Hvorfor faller fruktbarheten i Norge?

I to artikler i Økonomiske analyser 4/2015 blir dette belyst i mer detalj:

• Hvorfor faller fruktbarheten i Norge?
• Hvem velger å få (flere) barn?

Det er for tidlig å si om disse endringene vil føre til et generelt lavere fruktbarhetsnivå fremover. Preferansen for to barn, som av mange antas å være en viktig årsak til at den norske fruktbarheten er relativt høy, ser ikke ut til å være svekket over tid. Hvis førstefødselsratene stabiliserer seg igjen blant kvinner i 20-årene og går opp blant dem i 30-årene de kommende årene, vil nedgangen vi nå ser ikke føre til en markant endring i fruktbarhetsnivået.

Lengre utdanningsløp gjør at mange utsetter å få barn

At mange utsetter å få barn, henger sammen med at stadig flere tar høyere utdanning. I dag er over halvparten av alle kvinner tidlig i 20-årene under utdanning. Kombinasjonen av lengre utdanningsløp og lavere fruktbarhet blant kvinner under utdanning vil sannsynligvis fortsette å bidra til en forskyvning av fruktbarhet til høyere aldersgrupper. Hittil har kvinner som tar høyere utdanning, «hentet inn» nesten hele den fruktbarhetsutsettelsen som en lang studietid ofte innebærer og fått barn på et senere tidspunkt. I den grad det er politisk bekymring knyttet til lavere fruktbarhet, kan studenter som relativt sett mottar mindre omfattende velferdsordninger i tilknytning til foreldreskap og som har synkende fruktbarhet, være en mulig gruppe å se nærmere på.

Færre fødsler etter finanskrisen

Nedgangen i fruktbarheten kom i kjølvannet av finanskrisen i 2007, og vi kan ikke utelukke at dette har bidratt til utsettelsene av foreldreskap vi har observert de siste årene. Selv om andelen arbeidsledige var relativt lav de første årene etter finanskrisen, kan diskusjoner om en økonomisk krise ha ført til en økende usikkerhet blant unge voksne. Å utsette en langsiktig beslutning, som for eksempel familiedanning, kan være en strategi i en usikker livssituasjon.

Mange ønsker å etablere seg i arbeidslivet før de får barn

For mange vil det være viktig å få et fotfeste i arbeidslivet før de får barn. For noen kan dette være knyttet til å opparbeide seg erfaring og kompetanse innenfor sitt fagfelt, mens det for andre kan være knyttet til arbeidsforhold og utsiktene for å ha en jobb de kan komme tilbake til etter en foreldrepermisjon. Noen typer jobber er mer påvirket av økonomiske konjunkturer, og muligheten for å få et fotfeste i arbeidslivet kan således forventes å styres noe ulikt av økonomiske opp- og nedgangstider i ulike typer yrker og sektorer. For å forstå hvorfor stadig flere venter med å få barn, vil mer kunnskap om hva som skjer i overgangen mellom studier og ulike typer arbeidsforhold være viktig.

Færre velger å få mer enn to barn

Selv om velferdspolitikken i Norge støtter yrkesaktive foreldre, kan opplevelse av «tidsklemme» mellom jobb og familie være en underliggende årsak for at færre par velger å få mer enn to barn. For noen kan det være forhold i arbeidslivet som gjør det vanskelig å kombinere store barneflokker med en yrkeskarriere. Det kan også være at kvinner i dag, med lange utdannelser, har høyere forventninger og ambisjoner til sine yrkeskarrierer som de ikke opplever lar seg kombinere med store barneflokker. En interessant gruppe er kvinner med utdanning rettet mot kvinnedominerte yrker i offentlig sektor, som læreryrker eller pleie- og omsorgsyrker. Selv om disse kvinnene fortsatt har høyest fruktbarhet sammenlignet med andre kvinner, kunne vi observere en markant nedgang i fruktbarheten i denne gruppen. Mange kvinner i disse utdanningsgruppene, som for eksempel sykepleiere, har tradisjonelt jobbet mye deltid. I hvilken grad prioritering av fulltidsarbeid versus deltidsarbeid påvirker den vedvarende nedgangen i tredjefødsler bør undersøkes nærmere.