har lite kontakt med barna sine?

Det er en viktig målsetting i norsk familiepolitikk at fedre skal ha en aktiv rolle i barnas liv. Dette gjelder også fedre som ikke bor sammen med barna til daglig. De fleste samværsfedre i Norge har mye kontakt med barna sine, men noen få har lite kontakt. Det er ingen enighet i litteraturen på området om hva som skal regnes som lite kontakt i denne sammenheng. I denne rapporten vises hvor mange samværsfedre som har lite kontakt med barna, basert på elleve forskjellige mål for lite kontakt. Gjennom bivariate og multivariate analyser vises også hvilke grupper av fedre som oftere enn andre har lite kontakt. Analysene er basert på Undersøkelsen om samvær og bidrag 2004, og målene for lite kontakt tar utgangpunkt i samværsfedrenes opplysninger.

Det var 3 prosent av samværsfedrene som ikke hadde sett barnet i det hele tatt etter bruddet med barnets mor. 5 prosent hadde ikke sett barnet i løpet av det siste året, og 17 prosent hadde ikke sett barnet den siste måneden. 23 prosent av fedrene hadde ikke tilbrakt noen netter sammen med barnet den siste måneden. Det var altså 6 prosent som kun hadde vært sammen med barnet på dagtid. Totalt 33 prosent hadde sett barnet maksimum fem dager i løpet av den siste måneden. Fem samværsdager er forholdsvis mye, men likevel mindre enn hva som gjerne har vært regnet som en "vanlig samværsordning". 10 prosent av fedrene hadde hatt kontakt med barnet per telefon eller e-post siste måned, men ikke hatt personlig kontakt. 6 prosent hadde verken hatt personlig kontakt eller telefonkontakt. 8 prosent hadde ikke vært sammen med barnet i noen ferier det siste året, og 14 prosent hadde hatt maksimum én ferie med barnet, dvs. at de enten ikke hadde hatt feriesamvær, eller samvær i kun én ferie. 11 prosent hadde vært sammen med barnet i ferier, men ikke siste måned, mens det motsatte var tilfellet for kun 1 prosent av fedrene.

Samværsfedre med lav inntekt har oftere lite kontakt med barna enn fedre med høyere inntekt. Det er særlig fedrene med lavest inntekt som skiller seg ut. Aller minst samvær finner vi når også barnets mor har lav inntekt. Uavhengig av inntektens størrelse er det ellers en viss tendens til at fedre med forholdsvis kort utdanning oftere har lite kontakt med barnet enn fedre med lengre utdanning. Dette gjelder for samvær både i det daglige og i ferier. Mors utdanningsnivå har ingen klar betydning. Videre har fedre med nedsatt helse oftere lite kontakt med barnet i det daglige enn fedre med god helse. Også mors helse spiller inn, slik at far oftere har lite kontakt med barnet når mor har nedsatt helse, enn når hun har god helse. Foreldrenes helse har imidlertid ingen betydning for kontakt i ferier.

Fedre med store barn har oftere lite samvær med barna enn fedre med mindre barn, men dette gjelder i første rekke samvær i det daglige, og ikke i ferier. Videre har fedre som ikke bodde sammen med barnets mor før bruddet, oftere lite kontakt med barna enn dem som bodde sammen med barnets mor. Det er også mindre kontakt mellom far og barn når begge barnets foreldre inngår i flere bidragsrelasjoner, enn når ingen, eller kun én av dem, har flere bidragsrelasjoner. Lang reisetid mellom far og barn innebærer ofte lite samvær i det daglige, men har mindre betydning for samvær i ferier og for telefon- og e-postkontakt. Videre er det slik at fedre som beskriver forholdet til barnets mor som svært konfliktfylt, langt oftere enn andre fedre har lite kontakt med barnet både i det daglige og i ferier. Mors konfliktopplevelse har ingen betydning. Vi kjenner ikke tidsrekkefølgen av begivenhetene og vet derfor ikke om lite samvær er opphav til konfliktene eller en følge av dem.

Det er ingen klar sammenheng mellom foreldrenes nåværende husholdningssituasjon, og andelen fedre med lite kontakt med barna. Heller ikke tiden som er gått siden bruddet mellom foreldrene, eller antallet barn som foreldrene har sammen, har noen klar betydning når vi tar hensyn til forskjeller på andre områder.

Prosjektstøtte: Barne- og likestillingsdepartement