Hvor likestilte er vi?

Det siste kapittelet i publikasjonen "Kvinner og menn i Norge 2000" er viet en indeks over likestillingen i kommunene i Norge.

I perioden 1980 til 1998 gikk andelen kvinner som er yrkesaktive opp for alle aldersgrupper, utenom dem over 65 år. For menn har utviklingen vært noe annerledes. For de fleste aldersgruppene over 30 år har det vært en svak nedgang i yrkesaktiviteten, og for menn over 60 år har nedgangen vært markert. Forskjellen i yrkesaktivitet mellom kvinner og menn ble i samme periode redusert fra 28 prosentpoeng i 1980 til 11 prosentpoeng i 1998 (87 prosent for menn og 76 prosent for kvinner).

Lønnet arbeid: I perioden 1980 til 1998 gikk andelen kvinner som er yrkesaktive opp for alle aldersgrupper, utenom dem over 65 år. For menn har utviklingen vært noe annerledes. For de fleste aldersgruppene over 30 år har det vært en svak nedgang i yrkesaktiviteten, og for menn over 60 år har nedgangen vært markert. Forskjellen i yrkesaktivitet mellom kvinner og menn ble i samme periode redusert fra 28 prosentpoeng i 1980 til 11 prosentpoeng i 1998 (87 prosent for menn og 76 prosent for kvinner). Samtidig er det slik at menn deltar ca. 8 timer mer hver uke i arbeidslivet enn kvinner, og det er fortsatt en mye større andel kvinner enn menn som jobber deltid.

Inntekt og lønn: Det er fortsatt menn som har de høyeste inntektene. Omtrent sju av ti kvinner hadde i 1998 en bruttoinntekt på under 200 000 kroner. For menn gjaldt dette for fire av ti. Av dem med høyest bruttoinntekt, de med over 1 million kroner, var andelen menn ti ganger høyere enn andelen kvinner. Både kvinner og menn når en inntektsstopp i aldersgruppen 45-54 år. De kvinnene som tjener mest (35-54 år) tjener likevel bare omtrent tre firedeler av gjennomsnittet for alle menn. Tilsvarende gruppe for menn tjener omtrent 30 prosent mer enn gjennomsnittet for alle menn.

Makt og innflytelse: Innenfor det politiske systemet i Norge er det på fylkestingene at det er best kvinnerepresentasjon. Der var det i 1999 42 prosent kvinner. På Stortinget var det i samme periode 36 prosent kvinner og i kommunestyrene var det 34 prosent kvinner. I næringslivet har ikke kvinnene fått samme innpass som i det politiske liv. Omtrent hver tjuende toppleder i NHO-bedrifter er en kvinne. I ledersjiktet under toppledelsen er det en litt større andel kvinner, omtrent en av ti. Andelen kvinner i såkalte rekrutteringsstillinger er enda litt høyere, men fortsatt såpass lav som en av fem. Det er således et rekrutteringsgrunnlag for å høyne andelen kvinner i toppledelsen i NHO-bedrifter, men det er fortsatt er langt stykke fram til full likestilling.

Utdanning: I 1980 hadde 10 prosent av kvinnene og 14 prosent av mennene høyere utdanning. I 1998 var denne forskjellen så godt som utjevnet, 22 prosent av kvinnene og 23 prosent av mennene hadde høyere utdanning. Men fortsatt var det litt flere kvinner enn menn som ikke hadde noe utdanning etter avsluttet grunnskole, 26 prosent kvinner mot 21 prosent menn. Yngre mennesker har vesentlig mer utdanning enn eldre, og blant de yngste er det kvinnene som har mest. Dette ser ut til å fortsette. 32 prosent av kvinner i alderen 19-24 år studerte i 1998 ved en høyskole eller et universitet, mens andelen for menn lå på 23 prosent.

Helse: Det er små kjønnsforskjeller i vurdering av egen helse. 81 prosent av mennene og 77 prosent av kvinnene vurderte i 1995 sin egen helse som god eller meget god. Likevel er kvinner i større grad enn menn plaget av smerter. Hver fjerde yrkesaktive kvinne er mye plaget av smerte, mens dette gjelder for hver femte mann. Når det gjelder dødelighet, er den størst for menn. Hjerte- og karsykdommer var den viktigste dødsårsaken i 1996, og for menn lå dødeligheten av denne typen sykdommer på 560 per 100 000 innbyggere, mot 330 for kvinner.

Vold og kriminalitet: Det er ingen overraskelse at det er flest menn som begår lovbrudd. Omtrent fire av fem som ble siktet for et lovbrudd i 1998 var menn. Men andelen kvinner blant de siktede har økt de siste årene, og aldri tidligere har så mange kvinner blitt siktet som i 1998. Da ble 11 500 kvinner siktet for ett eller flere lovbrudd. Kvinner blir gjennomsnittlig siktet for mindre grove lovbrudd enn menn. Særlig stor kjønnsforskjell er det når det gjelder volds- og sedelighetsforbrytelser. Svært får kvinner siktes for sedelighetskriminalitet.

Mer om publikasjonen: Det er lagt vekt på å presentere et bredt spekter av statistikk fordelt på kjønn, men også på annen statistikk som sier noe om rammevilkårene til kvinner og menn i Norge. Med rammevilkår menes for eksempel barnehagedekning og eldreomsorg. Først og fremst gir publikasjonen en oversikt over forskjeller og likheter mellom kvinner og menn i dag, men det er også lagt vekt på å framstille tidsserier som sier noe om utviklingen over tid. I noen sammenhenger blir det regionale bildet trukket inn gjennom fylkesfordelte tall, og det blir også i noen tilfeller gitt tall for ulike innvandrergrupper.

De ti første kapitlene tar for seg ti ulike samfunnsområder. I kapittel 1 og 2 skisseres opp forskjeller og likheter mellom kvinner og menn når det gjelder befolkningssammensetning og -utvikling og hvordan vi organiserer våre liv i familier og samliv. Kapittel 3 tar for seg omsorg, både for barn og eldre. Et eget kapittel er viet helsetilstanden til kvinner og menn (kapittel 4). Utdanning (kapittel 5) er svært viktig område for likestilling, da det både er et gode i seg selv og ofte inngangsbilletten til andre viktige samfunnsområder som arbeidsmarkedet og det politiske liv. Kvinners og menns tilknytning til arbeidslivet blir gjennomgått i kapittel 6, og forskjeller på kvinner og menn når det gjelder lønn og inntekt i kapittel 7. Kapittel 8 tar for seg hvordan det står til med likestillingen i forhold til tilgang på ulike maktposisjoner i det norske samfunnet. Både det politiske liv og høyere stillinger i næringslivet blir gjennomgått. Kapittel 9 tar for seg sosial kontakt og hvilke fritidsaktiviteter kvinner og menn driver med. Det siste temakapittelet er viet vold og kriminalitet. Det viser forskjeller mellom kvinner og menn som både offer for og utøver av vold og kriminalitet.

Det siste kapittelet i publikasjonen (kapittel 11) er viet en indeks over likestillingen i kommunene i Norge. Likestillingsindeksen sammenligner hvordan det står til med likestillingen i alle landets kommuner. Bakerst i publikasjonen er det lagt ved en rekke tabeller som sammenligner likestillingen i Norge med andre land i Europa og Nord-Amerika.

Se også: Fakta om likestilling